Bokelskere.no

Forholdet vårt startet i bagasjerommet på en Volvo 245, for så å forflytte seg til en leilighet på 245 kvadratmeter bak Slottet.

Sammen med en bjørneforsker kom jeg over både et hi, gravd ut under en fururot, og beinrestene etter et elgkadaver. Forskeren fortalte meg at bjørnen, nei, den er ikke farlig. Stå rolig, nyt synet, og trekk deg fredelig tilbake, var hans råd. Eller gjør som en kollega av ham gjorde da hun kom over en bjørn på blåbærtur: Syng en finsk folkevise - da stikker den.

Det var derfor litt overraskende for min del da jeg leste Naturpanelets rapport, som slår fast at overutnyttelse av arter - hovedsaklig gjennom høsting og jakt - er en av de største årsakene til naturtap globalt. (...)
Det finnes mange arter som sjelden assosieres med matauk, som blir skutt hvert år. I jaktsesongen 2022-2023 ble det, for eksempel, felt 1180 ekorn, nærmere 3000 troster og over 4000 nøtteskriker, viser tall fra SSB. I samme sesong ble rødrevens bestand redusert med nesten 20 000, beveren ble redusert med 1330 individer, og over 14 000 harer - som er kategorisert som "nesten truet" - ble også skutt.
Samtidig opplever vi at rypetallene er så lave at det i mange fellesområder er innført jaktforbud de siste årene. Jeg har snakket med rypejegere som gjør det de kan for å ta livet av flest mulig rødrev og kråkefugler for slik å beskytte rypebestanden - slik at de i sin tur selv kan skyte rypene. Dette skyte-for-å-skyte-paradokset er tydelig: I et forsøk på å redde en art vi verdsetter, øker vi presset på andre arter i håp om å balansere et skjørt økosystem med geværløpet. Men vi kan ikke skyte oss til biologisk mangfold.

Rovdyr som ulv holdes på et kritisk truet niva. Denne politikken skaper dårlige livsvilkår og gjør det vanskelig for bestandene å klare å vokse seg ut av innavlsproblematikken. (...) Vi skal på den ene siden ha ulv her i landet, men på den andre siden skal vi ikke gi ulvene de livsvilkårene de trenger for langsiktig overlevelse. Det er som å være for bevaring og for desimering av truede dyr samtidig. En slik politikk handler ikke først og fremst om å sikre en gunstig bevaringsstatus for ulv, eller sørge for å få populasjonen opp på et nivå hvor arten ikke lenger er kritisk truet - det er kun snakk om å forhindre total utryddelse av ulven. Dette kan ikke forsvares ut fra et etisk perspektiv. Som selvutnevnte forvaltere av naturen har vi et ansvar for å sørge for at alle arter har gode livsbetingelser, og ikke utelukkende ivareta artene som vi finner praktiske og problemfrie for oss.

Motsetningsforholdet er likevel åpenbart når vi både skal være i verdenstoppen i petroleumsproduksjon og i det grønne skiftet samtidig. (...)
Det synes som om begrepet "det grønne skiftet" må assosieres med vårt umettelige behov for økt produksjon av alt, i en hastighet uten sidestykke: mer energi, flere mineraler og metaller, ny teknologi og industri. Samtidig blir redusert forbruk neglisjert. Denne metoden er dømt til å feile.
I den nylige Nature-rapporten "Diverse values of nature for sustainability" argumenterer forskerne kraftig mot en ren markedsbasert verdisetting av natur for å adressere natur- og klimakrisen. Det er det ensidige søkelyset på økonomisk vekst og kortsiktige gevinster som har ført oss inn i både klima- og miljøkrisen og den pågående masseutryddelsen av arter. Vi forbruker i dag nesten dobbelt så mange av jordas ressurser som i 1980-årene. På grunn av ødeleggelsen av naturen lider 3,2 milliarder mennesker. Forfatterne av rapporten argumenterer for at det må på plass en radikal endring i tilnærming, hvor natur og klima ikke alltid blir ofret til fordel for profitt. Forskerne slår fast at det er essensielt at beslutningstakere vurderer mer enn bare markedsverdier. Også naturens bidrag til våre sosiale, kulturelle og åndelige liv må reflekteres i de politiske og økonomiske beslutningene. Vi må bort fra kortsiktig økonomisk gevinst som hoveddrivkraft bak beslutningene vi tar. (...)
I vår iver etter å bygge oss ut av klimakrisen, er det lett å glemme at det er vi som har svekket naturens evne til å stå imot klimaendringene. Det har vi gjort nettopp ved å bygge ned, endre og overutnytte naturen.

En annen snøffelaktig noksagt han heller ikke hadde hørt noe fra i løpet av sommeren, var Langeland - annet enn en kryptisk svarmail fra forlaget om at forfatteren "trengte skrivero". Men greit nok, Den Høyvelbårne Forfatter kunne med glede ro like til fiskeskjær for Christians vedkommende. Og dess mer ro, desto mindre sannsynlig var det at han rakk leveringsfristen.