Bokelskere.no

Litt usikker om de burde bli 20... kunne kanskje vært litt yngre. Men supert med film! Tror dette blir bra :D

Nekrofil Reisehåndbok =)Egentlig morsom tittel (på en måte), men litt misvisende

Jeg likte virkelig ikke denne boka! Syntes den var grei i begynnelsen, men så ble den bare dårligere. Hovedpersonene blir framstilt som perfekte, og det nevnes ikke særlig mange feil om dem. Det ble umulig å føle med dem. Prøvde å lese toeren, men ga opp.

vel, den var ganske grei. Historien var i seg selv bra, men ble litt kjedelig fortalt. Ble heller ikke så godt kjent med karakterene, men det blir vi kanskje senere. Enig i det noen sier om at den er for filmatisk, så håper de neste bøkene blir bedre. Har i hvert fall fått for meg at det er en serie.

Eg tykkjer eigentleg at eg fekk mest ut av boka som eit tidsbilete frå barokken i Spania. Dessutan tek eg sikkert mange fleire referansar, eg trong nemleg ikkje lesa langt i den neste boka eg byrja på før Quijote vart nemnd!

Takk for tipset! The Wise Man's Fear har eg også gleda meg til å lese, håpar berre at den helde samme nivå som forgjengaren.. =)

Høyres bra ut. Den utgåva eg las hadde valt å vere tru mot teksten sitt opphav, dermed var det ingenting som ikkje stemte (nåja), men desto fleire hol. Får satse på at det dukkar opp fleire fragmenter med tida.

Heltar og hendingar (klarte først å lese hedningar) frå svunne tider er ikkje feil! Eg har så smått byrja å setje meg inn i keltisk og gamal amerikansk tru og kultur, ja også opplever eg sjølvsagt mad men nostalgi..

(La merke til at du gjekk over til nynorsk ;) )

Fin omtale du har skrive Anja. Du likte den norske omsettjinga, ja? Sjølv har eg berre lese den på engelsk, men det byrjar å verte ei stund sidan så kanskje eg skal prøve meg på nytt.

Eg er einig med deg i at det mest interessante med eposet er dei mange likskapane mellom den gamle mesopotanske gudetrua, og nyare trusretningar.

Einaste problemet med eposet er dei manglande fragmentdelane. Sørgeleg at dei ikkje er avdekka endå.

Det var godt å høyre. Eg har lese teikneseriane som tek for seg handlinga før 1 bok, og synes heile konseptet verkar svært spennande - trur eg får prøve meg på King igjen, berre synd eg har så lang leseliste...

Eg har byrja på den serien 2-3 gongar, men klarer ikkje heilt å la meg rive med. Vert serien betre etterkvart?

"A song of ice and fire" av George R.R. Martin er den bokserien eg likar best nett no (no er det berre litt over ein månad til tv-serien byrjar!!)

Når det kjem til teikneserieroman-seriar har eg mange favorittar: Sandman, Preacher, Fables, Bone, Y - the last man og Elfquest.

Eg tenkte først at seriøs litteratur kunne definerast som litteratur som ikkje er populærlitteratur. Seriøs litteratur vil då altså vere bøker som ikkje er meint for alle, men berre for ein liten "elite". Men dette vert vel kanskje litt snevert.

Uansett så er eg einig med deg i at ein ikkje bør vere så oppteken av å lese det andre meinar er "stor" eller "viktig" litteratur. Skjønnlitterær lesing bør først og fremst vere noko ein gjer fordi ein likar det. Ikkje som ein måte for å snobbe opp sjølvbilete.

Tja, kanskje du kan prøve deg på "sagaen om Darren Shan" av Darren Shan. Det er ein vampyrserie på 12 bøker. Bøkene er vel hovudsakeleg skrive for ungdom, men burde passe som god underhaldning for dei fleste som er glade i fantasy.

Alle bøkene finnes også som lydbok (på norsk). Den første boka er også filmatisert.

Å ja. Jeg er bare så vidt i starten av boka, men er helt bergtatt.

Jeg kjenner på meg at jeg bare må ha et lesebrett etterhvert. Men jeg beveger meg ut i helt ukjent territorium og trenger hjelp av mer erfarne bokelskere... Hvilket er best? Hva bør man tenke på når man kjøper? Og hvor er det billigst?

Er så enig! Har bare kommet til nr 9 (holder meg til de norske utgavene), men gleder meg til fortsettelsen!

Hm. Jeg anser meg selv som en humoristisk person, men denne treffer meg overhodet ikke. Irriterer meg over skrivestilen og har ikke vært i nærheten av å glise. Uff, kjenner jeg nærmer meg sur gammal kjerring her...

Ukjent og ukjent... Jeg er i alle fall veldig glad i "Minst" av Arne Berggren. En lun og morsom og fin lese sammen-bok.

Eg må innrømme at noko av det eg likar best med Staalesens Veum-bøker er desse metaforane du snakkar om. Ja, dei kan både vere svært så svulstige og pompøse, men eg synes dei gjev bøkene kraft, samstundes som det er eit flott særpreg. Og kvifor spare på latteren? Eg trur mange av metaforane i bøkene er meint som humoristiske innspel, sjølv i "upassande" situasjonar.