Jeg kan huske lukten av campingvogna, innestengt og alt var trangt, men samtidig trygt og godt. Bare stå opp, få på en shorts og springe ut. Ingen bekymringer. Det er kanskje det som er å være barn. Hver dag varer nesten evig. Så er det bare å sove, dagen etter venter et nytt eventyr.
Husk at den har en oppfølger, eller nei, må har den to. Altså er det tre bøker i serien. Det er såpass,lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker «hullene», men kanskje tettes de i neste bok?
Ellers er jeg helt enig i det du sier. Jeg har selv gitt denne boka en 3-er. Og det til tross fortsetter jeg å lese disse bøkene, for de lykkes i å underholde, og det er bøker som krever veldig lite av leseren. For meg er dette en skikkelig «guilty pleasure» - og for meg betyr det at jeg bevisst velger en bok som ikke et av særlig høy «litterær» kvalitet og som heller ikke forsøker å være et litterært mesterverk. Jeg liker god kvalitet, og leser mest av det, og mellom slagene synes jeg at slike bøker som dette er fantastiske for å bare kunne lese uten å tenke. Jeg går imidlertid inn i slike bøker med dette i tankene, og der jeg vanligvis er kritisk til både språk og,plott og karakterer, godtar jeg det bare her.
Ps: skulle egentlig bare si ENIG. Og legge til at også «mindre gode» bøker har sin plass og hensikt, og takk og pris for det! :)
Fengslene er fulle av unge menn som gjennom oppveksten har fått grunnleggende behov truet, dårlig dekket eller ikke dekket. Forsømmelsen har gjort dem hensynsløse. Slik som med Trond Einar Frednes. For meg er hans historie enda en bekreftelse på at omsorgssvikt skaper skadeskutte mennesker, og at oppvekst i mer eller mindre dysfunksjonelle familier krever overlevelsesevner som senere baner vei for kriminalitet. Historien hans forteller meg noe om hva som former oss som individer. Gis barn en god start på livet, minsker det sjansen for kriminalitet, vold og sadisme.
Elsker hvordan forfatteren henvender seg til leseren, utrolig velskrevet og interessant. Viser godt hvor god medisin humor er! Håper det kommer mer av denne fortatteren ☺️
Det har seg slik at jeg går igjennom en periode som er dypt ulykkelig og full av savn akkurat nå. Hele mitt liv har jeg hørt folk snakke om å bli rammet av brå, intens smerte, om å oppleve sjelen og kroppens fallitt, men jeg har aldri forstått hva de mente. Å miste. Å savne. Jeg trodde at når mennesker ble hjemsøkt av mørket på denne måten, varte det bare noen få minutter eller timer, og at innimellom slagene var disse triste menneskene, i likhet med alle oss andre, opptatt av gledens nyttige monotoni. Men gleden er ikke det jeg trodde. Gleden er den lykkebringende glassplaten man har i hodet. Det krever all ens dyktighet bare å holde fast på den, og så snart den blir knust, må man over i et annet slags liv.
Utrolig velskrevet og tankevekkende observasjoner og beskrivelser av Amerika i 1947. Leste denne på roadtrip i Amerika i år, og det ga en ny dimensjon til opplevelsen. Fascinerende mange av Simones betraktninger fra 1947, er fortsatt relevante i dag. Mye tekst og ikke spesielt lettlest, men anbefales veldig hvis man skal på tur i Amerika ☺️
må leses!
Hørtes veldig spennende ut. Uff, fyre ovn i sommer, da er kaldt. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Science is magic that works.
Ingen møllspiste madrasser på gulvet, ingen løse og mugne tepper, ingen sammenslåtte klappsenger langs veggene. Ingen følelse av vammelhet og trengsel noe sted, og plutselig forsto Allu at de som bodde her hadde egne rom alle sammen, rom med egen kommode og egen vaskeservant av porselen med malte blomster- eller dyremønster, og eget klesskap og et eget fat med nøtter og dadler og fiken på et eget bord, og kanskje til og med en egen bokhylle med en liten samling bøker, og han forsto også at her i huset hadde ingen noengang sovet ved siden av søppelspannet på kjøkkenet, og ingen hadde trengt å sette seg på nattpotta om vinteren og tisse i andres påsyn bare en halvmeter fra en sovende bror eller søster.
Den tredje boka i Jessica Niemi serien ble lest for en stund siden og syns kanskje det er den svakeste boka i serien så langt?
Verdt å fortsette?
Jeg gikk fra å like den første boka Heksejakt som jeg likte kjempegodt til noe mer lunken til denne Jessica Niemi serien. Jeg likte det okkultiske greiene i den første boka, og de andre bøkene er noe mørke de også, men ikke like drivende. Så usikker på om jeg skal fortsette å lese denne serien. Det kommer an på tema i den neste boka.
Djevelpakten er uansett om en godt kjent finansmann som blir funnet brutalt myrdet i sitt eget hjem. Noen finner et puslespill i hjemmet hans og syns det er noe uvanlig, og noen i teamet får beskjed om å sette det sammen. Kanskje kan puslespillet gi et hint. Samtidig blir man kastet tilbake til 1990 og følger en anspenthet mellom folkene et jaktlag. Er det noen fra den tiden som bærer nag og krever hevn?
Begge tidslinjene var ikke like engasjerende
Personlig likte jeg delen fra 1990 - tiden fremfor den 2020 - tiden. Den hadde en viss intensitet, mens tidslinjen fra vår tid ble på en måte flat og uengasjerende. Litt lei av Jessica Niemi for vet ikke helt hvor jeg har henne. Hun er sterk i det ene øyeblikket, og svak i det andre. Noe vinglete og når man leser bøkene, vet man også at det har sin grunn. Begynte også å bli lei av Jusuf som har en sentral rolle i temaet. Mye mas om eksen som han ikke har helt har kommet over, og syntes ikke det helt passet inn i handlingen. Så han også ble noe kjedelig.
Det er en stor bok på over fire hundre sider. Jeg foretrekker store bøker for å få med meg detaljer og stemning, men ikke nødvendig med en stor bok med mye dødtid, noe som det dessverre var mye av i Djevelpakten. Derfor slet jeg en del med å komme meg gjennom denne. Veldig tam til krimbok å være ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Interresant det du skriver om Engman, han er på min liste når jeg kommer dit. Spennende med historie og veldig viktig å aldri glemme den. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
15 grader og overskyet,puff omtrent samme her , kanskje til og med kaldere. Oi det hørtes ut som du leser en større bok. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Den hemmelige historien er en klasse for seg selv. Veldig spennende og godt skrevet. Interresant det du skriver om den andre boken du leser også. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Interresant å lese de syv søstre, spent på hva du synes om det og om du vil lese alle bøker utgitt. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Det startet ganske bra, men det ble langtekkelig og rett og slett kjedelig. Ble skuffet fordi jeg hadde forventninger etter å ha lest Tyv.
Så kjekt å høre, håper mange flere snapper opp den ballen :)
Niels Oxen har endelig fått et godt forhold til sønnen, Magnus, men som alltid kommer jakten på mordere og andre kriminelle først. Flere av de maskerte gjestene i kjelleren fra forrige bok klarte å rømme, og en av dem drepte broren til Sally Finnsen, den unge politikvinnen som samarbeider med Oxen og Margrethe Falck. Sistnevnte blir suspendert da hun nekter å legge saken død og stoppe jakten på rømlingene. Den pensjonerte PET-sjefen, Axel Mossman jobber både i kulissene og åpenlyst, men kan trekløveret stole på ham?
Ikke like spennende som forrige bok, men nysgjerrigheten driver leseren videre, og det er en fiffig tvist mot slutten med den godeste Mossman i førersetet.