Bokelskere.no

Hvis du er ute etter en original dystopi roman, så anbefaler jeg ROOK av Sharon Cameron på det sterkeste. Det er en YA bok som nylig kom ut. Den skiller seg definitivt ut fra mengden. Dessuten er den en "standalone", altså ikke begynnelsen på en serie. Selv jeg, en leser som ikke lett lar seg imponere, endte opp med å plassere den på favoritt listen min:-)

"The Evolution of Calpurnia Tate" er en ganske sjarmerende bok. Den finner sted på slutten av 1800-tallet, i Texas. Calpurnia Tate, er den eneste datteren i en søskenflokk på syv. Som den eneste piken blant seks brødre, stiller moren høye forventninger til henne. Moren ønsker at Calpurnia skal vokse opp til å bli en respektabel ung dame, gifte seg og slå seg ned, slik det forventes av kvinner på den tiden. Til tross for Calpurnias unge alder, så er dette ikke det hun ønsker. Hun ønsker å studere og bli en forsker, en forsker som utforsker naturens mirakler. Hun tilbringer dermed sommeren ved bestefarens side, som støtter hennes interesser, spesielt side han selv er interessert i naturvitenskap.

Denne boken er riktignok rettet mot en yngre lesergruppe, men temaet som taes opp, forventninger knyttet til kjønnsroller, gjør denne romanen leservennlig for alle aldersgrupper. Calpurnia er en smart og morsom karakter, som ofte sier ting høyt uten å tenke seg om, til morens store frustrasjon. Hun har et ganske sterkt forhold til bestefaren sin, som later til å forstå henne mer enn foreldrene, noe som er en viktig drivkraft i historien. Moren forevenntinger er en annen viktig drivkraft, ettersom Calpurnia sliter med å forstå morens forventninger til henne mens moren ikke forstår datterens ambisjoner. Vi blir ikke kjent med alle brødrene til Calpurnia i like stor grad, ettersom flere av dem er yngre enn Calpurnia, men Harry er definitivt favoritten min. Han er den eldste i familien og selv om han er en ung mann og har friere tøyler enn søsteren, så stilles det klare forventninger til ham som en "ung gentleman".

Hvert kapittel har et sitat fra Darwins arvelære. Alt i alt så er dette en interessant og morsom bok.

Stalkere er spooky greier. Heldigvis har ikke jeg noen stalkere. For det første er jeg ikke pen nok og for det andre så ville livet mitt ha vært like interessant å følge med på som å se på maling tørke. Hvis jeg hadde hatt en stalker, så ville han ha kjedet seg i hjel. Definitivt.

Som kjent, er en stalker noe som kalles når en person har et godt øye til en annen person. Han/hun trenger ikke å kjenne denne personen, men av en eller annen grunn er denne stalkeren besatt av denne personen og følger han/henne hvor enn personen den er besatt av er og kjenner personens rutiner temmelig godt. Noen stalkere (forfølgere) kjenner offeret fra før, andre ikke.

I denne boka dreier det seg om det samme, men med en annen vri. Politiet mottar linker til YouTube videoer fra en anonym person. Denne anonyme personen er den som har filmet videoene og videoene består av kvinner som blir filmet i hverdagslige situasjoner uten at de vet det selv. Senere blir de funnet myrdet på brutale vis. Hva er det denne personen som filmer ofrene sine vil? Har de noe til felles, og er det personen bak kameraet som har skyld i alt sammen? Det er på tide å finne det ut og denne gangen kontakter politiet også den kjente hypnotisøren (og psykiater); Erik Maria Bark. Han og politiet har mange tråder å nøste opp i, og har de nok tid før et nytt offer må bøte med livet? Og vil de klare å løse dette uten politietterforskeren Joona Linna? En politietterforsker som har vært sporløst forsvunnet i over ett år. Alle kollegene og hans kjente tror han er død, men har noen, noen grunn til å tro at han ikke er det?

Stalker er bok fem i politiserien av ekteparet "Lars Kepler". Selv har jeg bare lest den første i rekken tidligere; nemlig Hypnotisøren. Selv om jeg ikke hadde lest de andre bøkene, syntes jeg ikke at det gjorde noe. Foretrekker å lese politikrimserier i riktig og kronologisk rekkefølge, selvsagt, men i denne sjangeren er det stort sett en ny sak i en ny bok så da føler jeg ikke at jeg går glipp av noe som helst. Noen småting kan bli avslørende angående privatpersonene som er med i alle bøkene, men det er ikke så store avsløringer at det gjorde noe, og jeg syntes heller ikke at livene til de faste personene i boka ble for rotete heller i og med at jeg ikke har lest de andre bøkene siden Hypnotisøren.

Jeg var mer nysgjerrig på denne boka enn de andre bøkene til "Lars Kepler" fordi stalking høres ut som et gysende konsept og dessverre er det jo noe som skjer i virkeligheten. Tenk at noen vet "mer" om deg og livet du lever enn det du selv gjør og følger med hvert ett skritt du tar. Av den grunn er jeg lettet over å leve et kjedelig liv. Å betrakte og forfølge meg ville ha vært like interessant som å se Hurtigruta minutt for minutt. Forfølgeren hadde uten tvil kjedet seg "i hjel" eller og funnet noen andre å forfølge istedet. Det som fascinerer meg mest er at hva er det med folk, som er offer i en slik sak. Hva er det som gjør til at de får en eller flere forfølgere uten at de er en kjendis? Er det en forelskelse som har tatt overhånd? Er det hevn for tidligere forhold? Er det nok med at noen er vakker? Er det for at noen lever et spennende liv som stalkeren selv skulle gjerne ha hatt? Det er spørsmål som er spennende å tenke på når man leser bøker og ser serier om dette. Vet ikke om det bare er i USA, men der kan ikke politiet gjøre noe før det har skjedd noe med offeret før de kan gripe inn i saken. Det er ikke nok med at forfølgeren er på eiendommen til offeret (kun besøksforbud gjelder i enkelte saker), men han/hun må ha skadet offeret på en eller annen måte før politiet kan se på saken som "alvorlig". I mellomtiden må ofrene finne seg i å bli terrorisert av forfølgeren sin ved å oppdage at han/hun er i nærheten overalt og at de må overleve psykisk terror på en eller annen måte. Hvor kjipt hadde ikke det vært? Alltid se seg over skulderen?

Men tilbake til boka; det jeg syns er mest spennende å lese om i "Lars Kepler" bøkene jeg har lest så langt er hypnotisøren Erik Maria Bark. Han er en fyr som lever sitt liv på sin måte og selv om han er en slags enstøing (skilt mann), så har han ingen problemer med å gli inn i andres liv og gjøre inntrykk. Han gjør ting på hans måte, og er dyktig i det. Og prøver å vise folk respekt selv i situasjoner det er vanskelig.

Personlig likte jeg boka Hypnotisøren et hakk bedre enn Stalker fordi den var mørkere, dystrere og inneholdt litt mer action. Stalker er en bok på nesten 600 sider og store bøker plager ikke meg for dem har jeg lest mange av oppgjennom livet, men opplevde litt vel mange dødpunkter og gjentagelser før det endelig skjedde noe nytt igjen i denne. Det ble litt mange like avhør og mye løping etter hverandre, og mye av det samme. Jeg savnet mer skiftende retninger, dystrere innhold og mer sarkasme. Politikrim er jo kjent for å bruke mye sarkasme, men her ble det altfor lite. Og det var ikke alle som var like interessante å lese om og som sløvet historien ned på en måte. Savnet også mer råskap; og da snakker jeg ikke nødvendigvis om blod og gørr, men mer trøkk og vold uten overdrivelse. Finne en slags balanse mellom disse nevnte ordene.

Stalker var en bok jeg leste like etter påske, og syntes det var en god og stødig oppfølger. Savnet mer spenning og fart, men man blir godt kjent med personene som er involvert i saken. Savnet også som sagt mer råskap og mer presise hendelser for å unngå så mange dødpunkt midt i boka. Det partiet var litt seigt å lese og slutten var heller ikke så overrakende, MEN det skal MYE til for å overraske meg, altså. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av ekteparet "Lars Kepler" selv om denne boka ikke ble så dyster og nervepirrende som jeg hadde håpet på.

Jeg har også blitt for gammel til å feire 17. mai og har ikke forhold til det selv. Men litt korpsmusikk en dag i året skader jo ikke ... Har sluttet å feire med å gå i tog for flere år siden og det vil aldri skje igjen, men familiemiddag på den dagen skader jo ikke så det ble det i år også. Så var hos foreldrene mine senere på dagen og spiste middag hos dem. Er et tradisjonsmenneske som kommer fra en tradisjonsfamilie. Liker ikke påske eller jul heller, men en tradisjon er en tradisjon.

Hverken rullestol, krykker eller gåstol kommer ikke på tale. Over mitt lik:) Jeg vil klare meg selv uten hjelpemidler så lenge jeg kan gjøre ting selv om det er til tider slitsomt:/ Men er som kjent sta og kommer meg gjennom det meste selv om det koster meg ekstra energi. Vil ikke at symptomene skal ta fullstendig knekken på meg:)

Gleder meg til et sammendrag fra deg når du har lest ferdig Til Jacobs forsvar:)

Jeg vet, haha, men som leser vil jeg jo utvide horisonten min og i løpet av de siste årene har jeg lest alt mulig fra forskjellige sjangre; romaner, dystopier, fabelprosa, urban fantasy og mye mer. Så er ikke redd for å utforske ulike sjangre heller. Man må jo utfordre seg litt selv også og gå ut av komfortsonen av og til.
Damelitteratur mener jeg da at språket er noe snobbete, karakterene er meget pripne og kommer fra fine steder og karaktererne er gjerne hysteriske (dog ikke morsomme). Leser damelitteratur av og til, men ikke for ofte:)

Tror ikke det er min sjanger generelt. Det blir for damete på en måte, men som den nysgjerrige leseren jeg er prøver jeg å utvide horisonten selv om grøss og psykologisk thriller er mine favorittsjangre:/

Min katt heter Turbo (og han fyller fjorten år i juni)

I år skal jeg ikke feire 17.mai. Ikke i år heller. Har aldri hatt noe forhold til 17.mai siden jeg var barn. Det var da det ble feiret, men nå så bryr jeg meg ikke noe om det (skal bare henge opp flagget) og for det andre er jeg ingen fest eller sosialmenneske heller. Så holder meg hjemme istedet. Hvis det blir oppholds skal jeg sette meg på verandaen og se på toget og folka som går i tog rett utenfor leiligheten min, og da skal jeg sitte i joggebukse og drikke kaffe mens andre er finpusset. Så jeg får sitte der som en boms og se på de andre feire dagen, haha. Men orker bare ikke å pynte meg bare fordi det er nasjonaldag og ikke skal bort noe sted. Skal til mine foreldre senere den dagen og spise middag og jeg får heller slenge på meg noe bedre da.

Jeg leser for tiden: Nyanser av svart (historien om norsk black metal) av Harald Fossberg. Og som nattlektyre leser jeg: The woman in black av Susan Hill. Kommer vel til å bli ferdig med den i natt. Og når jeg blir ferdig med den kommer jeg nok til å begynne på Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad. Så det blir variert lesestoff denne helga også.

I går (fredag) var jeg og handlet med foreldrene mine (som sagt så kan jeg jo ikke dra bort eller gjøre noe på egenhånd når jeg er borte og har kjøreforbud for jeg kan jo bli svimmel og besvime når som helst med disse svimmelhetsanfallene jeg sliter med.) Følte meg ekstra dum i dag da jeg trillet handlevognen inn i butikken og måtte sette meg ned på gulvet fire ganger under handleturen uansett hvor dumt det ser ut. Men når man nesten ikke ser noe og det føles ut som at kroppen visner, da må jeg bare sette meg ned eller bøye meg fremover hvis jeg rekker det. Har fått blackouts før. Også vil jeg gjerne klare å gjøre ting selv, selv om jeg sliter med dette. Har med foreldrene mine som en slags støttekontakt om det skulle skje noe og det er bare pappa som har bil av foreldrene mine, så derfor er begge ofte med meg når vi skal noe sted.

Sånn sett er jeg lettet for å ha med meg foreldrene mine, men du verden jeg savner å kjøre selv og dra bort selv enkelte ganger, men den friheten har jeg ikke foreløpig så har lånt bort bilen min til noen andre foreløpig. Men gleder meg til den dagen jeg slipper å slite med svimmelhetsanfall både når jeg er hjemme og borte slik at jeg kan få livet mitt tilbake og få komme meg i jobb igjen, men det kan jeg bare se langt etter foreløpig:/

Enn så lenge har jeg jo bøkene, men som sagt så vil jeg gjerne ha et liv som alle andre har også, men, men. Man kan ikke få alt.

Spent på hvordan du liker Til Jacobs forsvar. Den leste jeg i fjor og likte overraskende godt. Håper å få en tilbakemelding på hva du syns om den til slutt. Det er en av de få krimbøkene jeg har lest som har gjort inntrykk.

Da jeg var lita var jeg besatt av bøkene: Grøsserne av R.L. Stine, Den vesle vampyren bøkene og Nancy Drew bøkene før jeg gikk over til Stephen King. Begynte med mørke saker ganske tidlig ...

Jeg fikk endelig tid til å lese denne klassikeren, som har stått på leselisten min en stund. Historien handler om en engelsk gentleman, Phileas Fogg, som inngår et veddemål med reformklubben om at han skal klare å reise jorden rundt på åtti dager, ledsaget kun av sin trofaste tjener, Passepartout. Gjennom denne reisen, møter de på forskjellige hindringer.

Denne boken er definitivt interessant å lese på grunn av reisebeskrivelsene. Jeg var nesten redd for at beskrivelsene ville bli for overveldende for min smak, men forfatteren gir leserne nok informasjon til at de klarer å henge med på denne jordomseilingen. Det er likevel ikke beskrivelsene i seg selv som gjorde denne romanen til en vinner i mine øyne, men karakterene.

Romanen har svært artige og har til tider komiske karakterer. Handlingen er sentrert rundt Phileas Fogg, siden det er hans veddemål som driver handlingen fremover. Handlingen blir likevel ikke fortalt fra hans perspektiv. For leserne forblir han en kjølig og distansert karakter, akkurat slik de andre karakterene beskriver ham. Hans likegyldighet og likeglade holdning til vanskelige situasjoner, er rett og slett morsomt. Dere må nesten lese boken for å skjønne hva jeg mener.

Historien blir fortalt gjennom Passepartouts øyne. Passepartout dumsnillhet og tapre forsøk på å håndtere uventede situasjoner skaper en del misforståelser, som er den største kilden til humor i historien. Vi har også Fix, en betjent som er sendt for å holde øye med Fogg, ettersom politiet mistenker at reisen hans rommer andre motiver. Fix er ganske innpåsliten, på grensen til besettelse, når det kommer til å sette en stopper for Foggs reise. Han er en annen komisk karakter som fikk meg til å trekke på smilebåndet. Jeg vil si at "Jorden rundt på 80 dager" er en svært underholdende lesing som man ikke bør gå glipp av.

Quiz får meg til å grøsse, samme om det er påskequiz, julequiz eller quiz generelt. Fordi det ordet minner meg på disse "overraskelsesprøvene" vi fikk på skolen av og til da jeg selv var elev for mange år siden, og var jeg forberedt? Nei, for jeg leste aldri til en prøve før i siste liten (gjerne natta før) og da disse quizzene kom som vi ikke visste på forhånd var jeg helt uforberedt, og prøvde å gjette så godt jeg kunne. På merkelig vis så overlevde jeg disse fordømte quizzene ved å gå etter "magefølelsen".

I denne påskequizboka tilbys det variante spørsmål og faktasvar i alle sjangre som andre quizbøker. Quiz selges ikke bare i bokformat for tiden, men også som kort i boks for det virker som det har blitt mer populært enn "vanlige" brettspill. I denne påskequizen finner du spørsmål fra sjangre som; 1980 - tallet, verdenshistorie, teater, norsk politikk, amerikansk sport, dataspill, tegneserier, musikk fra 1960 - tallet, Game of Thrones, hovedsteder, norsk historie, skjønnlitteratur, fra mytologiens verden, kunst, gammel film, brettspill, heavy metal og mye, mye mer. Sjangrene er mange og varierende og boka består av til sammen 2500 spørsmål! Så det finnes quizsjangre i boka for alle i forskjellige målgrupper. Skal dere på en lang og kjedelig biltur, ha en rolig helg på hytta eller tilbringe litt kvalitetstid med familie eller venner en kveld, så er det bedre å underholde med quiz enn å "kvele" hverandre hvis man går lei av hverandre når en dag eller en kveld blir kjedelig. Og det har vel ingenting å si om at tittelen på boka er Påskequiz og spørre hverandre spørsmål fra den boka på denne årstiden. Det er jo en quizbok som generelt kan brukes året rundt.

Dette blir en veldig kort anmeldelse fra meg enn til vanlig siden det å anmelde quizbøker er litt spesielt. Påskequiz er en fin og varierende spørreundersøkelse for alle som er interessert i å bli underholdt og kanskje lære noe nytt. Quizbøker kan jo også brukes som en slags faktabok i seg selv. Selv er jeg ingen quizmenneske, men likevel leste jeg denne boka fra første til siste side akkurat som jeg gjorde med Guinness World Records 2015 som jeg leste i fjor. Da leste jeg alle rekordene, side opp og side ned, så jeg leser bokstavelig talt alt det jeg kommer over, haha.

Påskequiz er en kjekk bok for både familie og venner, og angående sjangre med spørsmål og fasitsvar er oversiktelig. Personlig er jeg ikke glad i quiz. Syns det er generelt litt kjedelig. Da foretrekker jeg heller brettspill og kortspill istedet. Grei bok for folk som er over gjennomsnittet glad i quiz.

Ser såpeserier på dagtid jeg også når jeg ikke orker å lese og da ser jeg på I gode og onde dager, Dr. Phil, Home & Away og Hotel Cæsar. Det er ikke serier som er all verdens å se på, men det kveler jo litt tid. Syns det er mindre å se noe på tv. Så vi har jo litt til felles. Såpeserier er ikke all verdens, men når jeg ikke gidder å lese så følger jeg med på det. I gode og onde dager har jeg fulgt med på siden ungdomsskolen selv om det er ikke noe som skjer. Savner X-files fordi det var min serie, men de skal HELDIGVIS begynne å lage nye episoder igjen. De skal bli gjenforent. Spent på om de får til den samme magien som på 90-tallet:)

Tv'n har jeg stort sett på som bakgrunnstøy fordi det er så dårlige programmer som sendes for tiden ... Leser litt hver dag og når jeg ikke leser blir jeg sittende og stirre på bøkene som burde blitt lest og ligger på sofaen og sturer når jeg ikke orker å se på bøkene. Leser hver dag, men antall sider varierer hver dag, men skal få til å lese tre bøker i uka igjen som før.

Black metal er min greie og min form for terapi:) Dance og techno liker ikke jeg heller. Skjærer av meg ørene istede for å høre på den sjangeren gitt.

Lydbok har jeg prøvd, men liker det ikke. Enten irriterer jeg meg over stemmen eller så leser de opp altfor tregt. Men liker radioteateret da. Der er det mer stemningsfullt og atmosfære, men vanlig opplesning gidder jeg ikke. Da foretrekker jeg å lese bøkene selv heller:)

Ja får bare overleve selskapet imorgen og håpe det varer i kun få timer. Jeg får slå meg i lag med hunden der mens jeg er der på besøk for det er jo ingen hemmelighet at jeg liker dyr bedre enn mennesker. De er mye lettere å komme overens med:)

Vi får håpe formen vår holder seg såpass at vi får lest så mye så mye som vi ønsker. God helg videre:)

I dag har det ene tantebarnet mitt bursdag, men den skal ikke feires før på søndag da han skal feire den felles sammen med begge foreldrene siden de alle har bursdag på under en måned så de slår det sammen. Jeg hater slike anledninger, bursdager altså. Synes det er kleint, men heldigvis er det ikke min bursdag så jeg skal nok overleve. Er ikke spesielt sosial av meg og smalltalk er som kjent min store skrekk (derfor foretrekker jeg bøker og dyr), mye lettere å være sammen med.

Men nok om det og hva jeg skal lese i helga. Jeg har begynt på Sovende hunder av Roar Ræstad som er krim, med handling i Trondheim på 40-tallet. Som nattlektyre leser jeg: Den usynlige mannen fra Salem av Christoffer Carlsson (som også er krim). Når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Nyanser av svart (historien om norsk black metal) av Harald Fossberg. Den gleder jeg meg til fordi black metal er min favoritt musikksjanger, og Dimmu Borgir er og blir mitt favorittband. (Har vært fan av dem siden 2001) og Dimmu Borgir er terapi for meg:) Har jo vært mye sint de siste årene og har mine grunner til det, haha.

Siden jeg ikke har fullført en eneste bok så langt denne uka har jeg som mål å bli ferdig med to av de nevnte bøkene før helga er omme. Leser som regel tre bøker i uka, men må også bare
gå etter formen. Noen dager leser jeg masse og andre dager lite, men uansett hvordan formen er leser jeg hver dag.

God helg.