"Keturah and Lord Death" er en bok fylt med så mange vakre beskrivelser, at jeg kunne ha sitert hele romanen. Boken er formet som et klassisk eventyr. Handlingen starter med at en ung jente, Keturah, går seg vill i skogen. Der møter hun "Lord Death". I de gamle legendene som fortelles i landsbyen der Keturah bor, kan ingen unnslippe døden når de møter på "Lord Death". Keturah klarer å overtale "Lord Death" til å spare livet hennes ved å fortelle ham en historie. Hun avslutter ikke historien, men lover ham å fortsette dagen etter. Hvis hun innen en dag ikke finner sin sanne kjærlighet, så vil han ikke nøle med å ta livet hennes.

Dette høres ut som en kjærlighetshistorie, men jeg vil nok si at dette eventyret føles mer som en fabel om livet. For at Keturah skal kunne akseptere døden, så må hun også akseptere og sette pris på det livet hun har levd. Som allerede nevnt så er denne romanen formet som et klassisk eventyr, der heltinnen må gå gjennom en test og en slags indre reise. Historien inkluderer de vanlige elementene man finner i klassiske eventyr, som en gammel landsby med historier og legender, hjelpere, og en sjarmerende ung mann. Til tross for at denne romanen låner disse elementene fra "fairy-tale" sjangeren, så synes jeg likevel denne boken er noe for seg selv, mest på grunn av de vakre beskrivelsene og den åpne slutten, som gir leserne rom for å tolke historien på ulike måter. Anbefales.

“If untimely death came only those who deserved that fate, Keturah, where would choice be? No one would do good for its own sake, but only to avoid an early demise. No one would speak out against evil because of his own courageous soul, but only to live another day. The right to choose is man's great gift, but one thing is not his to choose--the time and means of death.”