Bokelskere.no

Første bok i en serie om en jente som blir beskyttet av hennes nærmeste. Noe hun ikke finner seg i ...

Bestemt heksejente
Foreldrene sender tolv år gamle Zora bort til bestemoren sin i Paris. Grunnen er en heksejakt som pågår, og de vil hun skal være et sted hvor hun kan være trgg imellomtiden. Det spesielle med huset til bestemoren, er at det er usynlig. Bare de med magiske krefter kan se det. Samtidig opplever hun mas av bestemoren som ikke vil at hun skal være heks. Derfor gir hun henne en normal stil og tvinger henne til å gå på en skole med vanlige mennesker. Det er hennes måte å beskytte Zora på, ved å gi Zora et normalt liv og i håp om å forandre på oppførselen hennes. Noe Zora ikke liker, fordi hun vil være den hun er. Derfor prøver hun å finne en formel som kan gi henne den gamle stilen tilbake, og hun liker seg ikke på skolen sammen med de andre, bortsett fra en annen person som skiller seg ut.

Hvor lenge kommer hun til å bli hos bestemoren, og blir det noen gang trygt for henne å dra tilbake til foreldrene igjen?

Dette er en tegneseriebok med fantasyelementer. Ypperlig for de som liker å lese om magi og underlige karakterer. Noe man får her. Det skjer også mye på de 49 sidene, så dette er kort og effektig lesing. Et godt førsteinntrykk på en ny serie for barn og kanskje ungdom, også.

Herlige illistrasjoner
Illustrasjonene er laget av Ariane Delrieu og personlig likte jeg nok illustrasjonene noen hakk bedre enn selve handlingen, da handlingen kanskje ligner en del på andre fantasyfortellinger. Fargene er herlige og strekene livlige. Man blir også nysgjerrig på vennskapet til Zora og den andre personen. Er det et vennskap, eller bør hun være på vakt?

En noe typisk fantasyhistorie for voksne lesere, men garantert treffende for unge lesere. Spesielt hvis man vil ha noe lett, underholdende, servert med noe magi.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Takk for en fin og interessant liste, Torill! Jeg har ført opp flere av dem på min ønskeliste.
Her er litt mer om serien fra Bok 365.

Kanskje materiale for nye POP-UP-lesesirkler :-)

En klassiker! Ikke minst i Odda :-)

Spøkelseshistorie fra viktoriatiden

Minner om at vi skal lese "Triologien" av Jon Fosse

Da har jeg også lest ut boken og kan si meg enig med mye av det som allerede er skrevet om denne - god språk, fin flyt og stemning. Glad for å ha lest den. Boken er gitt ut som en gjenoppdaget klassiker. Forstår godt at den ble med i utgivelsen av "oversette mesterverk". Hovedpersonens minner, hans skyldfølelse og kvaler oppleves som helt relevant også for oss lesere i dag - i hvert fall for meg.

Jeg la merke til at boken "Lucy" - som vi har lest sammen i Lesesirkelen her på Bokelskere - også er med i den gruppen av "oversette mesterverk".

Jeg er ofte nysgjerrig på fremmedord, og ser at det krydrer språket. På en måte får jeg-personen høyere status ved bruk av fremmedord, fremstår skolert, akademisk som du sier.

Så spennende om russisk grammatikk, det visste jeg ikke.

Jeg har ikke tenkt over disse fremmedordene, synes bare de glir godt inn. Den fine balansen mellom de poetiske vendingene og de litt fremmedartete, dels akademiske uttrykkene er med å skape forfatterens spesielle stemme. En stemme som kler bokens jeg-person.

At boken ble utgitt i 1947 spiller antakelig inn. Jeg vet ikke om oversetter Dagfinn Foldøy har modernisert språket noe. En drivende god oversettelse uansett.

(Et sidesprang, jeg synes det er svakt at bokbasen som regel bare oppgir når den aktuelle utgaven kom, ikke året for førsteutgaven.)

Lest ut boken

Boken hadde så nydelig språk, fin flyt og stemning, at jeg leste den ut på et par dager. Jeg har lest oppmerksomt, og har lest deler av boka flere ganger. Overordnet så synes jeg at det som beskriver boka best er stemningen språket i boka fremkaller. Språket gjør at man kommer inn i en flyt når man leser, og dette gjør at man opplever den stemningen som beskrives veldig godt.

Dette er en bok med flere lag. Det er selve handlingen; beskrivelsen av drapet, som setter rammen for resten av boka. Så er det beskrivelsen av det som denne handlingen/opplevelsen gjør med livene til de som er involvert, hvordan det påvirker deres syn på - og opplevelse - av livet og døden. Det er nesten en form for uvirkelig stemning i boken, og den oppleves også filosofisk. Jeg har notert meg ordene Filosofi, Liv og død, Det å leve, Lykke, Film Noir.

Dette var en bok som ga meg en god følelse etter å ha lest den, og det kan godt hende jeg leser den en gang til.

Ser fram til å delta i samtaler om boka, både med dere som er underveis i den, og dere som er ferdig.

Triologien er allerede i hus her også, så jeg blir med på denne lesingen.

Serien Oversette mesterverk er gjenoppdagede klassikere. Det bøkene har til felles, er at de av ulike årsaker aldri har blitt oversatt til norsk, før nå. Selv om det er gått 30, 50 eller 80 år siden de ble skrevet, har de beholdt kraften til å forføre oss, speile våre liv og lære oss noe vesentlig.

Jeg har kommet til side 63, og liker det jeg leser så langt. Det er noen fremmedord som jeg måtte slå opp, f.eks side 20 diminutive, side 32 futurum, side 34 kontemplativ. Jeg undres om det er oversetteren som aktivt bruker disse fremmedordene for å fremheve yrkesbakgrunnen til jeg-personen, han er jo journalist/skribent, eller om forfatteren har brukt dette originalt på russisk.

Til Lesesirkelen (2024)
Da er resultatet klart. Vi skal lese Jon Fosse i lag,
nærmere bestemt "Triologien" som fikk flest stemmer (4 stemmer i alt).

Resten av stemmene fordelte seg ganske jevnt, slik ble resultatet:
Jon Fosse: Morgon og Kveld (3 stemmer)
Johan Harstad: Max, Mischa og tetoffensiven (3 stemmer)
Alf van der Hagen: Ønsk meg heller god tur (3 stemmer)
Oliver Lovrenski: Da vi var yngre (1stemme)
Vigdis Hjorth: "Femten år - den revolusjonære våren" (1 stemme)

Ser fram til å lese boken sammen med dere :)
Da bruker vi som vanlig 1 uke på å skaffe boken i hus.
(Selv har jeg bestilt både Triologien og Morgon og Kveld. Klar for Jon Fosse nå).

Jeg lager en diskusjonstråd om en ukes tid.

Har lest til side 36

Boken er så medrivende at jeg har vansker med å holde mitt forsett om å lese langsomt og oppmerksomt. (Jeg leser den for annen gang.) Enig med deg, Hufsamor, språket er godt; stemningsskapende, presist og mettet.

Bare noen ord for å plassere handlingen i tid og sted. Opptakten til det hele, mordet, får vi opplyst skjer under den russiske borgerkrigen og på de store slettene sør i Russland (det kan ha vært området der dagens Ukraina ligger). Den russiske borgerkrigen fulgte i kjølvannet av oktoberrevolusjonen i 1917 da bolsjevikene («de røde») tok makten. «De hvite» organiserte seg, med støtte fra en rekke land, med det mål å bekjempe bolsjevikene og reversere revolusjonen. Denne krigen pågikk fra 1918–1922.

Vi vet ikke nøyaktig når jeg-personen forlot Russland, men 15 år senere traff en annen eksilrusser i Paris, Vladimir Petrovitsj Voznesenskij. Dette må altså være i tiden før annen verdenskrig, mot slutten av 1930-tallet. Jeg-personen er fortsatt en relativ ung mann.

Ikke spesielt uhyggelig, men underholdende og servert med et godt språk.

I 2023 leste jeg Silence for the Dead av henne, og ville lese mer siden jeg likte språket hennes så godt, og samme år leste jeg da The Sun Down Motel, som kanskje er den mest kjente boka av henne.

Livets tilfeldigheter
The Sun Down Motel er markert som horror, men det er heller mysterie med noen horrorelementer, så ren horror er det ikke. Den føgler to tidslinjer. Den ene tidslinjen er fra 1982, og man blir kjent med Vivian som ved en tilfeldighet havner i Fell, New York. Ved nok en tilfeldighet, tar hun over som nattvakt ved Sun Down Motel. Der har de både faste gjester, og noen nye. Hun får nyss om en i nærområdet som kanskje er en seriemorder, og begynner å jakte ham for å advare hans neste offer.

Deretter hopper man frem til 2017 da man blir kjent med Carly. Vivian var tanten hennes som forsvant, og ingen har funnet kroppen hennes. Politiet gjorde heller ikke særlig mye med forsvinningen, og dette skjedde da Carly var liten. Hun gjør sine egne undersøkelser, og hun får hjelp av to nye venner på laget. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, uansett hvor risikabelt det er. Samtidig på motellet opplever hun merkelige, og overnaturlige hendelser. Prøver det å fortelle henne noe?

De som tror at dette er en det spøker på motellet bok, vil nok bli skuffet, for det meste av handlingen foregår utenfor motellet, så sånn sett er denne boka noe misvisende. Det er ikke mye horror, men mest mysterie, men det er ingen dårlig mysterie heller, for den som liker å lese om seriemordere.

Merkelig sak
Litt rart å lese om en jente som er på jakt etter en tante som forsvant som hun nesten ikke kjente, men samtidig interessant. Syntes også at tidslinjene blir vel like. Det er tydelig markert i hver kapittel, men likevel er det lett å blande sammen Carly og Vivian da de har de samme jobbene, og begge jakter på noen. Så savnet et større skille. Er også lei av å lese om jenter som trenger hjelp når noe vanskelig, og så kommer det en gutt som mer en gjerne å hjelper henne, fordi han får tidlig følelser for henne. Det er oppbrukt og har lest det samme mange ganger før. Det var litt av det i hennes forrige bok også, og håper at det ikke er slik i alle bøkene hennes. For hun skriver fantastisk godt, og ikke minst stemningsfullt. Det er lett å se for seg det hun beskriver, og og det er ikke mange dødpunkter.

Liker nok ikke The Sun Down Motel like mye som mange andre, for det ble noe typisk og opplagt, men selve saken var spennende å lese om. Hadde bare ikke sagt nei til enda mer horror, for det var det noe lite av. Likevel kjedet jeg meg ikke da dette var en stødig bok, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av henne.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vil skyte inn at etter veldig mange års dyptgående livserfaring så flyter mye sammen når det presenteres "nye" ideer i "ny forpakning", det kan være at vedkommende har ekstrem erfaring innen filosofi, verdenskunnskap, innsikt og psykologi, altså hele pakka da, men det blir jo gjetning.

Personlig bruker jeg cirka 2 minutter på å lese en vanlig pocketside, noen ganger opptil 3 minutter hvis det er svært kunstnerisk fremstilt, for å nyte opplevelsen. Det hender at jeg må lese samme setning om igjen 5 eller 10 ganger fordi den var så uhyre bra skrevet. Er veldig glad i sitater!