Bjørg L. siterer Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten (side 167)
20:14, 15. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
Kari Aga Han sa noko fint til meg ein gong, eg måtte skrive det opp, han sa at dette livet er som eit plagg, det vakre finst på utsida, men varmen finst inni.
Bjørg L. siterer Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten (side 123)
20:12, 15. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
For byfolk var fjorden ein illusjon, eit rekreasjonsområde, ein stad som knapt eksisterte før dei sette seg i bilen fredag ettermiddag, og som dei forlet igjen søndag kveld for å returnere til liv der dei resten av veka skrytte av naturen og roa og det enkle livet.
Bjørg L. siterer Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten (side 123)
20:08, 15. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
Dei nye husa var reist på høgder og toppar og knausar, dei stakk liksom hovudet opp og ropte. Her er eg! Her borte! Sjå på meg! Dei gamle husa låg i dumpar og søkk, i viker og skuggar, folk ville beskytte husa mot vinden og regnet, redde dei frå tida og forvitringa, dei husa var bygd med ein kunnskap om denne delen av verda, som ein bare kan tileigne seg ved å vere her, ved å bli verande her.
Bjørg L. siterer Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten (side 74)
20:03, 15. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
Han har lært at kvar einaste dag treffer lyset fjorden på ein ny måte, sjøen kan vere lys og gråaktig, eller sjøen kan mørkne ein vinterdag, bli svart som heimebrygga øl, ein morgon etsar sola seg inn i landskapet, får fjorden til å sjå ut som om han er av lettmetall, og ein augustmorgon blir himmelen lat og tilfreds mens sjøen får ei seig ro, ein januardag kan vinden piske og snitte kvite striper i ei tjukk vassflate, no og då blir sjøen irritert, han kastar opp skum og grøn galle. Men det skjer aldri på same vis, den same dagen kjem aldri to gongar.
Ellen E. Martol som svar til Monica Johansen :
09:36, 15. juli 2024 Diskusjon: Ellen E. Martol om Den utrolige reisen av Sheila Burnford av Sheila Burnford
Takk for tipset! Jeg har ikke den tilgjengelig, men jeg kom på at jeg har en rekke arvede, gamle og slitte utgaver av bøkene til Mikkjel Fønhus, og jeg tror sannelig jeg skal prøve meg på en av dem!
Roger Martinsen siterer Usynlige hender av Stig Sæterbakken
05:16, 15. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
"To som starter med å få frem det beste i hverandre," sa hun, "og slutter med å få frem det verste."
Det har vært litt tunge tider i det siste, og jeg følte akutt behov for å ha noe hyggelig å lese på. Inspirert av Disney-filmen fra 1993 basert på denne boken, fant jeg ut at jeg hadde lyst til å lese den igjen, - også for å sjekke hvor store friheter filmskaperne hadde tatt seg.
Jeg fikk denne boken da jeg var 13 år, og jeg elsket den, - den ble lest mange ganger i løpet av ungdomstiden. Dette var den første utgaven fra 1962, og jeg så på den som den første «voksenboken» min, - helt uten bilder, selv ikke på forsiden (bare på et papiromslag, som er forsvunnet).
Den handler om to hunder og en katt som tar seg tvers gjennom Canadas villmark på egenhånd, og det har vært en fryd å lese den igjen! Det er tette og gode beskrivelser av naturen de drar gjennom, og også dyrenes oppførsel er godt beskrevet, - som naturelsker, hunde-eier og tidligere katte-eier var det mye å kose seg med der.
Også filmen har jeg kost meg med sammen med barnebarna, men jeg må jo konstatere at det er forandret ganske mye på historien. Det viktigste er at historien om eierne til dyrene er endret, samt at dyrene i filmen har skiftet alder og karakter. Men i filmen har dyrene stemmer som gjør at vi får vite hva de tenker, noe som gjør dem mer menneskelige og skaper mange morsomme situasjoner, - veldig populært blant barna! Dessuten er det utrolig imponerende hvordan de har fått dyr til å spille disse rollene, - for det er en spillefilm, og med mange vakre naturbilder.
Så hvis man ikke sammenligner, er både bok og film fine opplevelser, - men altså nokså forskjellige.
Jeg vil anbefale Murakami veldig, men det kommer ann på hva man liker. Han skriver jo litt magisk realisme og litt science fiction så kommer helt ann på om dette er sjanger en liker. Men jeg kan gjerne anbefale deg å starte med Norwegian woods, den er lettlest og veldig fin rett og slett. Hørtes ut som fine leseopplevelser du har hatt.
Håper du får en god opplevelse med krim og ha en god søndag!
Readninggirl30 som svar til Kirsten Lund :
07:23, 14. juli 2024 Diskusjon: Lesehelgen 12-14 juli 2024
Hørtes ut som nok så greit vær. Interresant bøker du skriver her med viktig tema å snakke om. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Denne helgen har jeg fått kommet litt i gang med Byen bak muren av Haruki Murakami som har vært omtalt både i medier og flere boksendinger jeg sender på. Jeg er veldig spent på hvordan den boken tar seg videre, så langt ganske bra. Jeg liker Murakami veldig godt og håper på at denne faller like godt i smak som det andre jeg har lest.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg!
Norah siterer Ingen frihet uten ytringsfrihet av Arnfinn Pettersen (side 263)
09:43, 11. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
I flere tiår har ytringsfriheten i Europa vært under press fra islamistiske land og islamistiske terrororganisasjoner. Vold er blitt anvendt i stort monn, med angrepet på Charlie Hebdo som det mest spektakulære eksempelet på terror rettet direkte mot ytringsfriheten.
Bjørg L. siterer Eden av Auður Ava Ólafsdóttir (side 123)
13:38, 10. juli 2024* Ingen har det som favoritt.
… det var interessant at du påpekte at et av de mest populære programinnslagene i Islands riksradio er femten minutters stillhet når det er pause i sendingen på julaften før messen i Domkirken klokken atten, null, null. Det førte til at Ewa, kona mi, og jeg begynte å snakke om hvor forskjellige to stillheter kan være, og som en direkte følge av det snakket vi om hvor lang en taushet mellom ektefeller kan være uten at man behøver å bekymre seg.
Jeg kan huske lukten av campingvogna, innestengt og alt var trangt, men samtidig trygt og godt. Bare stå opp, få på en shorts og springe ut. Ingen bekymringer. Det er kanskje det som er å være barn. Hver dag varer nesten evig. Så er det bare å sove, dagen etter venter et nytt eventyr.
Fengslene er fulle av unge menn som gjennom oppveksten har fått grunnleggende behov truet, dårlig dekket eller ikke dekket. Forsømmelsen har gjort dem hensynsløse. Slik som med Trond Einar Frednes. For meg er hans historie enda en bekreftelse på at omsorgssvikt skaper skadeskutte mennesker, og at oppvekst i mer eller mindre dysfunksjonelle familier krever overlevelsesevner som senere baner vei for kriminalitet. Historien hans forteller meg noe om hva som former oss som individer. Gis barn en god start på livet, minsker det sjansen for kriminalitet, vold og sadisme.
Elsker hvordan forfatteren henvender seg til leseren, utrolig velskrevet og interessant. Viser godt hvor god medisin humor er! Håper det kommer mer av denne fortatteren ☺️
Utrolig velskrevet og tankevekkende observasjoner og beskrivelser av Amerika i 1947. Leste denne på roadtrip i Amerika i år, og det ga en ny dimensjon til opplevelsen. Fascinerende mange av Simones betraktninger fra 1947, er fortsatt relevante i dag. Mye tekst og ikke spesielt lettlest, men anbefales veldig hvis man skal på tur i Amerika ☺️
Hørtes veldig spennende ut. Uff, fyre ovn i sommer, da er kaldt. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Sist sett
