I blant resonnerer enkelte linjer, men som helhet treffer ikke denne meg. Den får meg ikke til å føle og den får meg ikke til å tenke. Da er det ikke så mye igjen.
Erlend Rødal Vikhagen om The Carter of 'La Providence' (Inspector Maigret) av Georges Simenon:
20:13, 31. januar 2022
I begynnelsen var det veldig mange båt- og kanalbeskrivelser. Mot slutten ble fokuset flyttet over på det Simenon er best på, menneskeskjebner. Da fikk terningen to øyne ekstra.
Sårt og hjerteskjærende om mennesker som vil, men som ikke får det til.
Varm og god. Spesielt fin når man også følger kalenderen på TV, men den står meget godt på egne ben.
Noveller som fanger deg inn og ikke slipper taket. Sterke historier og spennende variasjon i fortellerteknikk.
Biografien og den «praktiske» delen av boken er helt strålende. I min utgave fulgte det med et tilleggsintervju på slutten som føles urolig unødvendig. Irriterende nok til å fjerne et øye på terningen.
Bård Støre siterer Bonjour tristesse av Françoise Sagan (side 92)
16:17, 19. november 2021 1 har det som favoritt.
En gang ville jeg elske noen av hele mitt hjerte, og da skulle jeg finne veien inn til ham slik, varsomt, mykt og med skjelvende hender...
Bård Støre siterer Bonjour tristesse av Françoise Sagan (side 15)
16:19, 15. november 2021* 1 har det som favoritt.
Jeg nøler med å bruke ordet vemod, det vakre, høytidelige ordet vemod, om denne fremmede følelsen av tomhet og sødme som hjemsøker meg.
Jorid F siterer Fødselsdag av Ida Jackson (side 207)
11:00, 13. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Hvem var dette mennesket som kom ut på den andre siden av fødselen? Det var ikke rart at sønnen min var ny og fremmed her, han var jo ny og fremmed her, men jeg var blitt en fremmed, jeg også. Hvem var jeg nå?
Jorid F siterer Fødselsdag av Ida Jackson (side 126)
10:54, 13. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Og så visste jeg i margen at dette ville ha drept meg. Jeg kom ikke til å dø, men døden var her, og i et annet liv, i en annen tid, så ville jeg vært en av dem som "døde i fødsel", en bisetning, så kort, så udramatisk.
Jorid F siterer Fødselsdag av Ida Jackson (side 49)
10:51, 13. november 2021 Ingen har det som favoritt.
All gynekologi er en invasjon: de kalde hendene, hanskene, det bestemte grepet. Hender der det ikke skal være hender. All testing, alle aborter er hendelser som bekrefter svangerskapets faktum. Livmoren er åstedet. Det er ingen steder å gjemme seg når egget har festet seg. Spontanabort, provosert abort, senabort, fødsel: Alt dette er ting som skjer med og i og gjennom den gravide kroppen. Da må den gravide kroppen ha rett til å få all informasjon og ha full selvbestemmelse. Alt annet er overgrep.
Tidvis brilliant. Det er godt gjort å gjøre personlige historier objektive, men i denne ble teksten litt for oppramsende for min del.
Det er mye sannhet i god løgn og det er denne trilogien et perfekt eksempel på. N. K. Jemisin revolusjonerer sjangeren ved å bygge en kompleks verden hvor motivasjoner strekker seg lenger enn godt og ondt og ved å fortelle historier om mennesker som er like komplekse som verdenen de lever i. Det finnes ikke enkle svar og dermed ingen enkle løsninger. Det er rått og brutalt, men også fullt av kjærlighet og serien er gjennomsyrer av et ønske om å forandre verden til det bedre. Jemisin gir meg troen på at litteratur kan være med på å skape den forandringen.
Sykdom, usikkerhet, meningsforskjeller og frykt møter ønsket om å kunne finne humor i de mørkeste av tider og håpet om at vi kommer oss gjennom alt. Samlingen viser oss at selv om verden rundt oss forandrer seg, så er vi mennesker de samme og vi må dra lasset sammen.
Birth is not merely that which divides women from men: it also divides women from themselves, so that a woman's understanding of what it is to exist is profoundly changed. Another person has existed in her, and after their birth they live within the jurisdiction of her consciousness. When she is with them, she is not herself, when she is without them she is not herself, so it is as difficult to leave your children as it is to stay with them.
Jorid F siterer Hvis jeg faller av Jan Grue (side 67)
20:41, 23. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Tiden lever i språket, både for den enkelte og for fellesskapet, og da Lara sa fra om sitt foretrukne pronomen, kjente jeg alderen min. Det føltes som om språket mitt var stølt, som om stivnede muskler måtte tøyes opp og lære nye bevegelser, nye mønstre. Å anerkjenne gamle privilegier som om de var nye.
Friskt fra Nygårdshaug! Der noen av hans nyere bøker fremstår som moralske pekefingre er denne mer undrende. Det kler den.
Effektivt og spennende!
En litt for lang midt-del forløses i en spennende avslutning.
Tankevekkende. Hvorfor skal vi ta vare på naturen når vi ikke kjenner den spør forfatteren. Heldigvis gir hun meg lyst til å bli bedre kjent med den.
Sist sett
