Bokelskere.no

Det kan godt hende at det beste er å ignorere det, men det hjelper ikke nødvendigvis. Det at det er overproposjonerte reaksjoner fra noen er en ting, men når vedkommende faktisk tar på seg å spore opp de som bruker stjernesystemet og har gitt det eller svar til et innlegg hun ikke liker og deretter setter alle disse opp på en liste som, som det ble påpekt her, er til offentlig skue og lett sporbart, og tillegger disse meninger, karakteristikker og stempler som hetsere og nettmobbere så er det gått for langt. Noen av disse brukerne har bilder, fullt navn eller er kjent av mange andre som ikke vil se bakgrunnen for dette og kunne bestemme selv, men kanskje ta for gitt det som sies. Det hun gjør ved å gjøre noe sånt er jo i seg selv en form for hetsing og trakassering, er det ikke? På det tidspunktet mener jeg det har gått for langt.

Av det jeg har sett er det blitt implisert at hun har flere profiler, og at det er noe med stjerner, men til gjengjeld har hun og tilknyttet bruker brukt ord og begreper som spyklase, idioter, hetsere, mobbere, jantelovtilhengere, nettroll osv.

Når en skal måtte være redd for å vise forståelse for del av eller et svar av noe noen andre sider, i frykt for å bli oppsport, uthengt og stemplet med forferdelige ting trengs det en eller annen form for oversyn. Det jeg vet er at jeg selv ga stjerne til et innlegg som sa seg lei av jantelov-påstandene, da for den grunnen, da jeg tenkte at det stemte for jeg hadde heller ikke sett janteloven i spill her, så resulterte det i at jeg havnet på denne listen. Man skal ikke være redd for å diskutere eller si seg enig eller uenig i et diskusjonsforum i frykt for noe sånt.

Jeg har forståelse for at hun må ha det vanskelig, men det gir en faktisk ikke rett til å gjøre sånt, og går det langt nok er det ikke bare å velge det bort. Jeg ønsker henne ingen ting vondt, og håper på en måte at alt blir fjernet så det skapes en mulighet for å gå videre, eller i alle fall kan slutte å eskalere.

Det er jo absolutt noe som kan sjekkes. Er jo en av disse bøkene som så ofte blir nevnt i andre bøker. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid vært litt ukomfortabel med å lese akkurat den. Hvorfor aner jeg ikke, underlig når jeg tenker etter, men jeg antar det er et av disse førsteinntrykkene som har satt seg. Takk for tips!

Den førstnevnte har jeg faktisk lest, men Yrsa Sigurdardóttir har jeg ikke kommet over noe sted. Er det en serie? Og takk for tips!

Å! Takk for tipset. Jeg er så vimsete, hadde helt glemt at jeg har den! Den er riktignok på engelsk, men jeg mener det er samme bok. Jeg er en bok-hoarder under stress skjønner du, og hadde rundt eksamenstider bestilt en masse bøker jeg ikke hadde tid til å lese da. Hvorfor kan jeg ikke svare på.

Den hørtes spesiell ut, og på det antallet sider kan jeg lese den og se hva som skjer, hvis jeg ikke liker den er jeg en erfaring rikere. Det er noen underlige bøker man ikke klarer å bestemme seg for om man liker eller ikke, så det blir jo morsomt å se hvor den faller. Takk for anbefalingen!

Gamle hus er en perfekt setting. Jeg skal sjekke den ut nærmere. Tusen takk!

Nøyaktig hvilken melding refererer du til? Jeg har gitt stjerner, siden det er systemet her, når jeg ser at noen trekker frem et poeng jeg kan være enig i at er viktig, har et godt formulert argument e.l. Jeg mener at å tillegge brukere merkelapper som hetsere o.l. simpelthen fordi det foreligger tegn på at de er uenige med deg i seg selv er en form for hets og nettmobbing.

Jeg har sett tidligere innlegg av deg hvor du har formulert deg godt, tatt opp argumenter på en god måte og løst konflikter med tanke på at det er en del tolkning involvert, men de siste har vært så fulle av anklagelser om jantelov, og utfrysning, hetsing, osv over ting som absolutt ikke hadde trengt å utarte seg. Det kan hende jeg tar feil, jeg har ikke helt oversikt, men det virker ofte som du tar utgangspunkt i at folk er ute etter å ta deg og at alt er i verste mening. Det er et diskusjonsforum, og det vil være sterke standpunkter, spørsmål og påpeking av ulike sider. Jeg har fra tidligere innlegg sett at du sier du har smerter som kan forårsake litt forsterkede humørsvingninger og lurt på om dette skjer nå. I så fall ønsker jeg deg god bedring.

Hei! Jeg må spørre, siden jeg nettopp kom tilbake, hva jeg har rukket å gjøre "mot" deg, som du sier, for å fortjene å komme på en liste som så blir offentliggjort som "hetsere"?

Takk! Jeg har sett navnet til Hilary Mantel, og selvfølgelig Umberto Eco men har aldri hatt noen grunn til å se nærmere på det. Kanskje på tide. Og skal se om jeg finner den av Iain Pears også.

Jeg har hørt om den, men aldri sett nærmere på den. Kanskje den kan være noe. Si gjerne hvordan det går. Takk!

For all del, det er bare morsomt at det er flere som leter, og jeg er åpen for det meste, fra nåtiden til så langt bak man vil. Til og med bøker som går over flere tidsepoker. For min del spiller det heller ikke så stor rolle om det er veldig tung, detaljert litteratur eller mer lettleste bøker for øyeblikket. Håper vi finner noe!

Har fått det for meg at jeg snart vil lese noen mysterier. Men samtidig er jeg ikke ute etter hardkokt krim, med detektiver, politistasjoner, og lange beskrivelser av voldsomme handlinger. Heller ikke Agatha Christie-type mysterier, men mer "noe underlig har skjedd og noen oppdager sakte historien bak", gjerne historisk, gjerne spennende også, men ikke med fokus på å fange en gjerningsperson. Nå er jeg vel litt kresen, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal lete etter dette, så jeg tar imot alle tips.

After many hours the people were obliged to give up their attempts, and went home to sleep; but the Minor Canon remained at his post till early morning, and then he hurried away to the field where he had left the Griffin.
The monster had just awakened, and rising to his forelegs and shaking himself, he said that he was ready to go into the town.

Unnatural Creatures, novellesamling ved Neil Gaiman.
"The Griffin and the Minor Canon," av Frank. R. Stockton.

Alex er en ung kvinne som har alt det menn drømmer om. Hun er vakker, klok, verdensvant og vet hva hun vil, men hun prøver å fremstille seg som sårbar. Er alle som du tror de er? ...

Jeg er alltid skeptisk til bøker som får mye snakkis. Slike bøker har jeg en tendens for å ikke like. Jeg blir nysgjerrig, leser de bøkene som blir snakket om (som oftest), men ender alltid opp skuffet. Slike bøker som Alex minner meg veldig mye om bøker som Flink pike av Gillian Flynn og Piken på toget av Paula Hawkins. Hvorfor disse bøkene har blitt så store og populære er for meg en gåte fordi det er visstnok bøker som både overrasker og sjokkerer på mange måter, men ikke for min del. Jeg liker sjangre som grøss, krim og thrillere, men det er sjeldent at bøker overrasker meg. Jeg ble skuffet over hvor kjedelige bøkene Flink pike og Piken på toget var. Det samme ble jeg med Alex. Dette er bøker som vil så mye på kort tid og det funker ikke. Istedet for å overraske blir slike bøker for meg for åpenbare og masete. Man vet lenge før det skjer, hva som egentlig skjer og da blir man sittende igjen med en kjedelig bok (jeg avbryter aldri bøker). Og det er skuffende. Hvorfor "hate" en bok som mange andre "elsker"?

Men man kan jo ikke like alt her i verden og en mening er en mening, og det er ingen hemmelighet at jeg er en kresen leser. Jeg vet hva jeg vil ha i en bok, men det er sjeldent jeg får det. Likevel leser jeg bok etter bok i håp om å finne de "rette" bøkene. Noen faller i smak, andre ikke. Sånn er det med den saken. Hvorfor jeg ikke likte denne boka? Det var de psykologiske elementene. Misforstå meg ikke. Jeg liker psykologiske thrillere veldig godt, men når den psykologiske "vridningen" på det hele blir for tydelig altfor tidlig, da er det kjedelig og ikke minst skuffende. For er det ikke meningen at man skal bli overrasket og forbauset av slike bøker? Og når man ikke blir det, og ser det lenge før det skjer, da føler man jo at forfatteren har failet. Det er jo kjipt.

Det var ikke bare denne "overraskelsen" som skuffet meg, men også persongalleriet. Jeg fikk ikke helt sansen for dem. Alex er den hun er og det var ikke noe overraskende med henne. Politifolka er som vi har lest om så mange ganger før. Sjefen av teamet, Camille er en såret mann. Hans kone ble kidnappet og aldri funnet, og han har aldri helt kommet over tapet. Han lever nå sammen med en katt og Camille er stort sett sur og gretten. Irritabel. Han hater vendingen livet hans har tatt og samtidig hater han å være kortvokst. Han blir heller ikke videre glad når han må ta kommandoen over en kidnappingsak som minner han bare mer om tapet over hans gravide kone. Han vil ikke rippe opp i gamle sår, men skjønner han ikke har noe valg enn å ta saken. En kvinne er kidnappet og det er bare et vitne. Klarer de å finne denne kvinnen før det er for sent?!

Alex hadde et godt utgangspunkt med gufne elementer, men jeg som har lest mye skrekk og sett mye skrekk, skal det mye til for at jeg skal bli skremt og i det hele tatt bli revet med. Savner å lese noe som får meg til å glemme omgivelsene fullstendig og bli oppslukt i hver side. Glemme følelsen av at man leser, men at man er i boka. Likte at boka hadde veldig mørk innhold og var noe grafisk, men som sagt: Det skal mer til for å sjokkere meg ...

"Keturah and Lord Death" er en bok fylt med så mange vakre beskrivelser, at jeg kunne ha sitert hele romanen. Boken er formet som et klassisk eventyr. Handlingen starter med at en ung jente, Keturah, går seg vill i skogen. Der møter hun "Lord Death". I de gamle legendene som fortelles i landsbyen der Keturah bor, kan ingen unnslippe døden når de møter på "Lord Death". Keturah klarer å overtale "Lord Death" til å spare livet hennes ved å fortelle ham en historie. Hun avslutter ikke historien, men lover ham å fortsette dagen etter. Hvis hun innen en dag ikke finner sin sanne kjærlighet, så vil han ikke nøle med å ta livet hennes.

Dette høres ut som en kjærlighetshistorie, men jeg vil nok si at dette eventyret føles mer som en fabel om livet. For at Keturah skal kunne akseptere døden, så må hun også akseptere og sette pris på det livet hun har levd. Som allerede nevnt så er denne romanen formet som et klassisk eventyr, der heltinnen må gå gjennom en test og en slags indre reise. Historien inkluderer de vanlige elementene man finner i klassiske eventyr, som en gammel landsby med historier og legender, hjelpere, og en sjarmerende ung mann. Til tross for at denne romanen låner disse elementene fra "fairy-tale" sjangeren, så synes jeg likevel denne boken er noe for seg selv, mest på grunn av de vakre beskrivelsene og den åpne slutten, som gir leserne rom for å tolke historien på ulike måter. Anbefales.

“If untimely death came only those who deserved that fate, Keturah, where would choice be? No one would do good for its own sake, but only to avoid an early demise. No one would speak out against evil because of his own courageous soul, but only to live another day. The right to choose is man's great gift, but one thing is not his to choose--the time and means of death.”

Livet kan komme med vanskelige utfordringer ...

Hovedpersonen Sage Singer er en ung jente i begynnelsen av tjueårene, men hun skjemmes over seg selv og foretrekker å gjemme seg for resten av verden. Derfor passer det ypperlig at hun er baker og kan jobbe på det lokale bakeriet om natten. Der kan hun gjøre klart brød og andre bakerkunst ferskt til neste morgen til frokostglade kunder. Bakeriet er populært hele dagen og gjør det godt, og Sage er glad i jobben så lenge hun slipper å ha noe med folk å gjøre og bare kan bake i fred om natten. Og bake det kan hun siden hun kommer fra et bakerhjem. Grunnen til at hun skjemmes over sitt eget utseende og viser seg offentlig bare når hun må, er at hun har et stygt arr i ansiktet etter en bilulykke. Det gjør henne ekstremt sjenert og føler hun har rett til å skygge unna folk. Hun har noen nære i livet, men det er alt.

Ved en tilfeldighet møter hun en langt eldre fyr på jobb ved navn; Josef Weber. Selv om han er over 90 år, danner de et vennskap og liker å prate med hverandre. Josef er en høyt respektert og rolig fyr i bygda. Men han bærer på en stygg hemmelighet. En hemmelighet som er så mørk at han bare betror den til Sage. Han påstår at han han var en nazist under krigen og ikke nok med det. Han vil ha hjelp med å dø(!). Problemet er .... bestemoren til Sage overlevde krigen og tanken på at Josef var nazist gjør henne både sint og uvel. Snakker han sant, og kommer hun til å hjelpe ham med å dø?

Jeg har lest en bok av Jodi Picoult for flere år siden og den boka het Nineteen minutes og handlet om en skolemassakre. Var det skolemassakerens egen skyld for at det skjedde eller var det medelever eller samfunnet som trigget ham til å gjøre det? Så det viser seg at Picoult tar for seg viktige spørsmål i bøkene sine. Trodde jeg hadde skrevet anmeldelse av boka Nineteen minutes, men kan ikke finne det noe sted. Beklager det, men husker at jeg likte boka veldig godt. Hakket bedre enn denne. Men i likhet med Nineteen minutes, tar hun for seg viktige spørsmål. Gjerne moralske spørsmål. Og man tenker ofte hva ville man selv ha gjort? Hvis noen ba deg om hjelp til å dø (selv om aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge), ville du likevel ha gjort det? Det er uvirkelig å tenke på, men uansett; Jeg liker bøker som gir meg litt å tenke på for det er så sjeldent det skjer. For ofte når jeg har lest ferdig en bok, tenker jeg: Jaja, det var den boka ... Så jeg setter ekstra pris på bøker som setter tankene i sving (som om de ofte ikke er i sving fra før av, har jo ingen stoppeknapp), og jeg liker bøker som stiller viktige spørsmål, gjerne vanskelige, moralske spørsmål og som setter mennesker på prøve. Det er bøker som gir inntrykk. Det er bare så synd at det er så få av dem.

Likte også hovedpersonene godt (noe som er sjeldent), både Sage og Josef. Begge to er jordnære, holder for seg selv, og lever et stille hverdagsliv. De har sine skyggesider i livet, men prøver å leve et vanlig liv likevel. Og man blir godt kjent med personene, gjennom bakgrunn, familie og alt. Man får et slags bånd til dem. Man føler vanskelighetene for begge to.

Historiefortelleren er på mange måter en god bok selv om den ikke nådde forventningene helt. Boka inneholder en god og tankevekkende historie, med viktige spørsmål som tas opp. Det er spennende å tenke på hva ville man ha gjort selv hvis man befant seg i en slik situasjon. I og med at boka er litt tykk, var enkelte partier litt vel seige å komme seg gjennom (ikke alle tilbakeblikk fra Sage og Josefs bakgrunnshistorier var dessverre interessante nok), men bortsett fra det, er denne en bok som kan være realt å få med seg.

Denne ble jeg veldig nysgjerrig på siden jeg er stor fan av skrekk:) Takk for tips:)

"Gudfaren" er nok en bok som hadde unnslippe radaren min om den ikke hadde blitt anbefalt til meg. Jeg hadde ikke høye forventninger da jeg begynte å lese den, mest fordi jeg trodde den kun handler om mafia, noe som er delvis riktig. Jeg kan trygt si at boken overrasket meg. "Gudfaren" er ikke bare en roman som handler om mafiavirksomhetens indre liv og idealene de står for, men den har et persongalleri med svært komplekse karakterer.

Det er ingen tvil om at det mest interessante aspektet ved Gudfaren er karakterene, rett og slett fordi det er så mange faktorer som utgjør kjernen i personlighetstrekkene deres. Vi har Don Corleone, familiens overhode og mafia lederen. Av venner og fiender er han kjent som Gudfaren, en person som mange vender seg til når rettsystemet ikke gjør en god jobb. Han har visse standarder. Selv om disse idealene ikke kan forsvares moralskt, så er de forståelige ut ifra konteksten, ettersom det amerikanske rettsystemet var korrupt på 50-tallet. Slik Don Corleone ser på det, så må man ta saker i sine egne hender hvis man skal oppnå rettferdighet.

I sentrum av handlingen så har vi Don Corleones tre sønner. Alle tre er svært ulike, av den grunn så stiller faren ulike forventninger til dem. Etter min mening så er Michael, den yngste blant de tre brødrene, en av de mest komplekse karakterene jeg har vært bort i. Michael karakterutvikling og idealisme er en viktig drivkraft i historien. I begynnelsen vil han for enhver pris unngå å blande seg inn i mafiavirksomheten som familien hans er involvert i. Han ønsker å være en normal amerikansk borger. Men når Michael blir konfrontert med realiteten og ser at det er to veier han kan gå, der begge veiene bringer med seg flere ulemper, blir han likevel sugd inn i det han aldri hadde trodd ville bli en del av identiteten hans, nemlig mafiavirksomheten. Michael er en svært interessant karakter nettopp fordi personligheten hans består av så mange lag.

Jeg kan ikke si at jeg likte alle deler av boken. Enkelte deler, der vi får innblikk i sekundærkarakters tanker, er unødvendig og tjener ikke plottet noe spesielt. Jeg mener likevel at "Gudfaren" er en bok som er verdt å lese, mest på grunn av de komplekse hovedkarakterene.

Jeg er så glad for at jeg ga denne boken en sjanse. Den er definitivt mer gripende enn "A tale of two cities". De fleste vet sikkert hva romanen handler om. Vi følger en ung mann fra barndommen til voksenalderen, der han blir konfrontert med omstendighetene han har vokst opp med, både på godt og vondt. En mystisk person gir Pip sjansen til å utdanne seg til å bli en "gentelman", til tross for at han kommer fra fattige kår. Pip tar imot denne sjanse med åpne armer, i håp om at den hovmodige unge Estella, som bor hos den gale Miss Havisham, en dag vil akseptere ham.

Et av favoritt aspektene mine ved "Great Expectations" er det faktum at Pip er en karakter som er meget bevisst over hvem han er og hva han vil. Han er med andre ord ganske ærlig overfor seg selv, selv om han er klar over at livet hans i London, der han gjør sitt ytterst beste for å bli en kultivert gentelman, er basert på en illusjon. Innerst inne så føler Pip seg aldri komfortabel i den konteksten han forsøker å passe inn i. En annen ting som jeg hadde gleden av å lese, er vennskapet mellom Pip og Joe, ektemannen til Pips søster. Det er rett og slett hjertevarmende å lese om hvordan Joe alltid er der for Pip, til tross for avstanden mellom dem, ikke bare geografisk, men også klassemessing. Pip verdsetter dette vennskapet helt fra begynnelsen av, men det er først mot slutten at han aksepterer at det ikke alltid er de menneskene som har mye som som gir deg noe tilbake.

Pips følelser for Estella, den overlegne og kalde skjønnheten, får en sentral plass i historien og Pips karakterutvikling. Pips kjærlighet til henne er irrasjonell, noe han er fullstendig klar over. Hun ser ned på Pip, sårer ham gang på gang, likevel fortsetter Pip å håpe at hun en dag vil gjengjelde følelsene hans. Estella representerer ønsker vi ser på som uoppnåelige og som vi tror at vi vil ha, uansett hvor irrasjonelt dette ønske enn måtte være. Flere ganger i historien sier Estella selv til Pip at hun er et produkt av Miss Havishams oppdragelse. Miss Havishams mål har alltid vært å gjøre Estella kaldhjertet og immun mot menns sjarm, ettersom Miss Havisham selv opplevde å få hjertet sitt knust som ung.

"Great expectations" av Charles Dickens er på mange måter en historie om menneskelige relasjoner og hvordan rikdom og makt aldri kan erstatte kjærlighet til mennesker som aksepterer oss for den vi er.

Jeg også er hos foreldrene mine denne helga. Jeg bruker å være hjemme hos dem en gang i uka på ulike dager og det er en grei ordning, spesielt når man er sykmeldt, arbeidsledig og synes synd på seg selv. Så da er det greit med litt avveksling og jeg bor bare 20 min unna dem så det blir ikke tungvindt å hente meg heller siden jeg fremdeles har kjøreforbud:/ Feiret pappas bursdag nå på fredag. Så det var den eneste planen jeg hadde i helga. Ellers blir det stort sett bare lesing.

Og jeg har nettopp begynt på Piken på toget av Paula Hawkins. Har ikke kommet så langt. Litt skeptisk til at den er sammenlignet med Gone girl (Flink pike) av Gillian Flynn. Fordi den syns jeg var veldig oppskrytt og kjedelig. Ikke fullt så original. Har ikke høye forventninger til Piken på toget heller, men gir den en sjanse. Har også begynt på en ny nattlektyre som er Aarons maskin av Sverre Knudsen. En science - fiction/ dystopibok for ungdom. Siden jeg har nettopp begynt på begge bøkene rekker jeg nok ikke flere bøker i helga, men har en bok til klar just in case.

Jeg også elsker true crime bøker. Lenge siden jeg har lest fra den sjangeren:/