Bokelskere.no

Thank you;)

Bruker alltid høretelefoner når jeg bruker pc (avhengig av musikk)Skal se om jeg finner filmen på youtube. Har bare hørt bra ting om filmen. Og jeg liker stille filmer. Det gir ekstra atmosfære:)

"I de senere år har det ikke gått en eneste dag uten at jeg har tenkt på den gangen jeg kom tilbake til Liljenholm. Det var i november 1941, klokken var litt over fire på ettermiddagen, og akkurat der hvor lindalleen slutter og man plutselig har fullstendig overblikk over godset, stanset føttene mine av seg selv.
"Gode gud!" "

Liker den første siden, så langt jeg har kommet, og skal forhåpentligvis kose meg med denne; "Silhuett av en Synder" av Leonora Christina Skov.

"An Introduction

They do it with mirrors. It's a cliché, of course, but it's also true. Magicians have been using mirrors, usually set at a forty-five-degree angle, ever since the Victorians began to manufacture reliable, clear mirrors in quantity, well over a hundred years ago. John Nevil Maskelyne began it, in 1862, with a wardrobe that, thanks to a cunningly placed mirror, concealed more than it revealed.
Mirrors are wonderful things. They appear to tell the truth, to reflect life back out at us; but set a mirror correctly and it will lie so convincingly you'll believe that something has vanished into thin air, that a box filled with doves and flags and spiders is actually empty, that people hidden in the wings or the pit are floating ghosts upon the stage. Angle it right and a mirror becomes a magic casement; it can show you anything you can imagine and maybe a few things you can't."

"Mrs Whitaker found the Holy Grail; it was under a fur coat. Every Thursday afternoon Mrs Whitaker walked down to the post office to collect her pension, even though her legs were no longer what they were, and on the way back home she would stop in at the Oxfam Shop and buy herself a little something."

Introduksjonen til, og så begynnelsen av novellesamlingen "Smoke & Mirrors" av Neil Gaiman.

Trodde rettsak var spennende, men ikke i dette tilfellet ...

På under en måneds mellomrom skjer det to giftmord og advokat Patrick Butler får mye å gruble på. Men han er en selvsikker mann og en dyktig advokat i følge ham selv. Han er en bedreviter og tar aldri feil. Men vil han virkelig klare å løse denne saken?

I skrivende stund er jeg veldig umotivert til å skrive denne omtalen. Hvorfor? Jeg er i skrivemodus, men jeg husker hvor godt hvor mye Heksesabbat kjedet meg at jeg er ikke fristet til å skrive noe om den i det hele tatt. Jeg er i hvert fall ikke fristet til å skrive noe langt om den. For å være helt ærlig er det mye fra den boka som er glemt og jeg var lettet over å være endelig ferdig med den. Det lyder jo ikke godt når man har lest en bok eller hur?

Husker bare tørre beskrivelser av en rettsak. Jo, jeg liker å se rettsaker på tv og lese om det, men dette var relativt kjedelig og ingen spesielle karakterer interesserte meg. Advokat Patrick Butler syns jeg bare var fryktelig irriterende, rett og slett!

Så med dette beklager jeg for en diffus og kort omtale. Men som sagt, boka var så kjedelig at jeg orker nesten ikke å skrive om den. Jeg likte Sort messe og Stemmen som hvisket, men Heksesabbat var fryktelig, fryktelig kjedelig. Sorry! Les den på eget ansvar.

Er alltid skeptisk til nyinnspillinger. Så derfor skal jeg se om jeg finner originalen (det er oftest de som er best). Kanskje jeg er heldig og finner den på youtube?

Jeg spiser aldri, eller veldig sjeldent iallefall, imens jeg leser en bok. Enda verre er det hvis noen ved meg spiser når jeg leser, blir så distrahert og irritert av matlydene at jeg gir helt opp. Faller nok lett ut av bøkene mine, ikke helt, men nok til at jeg bruker en side eller to på å komme meg inn igjen. Men drikke går bra! Grenser for hvor klumsete man kan være der, vanligvis.

Det høres ut som del av en ed; "at alle må få muligheter til opplæring, kunnskap og litteratur" - uavhengig av... osv. En fin ed.

"He thought of Victoria's lips, and her grey eyes, and the sound of her laughter. He straightened his shoulders, placed the crystal snowdrop in the top buttonhole of his coat, now undone. And, too ignorant to be scared, too young to be awed, Tristran Thorn passed beyond the fields we know...
... and into Faerie.

"Stardust", av Neil Gaiman

Takk ;)

Helst sitter jeg ved et åpent vindu der sola ikke skinner rett inn, og nyter små vindkast og frisk luft i en god stol med ei bok i hendene. Den perfekte lesekroken om sommeren.

Oi, hva heter den?

Dobbelt opp av sol og varme blir mye kan jeg tenke meg ja. Kanskje jeg lever meg for mye inn i værbeskrivelsene. :)

"Dear Sarah,
It was spring when we went to see my brother off.
He and his girlfriends were waiting at the airport
when we arrived - yes, he had lots of girlfriends
back then - and they were all decked out like
flowers. The sky was marvelously clear...

The flood of memories that streamed over me when this draft of an old letter emerged from the depths of one of my drawers was so powerful that for a few moments I stopped cleaning and just sat still. I read through the English text again and again, speaking the words aloud.

The letter was addressed to a young woman Yoshihiro had dated when he was in high school. Her name was Sarah, and she'd come to Japan as a student. Yoshihiro was my older brother - he'd died a year ago. Almost as soon as Sarah went back to Boston, Yoshihiro had begun talking about how he wanted to see what it was like to live in some other country, saying stuff like that, and then one day he just chased off after her, hardly giving a moment's thought to what he was doing. He worked various part-time jobs there and fooled around doing a little of this and a little of that, and didn't come home for almost a year."

Begynnelsen på "Night and Night's Travelers", den første av de tre langnovellene i "Asleep" av Banana Yoshimoto, en fantastisk forfatter.

Ganske så enig i det. Da kan man liksom pakke seg inn i et ullteppe inne og kalle på sommerfølelsen. Til en viss grad i alle fall.

Så, de siste dagene har det (i alle fall hos meg) vært nært uutholdelig varmt. Sola står høyt, temperaturen stiger og sommeren er her. Dermed oppstår det et lite problem i lesingen min;

For øyeblikket leser jeg "Snøbarnet" av Eowyn Ivey, og som du kanskje kan gjette av tittelen er det som regel vinter og snø og beskrivelser av et kaldt landskap.
Og dessverre blir jeg satt litt ut av sånne beskrivelser når det er sånn en kontrast og kommer meg nesten ikke gjennom.

Hva med dere? Har flere her problemer med å sette dere inn i ei bok med en fullstendig motstridende årstid eller landskap? Eller ligger dere gjerne på stranda med ei "nordpol"-bok i hånda?