Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 24)
15:25, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Du står opp, legger i ovnen, setter på kjelen, kanskje vil du varme opp brødet fra i går og plutselig er du død. En som ikke vet hvem du er, har beordret angrep. Glovarme splinter fra en bombe treffer landsbyen din før morgengry, trenger seg inn i folks kropper, knuser hjertene, punkterer lungene. Flere hundre graders hett metall smadrer skaller, river av fingre, eller en hel arm. Det stanser alt, en drøm, en gjesp, en tankestrøm, et halvveis uttalt ord.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 203)
15:22, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Jamilas brødre mobbet ham for å være sin kones tjener. "Om dere ser en kvinne med en tung bør, og hun er i ferd med å kollapse under den, ville dere hjulpet henne?" spurte han dem. "Selvsagt," svarte de. "Vel, der har dere Jamila. Hvorfor er det liksom mandig å ta børen for en kvinne på gaten, men ikke å avlaste henne i huset?" De ristet på hodet av mannen som stelte hjemme.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 219)
15:19, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
For den afghanske staten var det undergravende virksomhet. For ham var det kamp mot en fremmed okkupasjonsmakt. For regimet var det drap og terror. For ham var det hellig krig.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 299)
15:18, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Eksil. En glatt overflate og en bevrende, blodig underside, der det meste lå. Sjokket hadde ennå ikke lagt seg. Det lå gjemt i kroppen. Å miste alt hadde skjedd så raskt. Savnet skalv inni henne. Eksil er å tape kontroll, å miste det vante. Uansett hvor skakkjørt livet og landet hennes hadde vært, hadde det vært hennes.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 299)
15:16, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Røttene hennes var rykket opp. Men det var som om det nye hjemlandet ikke ville la henne stikke egne røtter i jorda og la dem gro, nei, de ville sette ned noen andre knoller slik at det kunne vokse en effektiv renholdsarbeider eller en snill hjelpepleier opp av dem.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 326)
15:14, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Å drepe er lett, å bli drept er lett. Å styre rettferdig er noe annet.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 331)
15:13, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
For hver dag de satt klemt sammen, ble de mer isolerte for hverandre. Mens de sparte på veden. Når de la seg under tykke tepper med varmeflasker. Et liv på sparebluss der omtanken var skrudd av.
Virker som JAO må tvinge frem kreativitet for å lage spenning og plott. Lettbentheten og humoren rundt Q er på tomgang. Kanskje på tide å pensjonere Carl & co.?
De fleste av oss blir vel fanget i hverdagen og gjør ikke så ofte de store omveltningene i måten vi lever på. Hovedpersonen i denne boka har nok strukket det litt lenger enn de fleste: Mann på snart femti, med sterk morsbinding, som sitter fast i sine daglige rutiner mens årene går. Dette er en herlig tragikomisk satire hvor moteordet «mulighetsrommet» dukker opp med jevne mellomrom. (Kan det være at flere enn meg synes dette er et språklig virus som det er fristende å latterliggjøre?)
Jeg får assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Elling når jeg får se verden gjennom hovedpersonens øyne. Han forblir navnløs gjennom boka, og hans forsøk på å rykke ut av de hverdagslige vanene får meg både til å le og å synes litt synd på ham. Som når han tilbyr en japansk turist skyss ved en fjellstue. Han har egentlig ikke lyst til å ta ham med, men vil være snill. Turisten vil heller ta bussen, og avslår tilbudet. Det gjør at hovedpersonen blir bare mer insisterende og til slutt rasende over slik utakknemlighet, selv om de begge egentlig har mest lyst til å slippe å sitte i samme bil i flere timer med en ukjent.
Hans forhold til kvinner er også et kapittel for seg. Han er temmelig ubehjelpelig, mens tankene hans og assosiasjonsrekkene er ganske fornøyelig lesing, som for eksempel på side 96:
Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det
ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker,
fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det.
Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær
og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener,
da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra.
Jeg måtte le høyt flere ganger mens jeg leste denne boka. Bjørn Olaf Johannesen var en ukjent forfatter for meg. Han skriver godt, viser oss mange hverdagspussigheter og forstørrer små problemer som mange kan kjenne seg litt igjen i. Jeg ser at dette er hans andre roman, og jeg leser gjerne mer av ham.
Eirik Røkkum siterer Plattform av Michel Houellebecq
12:10, 11. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
så langt jeg hadde nådd å tenke over saken, forekom kultur meg bare å være en nødvendig kompensasjon for et ulykkelig liv. Man kunne kanskje forestille seg en annen slags kultur, forbundet med fest og overstrømmende glede, en kultur som oppstår fra en tilstand av lykke.
Bjørg L. siterer Avskjedstaler gjennom tidene av Bjørn Olaf Johannessen (side 104)
19:46, 10. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Først nå innser jeg at beskrivelsen forutsetter at man kommer i bil. For en gående ville de antagelig forklart veien annerledes. Det er rart å gå der og late som om man er en bil.
Bjørg L. siterer Avskjedstaler gjennom tidene av Bjørn Olaf Johannessen (side 130)
17:44, 9. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Kommunen har gitt tilbud om sykehjemsplass, bare noen uker i første omgang, en myk start, for å se om hun trives. Stedet kaller seg «Varme hender» og drives av en kristen organisasjon. Navnet gjør meg skeptisk, det burde være unødvendig å kalle seg sånt - det religiøse aspektet også, tenk om mor blir kristen på tampen, mild og ukritisk, den tanken er ikke til å holde ut.
Bjørg L. siterer Avskjedstaler gjennom tidene av Bjørn Olaf Johannessen (side 56)
17:36, 9. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg kjører flere kilometer før jeg innser at noe er galt, at jeg er på vei ut fjorden og ikke inn. Jeg blir varm - å ta feil retning langs fjorden er sånt som gir deg dårlig rykte når du er oppvokst på Vestlandet. Får folk vite det, begynner de å snakke, og det kommer opp i rare sammenhenger. Det er som ikke å vite forskjell på opp og ned. Det er et sosialt stigma som det kan være vanskelig å bli kvitt.
Jeg tar en u-sving på et øde strekk, håper at ingen har sett. Over en tunnelmunning har noen skrevet: Ditt nederlag skal bli din seier. Dette trengte jeg virkelig ikke å få slengt i trynet nå. Noen må ha firt seg ned med tau og sprayet teksten. De har jammen tatt seg bryet. Det er utrolig hvordan ytringsbehovet brer seg, alle har visst noe på hjertet nå.
Bjørg L. siterer Avskjedstaler gjennom tidene av Bjørn Olaf Johannessen (side 53)
16:02, 9. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Hun er ganske utrivelig, sier han, og mener hjemmehjelpen. Vi får ofte klager på henne, men man blir ikke kvitt folk i Bergen kommune bare fordi de er utrivelige.
Bjørg L. siterer Ekko av Lena Lindgren (side 180)
09:30, 25. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Å frigjøre den menneskelige oppmerksomheten er den viktigste moralske og politiske kampen i vår tid, sier James Williams, teknologifilosofen. Vår oppmerksomhet ligger til grunn for alle andre kamper, nå når kloden koker, dyrene dør og 1-prosenten trekker stigen opp etter seg. Når vi betaler tek-selskapene med vår oppmerksomhet, betaler vi med fremtiden.
Dette var traurige greier. Før dublettene møter hverandre, slik jeg forstår det skjer det i del tre, side 199, har jeg måttet tråkle meg gjennom et intetsigende persongalleri, med veldig lite interessant på hjertet. Detaljerte beskrivelser av mord-planlegging, kommunikasjon fly-bakkepersonell, forfatterskap og diplomati i Laos skal kanskje gjøre karakterene interessante for leseren, men det er ikke mye menneskelig som definerer dem utover hva de holder på med. Språket er kjapt og effektivt, saklig med noe som antagelig skal vise fransk humor. Det som tiltrakk meg, var forlagets baksidesetning "Hva gjør du når livet du lever ikke lenger er ditt eget?" Vel. Jeg er ennu ikke kommet til del tre, har derimot lest siste kapittel og konkluderer med at denne ikke etterlever hva forlaget hinter om og all nysgjerrighet jeg måtte ha for å finne svaret, er forlengst blåst bort.
Disse brukerne er ærlig talt ikke spesielt vanskelige å gjennomskue, men det krever litt mer innsats på Bokelskere enn på Goodreads f.eks. På Goodreads står det hvem som har gitt hvilke terningkast ved siden av terningkastene, mens her må man enkeltvis gå innpå profilene som har lagt til en bok og så søke opp boka i boksamlingen deres for å finne ut om vedkommende har gitt den et terningkast. Men når man først finner disse som kun har gitt én bok godt terningkast eller ræva, kanskje har lagt til tolv andre bøker bare for å framstå litt mer "ekte", men har en aktivitet som begrenser seg til én enkelt dag, da blir det veldig påfallende. Og er veldig leit. Er ikke terningkastene her koblet opp mot en eller annen bokhandel også?
Hei! Jeg bare lurer på om det er noen måte å rapportere brukere som helt åpenbart er laget enten for å bombe visse bøker med terningkast én eller terningkast seks, med andre ord brukere som tydelig er opprettet bare for å gi terningkast til aktuelle bøker, fordi de ikke viser noen historie, boksamling eller normal aktivitet. Jeg har sett ganske mange den siste tida, uten engang å lete. Typ denne her: https://bokelskere.no/Sara_Frii
Linda Rasten siterer Kring denna kropp av Stina Wollter
00:01, 4. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Vi borde träna mycket mer på att lämna oss själva ifred.
Trengte ikke noen liste 3 for 2022, dette blir i steden liste 1 for 2023
Sist sett
