De norske soldatene har valgt det sjøl. De reiser til et land over 5000 kilometer fra Norge, et land hvor de ikke kjenner språket, ikke historien, ikke religionen og ikke kulturen, og fører krig mot folk som bor der. Jeg har ingen tårer å felle for dem, ingen støtte å gi dem. De er beskytta av all den teknologien militære penger kan kjøpe. De bruker satelitter og droner, tanks og målsøkende raketter mot folk som har så få våpen at de sprenger seg sjøl i lufta. De fører det som på fint heter en asymmetrisk krig. "Feige lag" ville det hett da jeg vokste opp. Feige lag i de andres land. De er ikke mine gutter. Ikke når de reiser, ikke når de slåss og ikke når de kommer hjem, levende eller døde. De fører ikke min krig.
Aldri si at du trenger en polakk. Du trenger en rørlegger, og rørleggeren er en fagarbeider uavhengig av etnisitet. Disse fire tiltakene er enkle, men omfattende. De vil gjøre hverdagen vår dyrere, og hverdagen til mange langt bedre. Det vil legge grunnlaget for et land hvor eldrebølgen og framtidig mangel på arbeidskraft ikke løses gjennom at vi blir kapitaleiere på verdensmarkedet, men ved å invitere flere til å bli en del av oss. Gjør vi ikke det, velger vi å gjøre oss til herskap og de andre til tjenere.
Jeg kom ikke hjem for å bli en annen, og heller ikke den jeg var. Jeg kom hjem for å bli den jeg er: en fyr med et dårlig montert badekar, et nattbord fullt av uleste bøker og et lite hus, i enden av en vei.
Her sitter jeg. Skrur i fullt alvor. Skrur for livet. Skrur feil, for det meste. Lager badekar til familien, på et vis. Verdens rikeste og reddeste mann.
I love you but I have chosen parkdress.
For skravlete og lite redigert, uten å tilføre noe nytt av substans om Ambjørnsen. Men lettlest og underholdende et stykke på vei. Hvis Kristopher Schaus forfatterkarrerie blir langvarig bør han utvikle en annen metode enn i denne og På vegne av venner. Ambjørnsen-interesserte kan lese Farvel til romanen, også utleverende og samtidig en litterær opplevelse.
Everything that happens to us has meaning and value only if we are resolved to make good use of it. Then, even failure and disgrace can be transformed into precious stones, whereas success and honours wil eventually turn against us if we do not know how to use them for the good.
Einhleypur, en som løper alene, er det islandske ordet for singel. Det er like greit å lære seg det først som sist, å løpe alene. Livet er en maraton, ikke en stafett, det finnes ingen du kan gi pinnen videre til når du ikke orker mer. Du må bare stå videre i det.
Jeg vil vise henne at jeg er viking, at jeg kan drikke alle russerne i verden under bordet. Om så hele Den røde armé var her, skulle jeg drukket dem så kraftig under bordet at Stalingrad framstod som et AA-møte.
Leste Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Sollid Simonsen og denne rett etter hverandre. Ikke at det er noen konkurranse, men jeg syns Linda Klakken sin var mye bedre.
Deborah og jeg gjorde det slutt, og da jeg innledet et nytt forhold i august 1973, visste jeg at jeg egentlig bare falt for Alison fordi hun bakfra - og på avstand - kunne minne litt om Carla.
Det er ikke verden som eldes, den blir bare nyere og nyere, står duggfrisk opp til hver moderne morgen og hver jomfruelige krig. Men betrakterens blikk blir gammelt; skittent og sammenpakket til et stadig tettere filter legger dagenes og årenes akkumulerte lede seg foran øynene våre, det er en av tusen tenkelige måter å uttrykke situasjonen på, og er ingen nyhet.
Jeg ante ikke at tankelivet mitt var så uorganisert. Det virket som om tankene kun fulgte en regel: " Det er det samme hva jeg tenker på, bare det er noe "
Onsdag morgen hadde førstebetjent Van Veeteren en krangel med sin kone. Det var ikke hundre prosent klart hva den dreide seg om, sannsynligvis snakket de om forskjellige ting.
For de som bor i Oslo og omegn, vil jeg bare tipse om et arrangement på Nasjonalbiblioteket i kveld (2. mai) klokka 19.00, i forbindelse med at det i dag er 100 år siden Tor Jonsson (1916-1951) ble født. Diktene til Tor Johnsson har betydd mye for meg, så dette ser selv veldig jeg frem til. Åpent for alle og gratis!
Lurte litt på å ringe datteren, men skjøv det foran seg. Han ville ikke la høre fra seg for ofte. Ville ikke at hun skulle føle det som noen plikt å treffe ham eller snakke med ham. Bedre med kvalitet enn kvantitet, pleide han å tenke. En besk og lite heroisk tanke, antakelig, for det var vel tross alt sånn at det trengtes et visst kvantitetsnivå for at noen form for kvalitet overhodet skulle kunne oppstå?
Visdom kan ikke studeres med distanse.
Do you feel lonely? Well, come down from the summit where your intellect, with its pride, its tendency to criticise, has taken you. Descend into the valley where abundance prevails, where the heart manifests, where the waters of love flow. The knowledge you have acquired on the summits thanks to your intellect must melt and form streams and rivers and fertilize the valleys.
Vi kan gjøre alt riktig, og likevel føle at alt er feil