Bokelskere.no

Les et essay om penger og og et essay om brød, få ny favloritt poet

Kharms, strålende oversatt av Thorvald Steen og Ulla Backlund, er russisk surrealisme som gjør at man forstår at surrealismen i sin tid var folkekommunikasjon og ikke sekterisk jumbo-mumbo

Om Snorre er den beste stilisten og historikeren, så er fagerskinna og morkenskinna langt mer detaljerte i utlegningene av kongenes gjøren og laden, og det er vel verdt i seg sjøl

Skal mye til å slå Snorre ja, en gang i verden måtte alle gode nordmenn lese den, those where the days...

han syns nok den blei litt lang sjøl, er korta ned i oversettelsene til fremmedspråk. Men jeg fikk litt lyst tilå bo på psykiatrisk institiusjon på færøyene med en buss i uka. Er det et godt tegn?

Det er boka si det, nyttigere får du dem ikke. Tror vi har lest høyt alt som står på strekkene oslo ryfylke, oslo trondheim (gudbrandsdalen sjølsagt) og trondheim - ryfylke ad hundre forskjellige veier. Og Olavsrosa er delt ut overalt, tro meg

For en utrolig sint mann, og så utrolig mye galt han gjorde mot sånne som meg. Men skrive kunne han, det norske sosialdemokratiets beste penn sammen med Roy Jacobsen

Feminisme i Ghana ligner mistenkelig på den i Norge - bortsett fra den lille detaljen med flerkoneri som er litt eksotisk ja

Før jeg leste denne boka trodde jeg at Biafra var en slags sultkatastrofe i Sahara et sted og at jeg ikke hadde så mange damer blant favorittforfatterne mine. Etterpå sendte jeg invitasjon til Litteraturhuset. Ingen ting er bedre enn en fortelling du forsvinner helt inn i. Og så sa hun ja, så hun kommer i november på afrikansk uke

Oj det er så lenge siden, men jeg syns å huske at jeg syns denne var i overkant såpeopera. Mye som skulle gå dårlig. Tror jeg likte Skipper Worse best av worsene, med dette må undersøkes. Ad fontes

Askildsen er en av de få minimalistiske fortellerne jeg likte da jeg var seksten og fortsatt liker. Forklaringen er åpenbar. Han skriver så usannsynlig gode bøker. Og en av de få jeg anbefaler som lydbok, fordi han lser sjøl med manende sørlandstemme som formidler hans eldre menn bedre enn min indre stemme. Og den er jo som kjent jævli god :-)

Denne åpna øynene mine for to ting. Nigeria, eller Afrika om du vil, og at det fantes en litterær kanon vi i Norge knapt hadde hørt om. I alle fall vi under femti. Jeg jobber med å få ham til Litteraturhuset, og han burde snart få en stor pris slengt etter seg fra Sverige

Skriver under på alt dette, boka vokser på seg, og sammen med Mustafa Cans "tett inntil dagene" er den noe av det beste jeg leste i fjor. Se opp på Litteraturhuset i september hvor hun møter Roy Jacobsen til samtale om sosialdemokratiet, hun skreiv doktorgraden sin om den svenske utgaven av dette, og på Kapittel hvor hun møter Per Petterson til samtale om klasse og språk. Og gjett hvem som skal lede begge samtalene?

Må lese ei bok av Duun i året omtrent. Flere gjør meg depressiv. Han er så bra at jeg får lyst til å reise i tid å konfrontere idiotene som ga Nobelprisen til Undset istedet og æreskjelle dem på det groveste.

Den eneste boka som overlevde tvangslesningen på skolen. Alt annet vi måtte leste døde, men Fred var så bra at den beseira anarkisten i meg. Herregud så bra Garborg var. Har vi hatt bedre forfattere noen gang, jeg tviler. De fire store kan bare sette seg rolig til ved hans føtter, Hamsun kan kanskje få kjemme barten hans om han lover å holde kjeften sin.

Michelets mest undervurderte krim, med noen fantastiske oversettelser av Maxim Gorkijs bok fra New York med samme navn. Helt der oppe sammen med "Hvit som snø" og "Jernkorset" når Norges beste krim gjennom tidene skal kåres

Er dette ei bra bok? Utvilsomt. Er Dahl en god forfatter? Utvilsomt. Er det å skrive en moderne eksistensiell roman inn i ramma av en nitidig korrekt historisk roman vellykka? I bokas beste partier, er det det, og da gjør Dahl ting jeg ikke har sett noen få til på norsk før. Særlig mot slutten, når han har skrevet av seg Collett og Welhaven, fungerer boka på alle måter. I bok som burde vært diskutert mer, men dessverre var ikke kritikken istand til å si så mye mer enn hva den handla om

Tore Renbergs beste bok. Smertefull fortelling om en kjernefamilie som rives opp av en alkoholisert far. Familiens sammenbrudd har vært et ledetema gjennom hele Renbergs forfatterskap fram til denne boka, her skriver han det ut i sin fulle, grusomme bredde for første gang. Her har han både språk til å gjøre Orheimenes følelser til våre, og mot til å skrive det som en direkte episk fortelling hvor de faktiske hendelsene ikke lenger overlates til vår motvillige fantasi, men står fram og jager oss gjennom sidene. Ei bok som sitter lengre enn Manne som elsket Yngve, men skrevet med den samme intensiteten. Anbefales

Beklager Tore, begynte igjen i kveld. Det er fortsatt helt utrolig kult. Og siden jeg i motsetning til deg alltid har likt litterær surrealisme godt, tror jeg du får kose deg aleine på Ikea og høyfjellet.

Fløgstads enorme comeback. Kan ikke for det, det er Fløgstad og Solstad for meg. Kombinasjonen av Sauda, global kapitalisme, klassekulturskiller er uslåelig.