Bokelskere.no

Jeg liker den randome innfallsvinkelen :D

Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^

Bra at du likte den. Jeg syntes den var totalt håpløs:/

Hei og takk for det. Prøver å bidra når jeg kan:) Og takk for forståelsen:) Takker også for lykkeønskningen selv om jeg ikke har noe snev av håp, men det er bare sånn jeg er. En evig pessimist:)

Det var gjendiktinga som eg uttalte meg om. Klart Neruda får til å poetisere kvardagen! Du ser ut til å finne meir av dette i gjendiktinga enn meg, og det er jo bra for gjendiktaren (som eg skulle ønskje hadde eit ordval og ein syntaks som kom opp mot originalen). Eg er heilt einig med deg når det gjeld Neruda.

Kan du se koder i alt?

Kodeknekkeren Ruby Redfort er en tenåringsjente med mye fres i. Hun er smart, kreativ, oppfinnsom og vet det meste. Det finns ingenting hun ikke kan. Derfor er hun hyret som hemmelig agent i firmaet Spektrum. I tillegg til dette må hun leve sitt vanlige liv som skolejente. Hun får ikke røpe hva hun er for noe, men hun røper det bare for bestevennen Clance som aldri røper en hemmelighet, så hennes hemmelighet er trygg hos ham. Han kan hun dele alt med og de finner på mye gøy sammen, bortsett fra ham og noen til (som jeg ikke vil røpe) vet ikke en gang foreldrene hennes at hun er agent og jobber for et hemmelig firma.

Denne gang får hun beskjed om å bli flinkere til å dykke og havet blir et viktig element i boka. Folk blir nemlig kapret av sjørøvere og det går rykter om at folk hører en spesiell hvisking fra et dyr eller noe fra under vannet. Hva kan det være og hvorfor mottar ikke kystvakta nødanrop fra folk som er i fare? Ruby Redfort blir satt på saken. Kan hennes kodeferdigheter løse denne saken eller blir oppdraget for tøft, selv for henne? Det gjenstår å se ...

Ganske tidlig i fjor leste jeg forgjengeren: Ruby Redfort: Se meg inn i øynene, og selv om Ruby ikke er noen favoritt var det noe som fikk meg lyst til å lese oppfølgeren også. Konseptet er ikke noe spesielt i seg selv. Det er jo i samme sjanger som Nancy Drew, Hardy - guttene og Bobseybarna. Man vet hva man får. Det er sånn kose spenningsbøker for yngre lesere. Man tar det man får og lar seg underholde av det, hverken mer eller mindre. Selv foretrekker jeg Nancy Drew av disse, og selv om Ruby Redfort er ingen favoritt, så er hun slett ikke verst. Det jeg liker best med henne og som jeg kjenner meg selv igjen i er bruken av sarkasme. Der er hun veldig lik meg. Hun er skarp i tungen og er ikke redd for å si det hun mener. Det har jeg sansen for. Også er hun litt festlig i måten hun klarer å slippe unna med de utroligste unnskyldningene som bare hun kan komme på. Også liker jeg tonen mellom henne og kollegaen fra Spektrum, Hitch. De stiller opp for hverandre og respekterer hverandre.

Men bortsett fra det syns jeg konseptet var litt tamt. Det var ikke noe fresht eller nyskapende for min del og spenningen var heller ikke helt til å ta og føle på, men grei underholdning, ikke mer eller mindre. Man forventer ikke det store og får det heller ikke. Men av og til er det helt greit og det er en grei bok å slappe av med.

Ruby Redfort: Trekk pusten for siste gang er en sarkastisk bok med kjappe replikker og mange farer. Bortsett fra at det er en ny sak er det ikke mye annet nytt siden forgjengeren. Ruby er like vimsete, sta og altvitende, men syns denne saken hun var satt på å løse var kanskje litt kjedeligere enn hennes forrige sak. Grei underholdning, men ikke mer enn det. Yngre lesere vil nok sette større pris på denne boka og bokserien ellers, tenker jeg. Personlig foretrekker jeg nok Nancy Drew når det gjelder tenåringsdetektiver/agenter i bokformat.

Jeg leser i tre bøker "samtidig" for tiden. Stuelektyren er: I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Nattlektyren er: Å våge livet en gang til av Per Arne Dahl (jeg er hverken religiøs og har heller ikke troen på selvhjelpsbøker, men fikk den fra et forlag pg jeg leser det jeg får, og lesing er jo ikke det verste man kan gjøre:) Og ved siden av disse bøkene leser jeg: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand.

Jeg har lest hele livet og helt fra jeg var lita har jeg ikke glemt handlingen i en eneste bok. Vet ikke hvorfor, men det har bare vært sånn. Husker til og med de som var dårlige/jeg ble skuffet over og de bøkene jeg elsket. Så ingen handling i en bok har gått i glemmeboken for min del.:)

Elsket denne.

Jeg syns du skal fortsette med denne tråden selv om jeg ikke alltid er med. Er med når dagsformen tillater det:) Er så lite sosial for tiden. Er fremdeles sykmeldt og arbeidsledig og det kan jeg bli temmelig gretten av. Jeg kan ikke noe for det, men skal bidra når jeg føler for det.

På fredag ble jeg ferdig med Begravelsesriter av Hannah Kent. Og i helga begynte jeg på I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue (en fengende tittel for min del, haha), og Å våge livet en gang til av Per Arne Dahl. Og ved siden av leser jeg fremdeles i: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand. Så går ikke tom for lesestoff denne helga heller.

Tror neppe at 2015 blir noe bedre. Blir nok like jævlig og fortvilende som i fjor, og året før der, og året før der osv (dere skjønner tegninga) og beklager mitt dårlige humør. Ønsker likevel både deg og dere andre godt nytt år.

Akkurat ferdig med Huset mellom natt og dag, og ble skuffet. Action-film i bokform, med påslengt sci-fi teknologi.
Nå skal jeg lese ferdig Råta ^^

Selma Lagerlöf: Gösta Berlings saga

Måter å dø på av Zakes Mda. Den handler om en mann som jobber som profesjonell sørger i begravelser. Han kommer opprinnelig fra landsbygden, men flytter til storbyens slumstrøk og prøver å passe inn på sin egen måte. Humor, tragedie, brutal,varme, kultur, primitivt Vs. moderne. Jeg likte den ganske godt ^^

Lese meir García Lorca, kanskje?

Gamle konflikter har lett for å blusse opp ...

Vi går litt tilbake i tid. Til en tid da jeg ikke en gang var født, nemlig 70 - tallet. Det er på den tiden boka kretser rundt. Byen Famagusta i Kypros er på sitt beste. Der er det liv og folk går med store drømmer. Hotellet Sunrise åpnes, som skal være Kypros største og det mest eksklusive hotellet i området, og ting kan ikke gå bedre. Men en dag forlater alle innbyggerne og turistene stedet i panikk da en gammel konflikt mellom den greske og tyrkiske delen rippes opp igjen. Kommer byen og resten av landet til å bli som før, eller blir konflikten denne gang evigvarende? Bare to familier blir igjen i byen Famagust; familiene Georgiou og Özkan. Mens andre flykter i all hast blir de to familiene igjen og prøver å overleve med det de har, men er det nok og kan de stole på hverandre?

Har aldri lest noe av Victoria Hislop før, men har hørt veldig mye om bøkene hennes. Grunnen til at jeg har styrt unna bøkene hennes er fordi jeg har vært redd for at dette er damelitteratur, og nå som jeg endelig har tatt meg sammen og prøvd en av bøkene hennes, viste det seg at jeg hadde rett. Bøkene hennes blir litt for damete for meg. Med damete når det gjelder bøker så mener jeg at språket er for damete, klisjeene kommer etter tur, det dreier seg litt om forbudt kjærlighet og håpløse drømmer. Med dette forbinder jeg med damelitteratur og jeg fikk til min store skrekk alt dette i en og samme bok. Interessant å lese om krigskonflikten, men skulle gjerne ha lest mer om den i en annen språkdrakt. Alt annet enn i damelitteratur.

Syns språket også ble for kjedelig, og karakterene for platte. Det var ingen som skilte seg noe særlig ut og det var lett å gjennomskue dem. Syns omtrent hele boka ble for forutsigbart. Jeg oppfattet ting lenge før karakterene selv gjorde det og det irriterer meg, at de av og til kan være så utrolig trege i oppfatningen i enkelte situasjoner. Da får jeg nesten lyst til å slenge boka inn i veggen (men gjorde det selvfølgelig ikke, må jo behandle enhver bok pent).

Interessant krigskonflikt fra virkeligheten som jeg fikk lyst til å vite mer om, og bortsett fra det brydde jeg meg egentlig ikke noe om hva som hendte med karakterene, hvordan handlingen urtatet seg, og hva som ville skje med det berømte hotellet i boka. På den måten var jeg glad boka var kort og ikke var på en bok på over 500 sider. Da måtte forfatteren ha brukt andre emner enn bare forbudt kjærlighet og familieintriger. Det blir ikke nok, men heldigvis var boka kort sådan.

Soloppgang hadde forsåvidt et godt utgangspunkt, men som dessverre ble litt ødelagt i damelitteraturdrakt. Det blir for mange tåpelige intriger og klisjeer som vi har lest mye av før i samme sjanger og Victoria Hislop kom ikke med noe nyskapende. Fin bok å bli underholdt med i noen timer, men bortsett fra det blir boka dessverre fort glemt og synd at man blir lettet over å bli ferdig med en bok. Glad for at jeg leste den på grunn av krigskonflikten som jeg ble interessert i, men dessverre ble alt sammen druknet i klisjé etter klisjé ...