Da er den lest; biografien jeg har tenkt å lese lenge, men av og til slått fra meg var viktig for meg å få med seg. Men nysgjerrigheten tok overhånd, og det tok ikke lange tiden å lese den. Verken kjedelig eller spennende. Link til et blogginnlegg om boken
Ønsker du å lese en roman der du kan senke skuldrene, godt skrevet og med innhold, kan du lese denne romanen. link til blogginnlegget jeg skrev i desember 2014
Romanen har stått så lenge i bokhylla at jeg ikke husker hvordan den kom dit. Men etter å ha lest den er det forståelig at hans bøker hadde mange lesere. Den er fortsatt lesverdig, og jeg synes den var bedre enn Brighton Rock som jeg leste for en måned siden. Et helt annet tema enn Brighton Rock. Link til bloggen der jeg har skrevet om romanen
Tom Kristensen har gjort et bra arbeid i denne boken. Han leverer med sin innholdsrike informasjon om hvordan det er å være soldat i Afghanistan. Boken tar oss som ikke kjenner soldat tilstanden og landet gjennom en fakta rik tur. Jeg kan mye om krig og soldat tilstander i utlandet etter å ha lest denne boken. Det samme gjelder de andre bøkene hans. Utrolig bra bok, tittel og sideantall. Les, les, les!
Utrolig bra bok. En av de beste til Jan Erik Fjell. Den får deg til å ise av skrekk og boken tar deg med til en sort, men også lystig tilværelse. Med andre ord. En av de beste kriminalromanene i Nyere tid. Det eneste Jan bommer på er forandringen av Anton, hovedpersonen. Anton var en flåkjeftet og pokerspillende mann. Dette er blitt kuttet ut på en eller annen måte, men i vertfall. Boken fenger og det er det viktigste.
Det er alltid med stor spenning jeg leser bøker som har fått gode anmeldelser. Romanen skuffet ikke. Det jeg likte godt var at han har valgt to ulike hovedkarakterer til å presentere denne historien. Jeg kjenner at jeg ikke er ferdig med romanen etter å ha lest den. Den engasjerte. Det er en roman som jeg nok kommer til å lese om igjen om noen år. Da er det ikke sikkert at jeg mener det samme som jeg skrev i blogginnlegget etter å ha lest den første gang. Link til innlegget
2014 var det året jeg "oppdaget" bøkene til Tomas Espedal. Med hans fotobok "Mitt privatliv" ble det totalt fem bøker av han dette året. Veldig bra synes jeg, og en interessant form han har valgt for denne boken.Mer om denne boken i et blogginnlegg på bokbloggen min
Jeg ble helt svett av å lese om all drikkingen han bedrev i ungdomsårene; at noen overlever slike mengder er for meg ganske utrolig. Men for all del; han skriver så det er en fryd; og det er også mye å humre over. Link til et lite innlegg om boken på bokbloggen min.
Kari Gjønnes Folvik som svar til Hege L :
11:59, 29. desember 2014 Diskusjon: Hege L om La meg sove til dette bare er en drøm av Ellisiv Stifoss-Hanssen av Ellisiv Stifoss-Hanssen
Dette var smerteleg å lesa, ikkje å anbefale til ei som får livmorshalskreft pga veldig detaljerte skildringar...?
Kari Gjønnes Folvik som svar til [ Slettet bruker ] :
11:35, 29. desember 2014 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om 33 av Kjersti Annesdatter Skomsvold av Kjersti Annesdatter Skomsvold
Eg las boka på toget frå Oslo til Trondheim og vart etterkvart begeistra, men ho krev tid, så det er slett ikkje sikkert at eg hadde hatt tålmod nok hvis eg ikkje hadde vore der eg var! Minner meg om språket til Herta Müller faktisk. Eg vart såpass fenga at eg gjekk på biblioteket og lånte Monstermenneske av same forfattar.
Boka er skriven med varme og innsikt, men kunne ha vore bearbeidd meir språkleg
Romanen til Aina Basso kan anbefales for de som ennå ikke har lest den. Den er interessant og inneholder den forventede dramatikk som temaet i romanen tilsier at den skal inneholde.Hun klarer å få frem hvordan denne tiden var; ikke minst for de som var i faresonen for møtet med rekvedbålene. Men også det å være 16 år, bli giftet bort for å ende opp i det værharde Øst Finnmark der ektefellen din er en av de som har ansvaret for å straffe de «skyldige».Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Tone H som svar til Kristine W. Jensen :
07:55, 27. desember 2014 Diskusjon: Kristine W. Jensen om Stoner av John Williams av John Williams
Godt å vite dersom jeg bestemmer meg for å lese den. At ikke "alle" lesere er enig at dette er et mer eller mindre mesterverk. Jeg hadde det sånn med Flink pike av Gillian Flynn. Men etterhvert begynte flere og flere lesere å skrive at de ikke likte den så godt som markedsføringen tilsa at den var. En av fordelene med Internett.
Romanene jeg tidligere har lest skrevet av Levi Henriksen har overhodet ikke vært dystre. Men "grunntonen" i romanen Harpesang av Levi Henriksen synes jeg er annerledes enn de to foregående romanene jeg har lest av han – lysere og med mer humor. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken
Tone H som svar til Anette Østad :
09:13, 23. desember 2014 Diskusjon: Anette Østad om En av oss sover av Josefine Klougart av Josefine Klougart
Jeg forsøkte meg på romanen etter å ha sett henne i programmet til Brenner på NRK; virket som hun hadde et fint budskap med sine bøker. Men jeg ga opp tidlig. Jeg ble forvirret. Kanskje jeg prøver igjen, men mulig jeg leser den andre romanen gitt ut på norsk ( som vel var skrevet før En av som sover. ) Da skal jeg forsøke å huske det du skriver her.
Det er bare en ting å si om novellesamlingen: les boken som forfatteren fikk Brageprisen for. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken
Å lese romanen var ingen lystreise. Anbefales ikke for dem som vil at bøker bare skal være kos og hygge. Men ønsker du at bøker skal utfordre deg, vil jeg anbefale den. For meg var hovedpersonen i romanen provoserende,. Link til et innlegg på bloggen min om denne romanen
Jeg husker ikke hvordan romanen kom inn i bokhylla. Det er en god roman, men litt langdryg ei enkelte partier synes jeg. Filmatisert to ganger; i 2010 med Helen Mirren i rollen som Ida Arnold. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.
Tone H siterer Tove Jansson av Tuula Karjalainen
07:57, 14. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
«Forfattere blir ofte spurt om hvem de skriver for. Bo Carpelan spurte også Tove Jansson om dette i 1964, og hun svarte at det var for seg selv, ikke så mye for barn, i alle fall ikke først og fremst. «Men om fortellingene mine henvender seg til en spesiell type leser, er det trolig et nurk. Jeg mener dem som har vanskelig for å passe inn noen steder, dem som er utenfor og på grensen [...] Bortkomlingen. Det nurket som man selv har klart å flykte fra eller skjule.» Hun fortalte at nesten alle de talløse leserbrevene som var blitt sendt til henne, var nettopp fra nurk: redde, engstelige og ensomme barn. Mummileserne søker og finner trygghet og trøst i mummiverdenen. Tove har sagt at det å innramme glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot ødeleggelsen, ubevisst.Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn. Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og kontrastvirkning.»
Ukjent forfatter for meg før jeg leste denne romanen. God bok. Link til bokbloggen min der jeg har skrevet et innlegg om romanen
Sist sett
