Bokelskere.no

Hm interresant med ny forfatter. Man må alltid prøve seg frem. Ja det er nok en god anbefaling. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

En fornøyelig historie om den eksentriske muttra, med tilbakeblikk på forfatterens oppvekst. Litt trist, men skrevet med snert og humor. Fantastiske reisebrev fra Oman.

Jeg skal gjøre et nytt forsøk på "64" denne fine lesesøndagen, og veksle mellom lesing og andre sysler. Det er is og snø ute, og denne romanen starter i Tokyo i januar så da ble det den. Den er skrevet av Hideo Yokoyama. Jeg håper ikke han er en av de opphausede unge forfatterne med mye å si, men lite innhold, for det er mange anmeldersitater her, som for eks "Kafka møter Stieg Larsson"? Forresten har jeg også en bok av årets nobelprisvinner, Jon Fosse, liggende. Jeg så et portrettprogram om han, og ble rørt av hvor begeistret skuespillerne var for stykkene hans. Så det blir senere. Denne uka har jeg også kjøpt meg bøker, det er sjelden. Jeg vil anbefale strategien om å lese boka før man kjøper den, det blir færre bøker, men alle er verdt en gjenlesing. God søndag til alle!

Så fint med en god anbefaling, kan sette den på listen. Den andre du skriver om har jeg også fått mye anbefalt. Kan sikkert sette begge på listen. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

Interresant å få noe av historisk bakgrunn og lære nye ting om området. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

Lærerik og engasjerende historie

Kate Morton er kanskje ikke en produktiv forfatter, men noen ganger er bøkene hennes verdt ventetiden.

Morton sine bøker inneholder ofte mysterier som varer over lengre tid, fortid som møter nåtid og har en del hemmeligheter på lur. Handlingene hennes kan virke noe gammeldagse, men det er det som er sjarmen. Bøkene hennes kan virke som kvinneromaner. På en måte er de det, men samtidig ikke.

En forferdelig familietragedie
I Hjemkomst blir man kjent med Jess Turner som i de siste tjue årene har bodd i London og jobber som journalist. En dag får hun en telefon om at bestemoren hennes Nora, er skadet og innlagt på sykehus. Selv om Nora er i Sydney, ser Jess på henne som en slags mor siden det er hun som har oppdratt henne, og tatt seg av henne mest i Darling House. Derfor reiser Jess hele veien til Sydney. Bestemoren hennes skal ha skadet seg mens hun var på vei til loftet, hvor hun aldri pleier å være. Og når Jess ankommer Darling House, finner hun en true crime bok bestemoren hennes nylig har lest i. True crime, altså krimhistorie fra virkeligheten, boka er om familien Turner som rystet et helt samfunn i 1959. Moren i boka og hennes tre barn ble funnet døde utendørs på julaften, og det fjerde barnet (et spedbarn) var forsvunnet. Hva har skjedd, og hvorfor leste bestemoren hennes om denne saken? Er det noe Nora ikke har fortalt Jesse?

Handlingen vandrer fra 1959 og 2018, og hopper mye i tid mellom disse årene da man blir kjent med Noras bakgrunn, Pollys bakgrunn, (som er moren til Jess), og Jess selv. Derfor er boka på godt over seks hundre sider. Morton tar seg tid til å bygge opp familiesagaen oppgjennom årene, slik at man blir godt kjent med både tiden som alltid er i bevegelse, karakterene og omgivelsene. Og ikke minst; relasjonenene og familiehistorien. På den måten skjønner jeg godt hvorfor denne boka ble noe i stor, for Morton ville nok gi det hele tid og godgjøre seg til man kanskje blir klokere på det hele. Selv om størrelsen på boka kan virke skremmende for noen, kan jeg forsikre om at Hjemkomst var veldig lettlest og fonten er noe stor.

Lang historie med mange detaljer
Selv om jeg foretrekker store bøker fremfor de smale, for synes det er lettere å komme inn i handlingen i de store bøkene, kunne denne godt ha vært forminsket uten at det ville gjøre noen forskjell. Både jeg og Morton har sansen for detaljer, men her kan man blant annet forvente seg fem-seks sider om en knust tekopp, så ikke rart at det fort blir mange sider, da. Det er også en del partier som egentlig ikke har like stor betydning, og da ble det noe seigt.

Synes heller ikke at slutten, var spesielt sjokkerende. Likevel likte jeg historien til tross for dysterheten, og setter pris på hva Morton forsøkte å gjøre med denne boka, for ofte glimtet Hjemkomst til uten å skinne helt. På coveret sier Publishers Weekly: "Mortons beste til nå.". Noe jeg er helt uenig i. En svunnen tid er fremdeles hennes beste, og Hjemkomst var et hederlig forsøk.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Etter noen uker og helger med politikk og lite lesing, fikk jeg anledning til å lese siste halvdelen av Museum for Mordere og Redningsmenn av Simon Stranger. En fremragende doku-roman om hans egen familie under og etter krigen. En ny måte å skrive på, blir det sagt, og det stemmer sikkert. Boka anbefales på det varmeste.

Har nå kommet halvveis i Leksikon om Lys og Mørke, som ble skrevet før "Museum...". Det går like fullt fint an å lese i denne rekkefølgen også. Det omhandler familien til Stranger her også, men et annet navn fra Trondheim og krigen, Henry Oliver Rinnan, er sentral i boka.

Ønsker alle og enhver en fortsatt god helg og tilsvarende god uke :-)

Da er er jeg også i gang med "Reisen til nattens ende". Romanen som vakte sensasjon ved utgivelsen i 1932 og blir regnet som Célines hovedverk, og som har inspirert mange forfattere, har jeg forstått.

For en som meg som liker å reise, er innledingssitatet før boken starter interessant.
"Vårt liv det er en reise i vinternattens mørke...."
"Å reise er nyttig. Det utvikler fantasien. .....
Denne reisen foregår utelukkende i fantasien. Ferden går fra livet til døden.
Menneskene, dyrene og tingene, alt er oppdiktet. Dette er en roman, og en roman av rene oppspinn. ....Forresen er dette noe hvem som helst kan gjøre. Det er bare å lukke øynene. Det ligger bare noen skritt unna - på den andre siden av livet".

Fascinerende. Da er jeg klar for å følge Bardamu gjennom hans tid som soldat i første verdenskrig, og siden videre på reise. Er forberedt på at det vil ta litt tid ja. Ingen lettverkter dette med sine 443 tettskrevne sider med liten skrift :)

Spennende og leken, men litt masete julebok for barn

Jeg gjenleser Palestinerne, historie og frigjøringskamp av Peder Martin Lysestøl fra 1973, fortsatt et standardverk om det palestinske folket. Skrevet i en tid da palestinerne etter det rådende norske syn knapt fantes.

Mens Odd Karsten Tveit i sin nye Palestina, Israels ran, vårt svik (2023) tar utgangspunkt i etableringen av staten Israel i 1948, trekker Lysestøl linjene tusener av år tilbake i tid. Han går grundig gjennom alle erobringene Palestina har vært utsatt for. En rekke stammer og folkegrupper har opp gjennom historien rivalisert om dette området. En av stammene som slo seg ned i Kanaans land (Palestina), var hebreerne, Abrahams etterkommere. De «oppfant» en Gud (jødedommen), som de hevdet hadde gitt dem dette landet. At datidens religiøse ledere så seg som sin guds «utvalgte folk», kan forstås. Men hvordan kan dette argumentet fortsatt hevdes gyldig i dag?

Vi følger palestinere og arabere videre under angrepene av kristne europeere, de såkalte korstogene, og gjennom fire hundre år under Det ottomanske riket, styrt av sultanen i Istanbul. (Jeg har en gang beundret det praktfulle Topkapipalasset i Istanbul; nå vet jeg hvor pengene kom fra.) Jeg har lest til tiden etter 1. verdenskrig, da Storbritannia, som en del av krigsoppgjøret, «fikk» Palestina, og den jødiske og sionistiske immigrasjonen skjøt fart.

Lysestøl legger vekt på at kampene og erobringene ikke var religiøst motivert. Hovedmotivet var Palestinas gunstige geografisk beliggenhet. Kontrollen over denne kyststripen ved det sydøstlige Middelhavet innebar kontroll med viktige handelsveier mellom øst og vest.

Lysestøl skal ha all ære for sitt grundige og banebrytende arbeid gjennom selvstudier og sine kontakter i Midtøsten. Men jeg finner boken relativt krevende, nå som for nesten førti år siden. Svært mange aspekter og analyser skal med, og teksten er skrevet i en form for marxistisk terminologi. Ikke desto mindre er dette viktig, interessant og dessverre fortsatt høyst aktuell bok.

Lest ferdig 17 av 52

1. Locked-room mystery
2. Bibliosmia: A smelly book
3. More than 40 chapters
4. Lowercase letters on the spine - LEST
5. Magical realism
6. Women in STEM
7. At least four different POVs - LEST
8. Features the ocean - LEST
9. A character-driven novel
10. Told in non-chronological order - LEST
11. Title starting with the letter “K” - LEST
12. Title starting with the letter “L” - LEST
13. An academic thriller
14. A grieving character
15. Part of a duology
16. An omniscient narrator
17. Nominated for The Booker Prize
18. An apostrophe in the title - LEST
19. A buddy read
20. A revenge story
21. Written by a ghostwriter
22. A plot similar to another book - LEST
23. The other book with the similar plot - LEST
24. A cover without people on it - LEST
25. An author “everyone” has read except you
26. Hybrid genre
27. Be a neurodivergent author
28. A yellow spine - LEST
29. Published in a Year of the Dragon
30. Picked without reading the blurb - LEST
31. Includes a personal phobia - LEST
32. Time frame spans a week or less
33. An abrupt ending
34. Set in a landlocked country
35. Title matches lyrics from a song
36. Has futuristic technology
37. Palindrome on the cover
38. Published by Hachette
39. Non-fiction recommended by a friend - LEST
40. Set during a holiday you don’t celebrate
41. A sticker on the cover - LEST
42. Author debut in the second half of 2024
43. About finding identity
44. Includes a wedding
45. Chapter headings have dates - LEST
46. Featuring Indigenous culture
47. Self-insert by an author
48. The word “secret” in the title
49. Set in a city starting with the letter “M”
50. A musical instrument on the cover
51. Related to the word “Wild”
52. Published in 2024 - LEST

Denne helgen leser jeg the lost bookshop av Evie Woods, som er grei underholdingsroman. Ellers vil jeg nok fortsette med bly av Lars Saabye Christensen som er fortsettelsen av Betales som jeg likte kjempe godt, veldig spent på oppfølgeren om den er like god.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Noen ganger tenker jeg forfattere burde gjøre et forsøk på å være mindre forutsigbare, det ødelegger jo litt. Men boken var god den!

Jeg er 100% enig med deg. Skjønte med en gang bomben droppet hvordan det hele kom til å ende. Men absolutt en god bok.

Dette fremkaller gode minner om broren min som døde så altfor tidlig. Av og til fikk vi lov til å kjøpe et Donaldblad og lage slike bilder. Det var fascinerende. Takk for påminnelsen både fra deg og Levi Henriksen.

OK