Bokelskere.no

Man kan avfeie det som drittlitteratur, Øystein Rottem ville som kjent tørke seg i ræva med den, eller man kan riste litt på hodet over det såkalte misantropiske prosjektet, jeg mener kom an, er ikke det litt vel pretensiøst? Men en ting er sikkert, herregud så morsomt det var, skal lete lenge etter noe mer sprøtt enn dette, Faldbakken må ha kost seg når han skrev denne boken. Løgnasen.

Streit nok historie, men laaaaaaaangtrukken, til det kjedsommelige.

Altfor ujevn dessverre, men de gode novellene er veldig gode. Ikke lett å være kristen japaner.

Det var da jævlig mange fotnoter John Erik.

Mestermøtet.

Belgia har som kjent mye pedofili å stri med, vel her er en rystende god bok om nettopp det.

380 sider for lang...

Super blanding av fotografier og dikt, tankevekkende, ubehagelig, morsomt.

Denne ble jeg tipset om gjennom et intervju med Ragnar Hovland, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den, det er nemlig samme type humor som han selv benytter seg av, deilig underfundig og hysterisk morsomt. Jeg lo høyt flere ganger, og jeg vil faktisk anbefale ALLE til å lese den.

Hvis det er tilfelle - jeg sier "hvis" i og med at jeg ikke er helt fortrolig med akkurat det konseptet - så håper jeg lønningsposen blir meg utlevert av en fortsatt astmatisk og grundig pomadisert Marcel Proust. Som sikkert går der hånd i hånd med en litt ung gutt med roser i kinnene og knebukser.

Noen - kanskje ikke så fryktelig mange - kommer til å takke meg for dette. Jeg har lastet opp samtlige av originalomslagene til Proust på norsk, alle tolv i hardback. Jeg klarte ikke å stå imot.

Øverste hylle.

Vilt bra roman som i sin tid kom til meg via Karl Ove Knausgårds anbefaling. For ordens skyld: Jeg har lest den på svensk, ikke tysk, men finner ingen svensk utgave å legge ut. Har scannet inn det svenske omslaget.

Jeg er helt enig - og dette synes jeg går igjen. Mange såkalt store titler som ikke finnes omslag til.

har lagt ut originalomslaget til "naiv.super." + omslaget til "veien til flandern" av simenon + "to noveller" av balzac" + det svenske originalomslaget til stig larssons "autisterna".

Ja det er herlig, og Pullman har gjort det godt han og har jeg registrert. Men jeg har ikke lest ham, har du?

Jeg synes det er trist at så lite av La Comedie Humaine er oversatt til norsk. Aschehoug gjorde en raptus for noen år siden, Solum har gitt ut noe, men det er en bråte sentrale titler som mangler, og blant land vi kan sammenligne oss med, ligger vi dårlig an mht Balzac. Men, denne er fin. Balzac var en rev på kortformatet, og etter hva jeg kan skjønne er to av de beste novellene hans samlet i et bind her: Sarrasine og Gobseck, begge skrevet i 1830, da franskmannen var 31 år. Sarrasine er en gotisk studie i skjønnhet og alderdom, mens Gobseck er en like gotisk studie i griskhet. Tittelen på sistnevnte henviser til hovedpersonen, som er en av de store grådige i europeisk litteratur, fullt på høyde med sånne festlige pengeglade folk som Dickens' Scrooge, Balzacs egen Grandet eller Dostojevskijs pantelånerske, kanskje også deres forfader? Et av Balzacs fremste adelstrekk er evnen hans til karaktertegning, og i begge disse novellene får han boltret seg som verst. Her er Gobseck: "Han innkrevde selv sine penger og hastet rundt i Paris på sine tynne ben som en hjort." Eller: "Han var som et slags maskin-menneske som ble trukket opp mens han sov."

Gjorde meg til forfatter, denne boken. Kanskje den har gjort andre til kriminelle, eller fengselsvoktere?

Kanskje er det ikke så mange som har lest Thomas Manns firebindsverk om Josef. Kanskje ikke. Men det har jeg gjort, og jeg tenker å fekte for dem som om de var mine barn. Og nå har jeg lagt ut omslagene fra mine egne, litt slitte eksemplar. Thomas Mann + Mosebøkene = Jækla bra.

1. september 1998 la jeg fra meg fjerde bind av Josef-serien til Thomas Mann. Fuck Ringenes Herre, sier nå jeg.