Bokelskere.no

Jeg likte veldig godt Vent til våren Bandini, men Spør støvet synes jeg var kjedelig.

Hekkan! Det høres bra ut, men jeg leste halvparten for 16 år siden så jeg burde kanskje lese hele greia om igjen? På norsk denne gang :-)

Ja, andre menn, så Nexø var et godt forslag, han har jeg aldri lest. Og ja det er vel ikke så ofte menn har damer som hovedperson, selv om det selvfølgelig forekommer, står litt stille nå men...

Dette var første bok jeg leste etter tre Min kamp bøker på rappen, så det tok litt tid før jeg kom inn i stoffet, måtte liksom avknausifisere meg. Men den er egentlig veldig god denne boken, minst like god som Revolutionary Road, og på noen måter kanskje litt bedre. Den er tettere og historien er mer intens, og bokens åpning er ubetalelig: "Neither of the Grimes sisters would have a happy life, and looking back it always seemed that the trouble began with their parents' divorce". Man vet hva man får, og jeg vil påstå at man ikke blir skuffet.

Så bra, fikk med en gang lyst til å lese boken og ikke vente til jeg blir gammel. Og veldig interessant det du sier om at han forstår kvinner godt. Hvem ville du evt satt på 2. plass i den sammenhengen?

Ja, helt enig, man kan være både enig og uenig med ham, men aldri likegyldig.

Ja, enig, fikk aldri helt sving på Eggen. Men jeg synes Brenner generelt sett er bra, stiller ofte gode spørsmål og er ikke redd for å være kritisk. Og Solstad var en nytelse å se på, herlighet for en pussig fyr.

Sjekk her: http://www.oslocity.no/?nid=75667

Det var litt mer tempo der ja ;-)

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.

Filmen kommer dessverre ikke på norsk kino! Ble ekstremt furten når jeg leste det, men sånn ser det ut til at det er : ( Har surfa litt rundt på nettet og sett klipp av den på forskjellige sider, den er absolutt IKKE lik bøkene, men Darren Shan elsket den, så jeg er sikker på at fans også hadde elsket den :) Går jo sikkert an å få kjøpt på dvd, da

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!

Et veldig spennende innspill; jeg har ikke lest Somerset Maugham, men nå er det altså på høy tid :)

Jeg kommer på to smått alternative fødselsscener i farten, fra Sjóns "Dine øyne så meg" og Lagerlöfs store "Keiseren av Portugalia"; like rørende og originale begge to, som alle fødsler er

Streng? Nei, ikke egentlig, men jeg synes likevel Ambjørnsen greier å hoppe rimelig langt etter Elling.

Jarle liker skikkelige jenter også, han. Gutten bare tuller det sånn til for seg :) Hva skal jeg si, uten å framstå som en forfatter kun ute etter å forsvare bøkene sine sånn mødre og fedre forsvarer ungene sine - det ene jeg kan si er at jeg ikke har ønsket å skrive fire bøker om Jarle som betrakter ham fra samme ståsted, samme vinkel, med samme optikk, det ville bli repetitivt for både leserne og meg, så jeg har forsøkt, ganske sikkert med vekslende hell, å stille meg på ulik avstand fra ham for å se livet hans på ny for hver gang. Det andre jeg kan si er at han er en intens gutt som gjør mye tåpelig, men alt han gjør blir gjort i stort og fossende alvor, og det er antagelig derfor han virker spennende for meg gang på gang, fordi han er uavklart for meg, et impulsivt, urovekkende følelsesmenneske som jeg ikke har klart for meg hvor beveger seg. Når det gjelder Hasse, som Heidi Solberg Økland kommenterte her i denne tråden, så er han en gutt jeg selv har blitt veldig glad i, en drøy mann, en visjonær (kanskje er Hasse "det gode mennesket" i universet mitt?), og vil dere ha et tips, så kan jeg si at talen hans i Lotte-romanen nok er litt inspirert av Jarl Kulles tale mot slutten av Bergmans "Fanny og Alexander". Ellers, Anne Lunde, så gjør det meg ikke noe om du falt av, jeg har krevd mye av leserne mine ved å ikke snakke med samme stemme i hver bok, jeg er klar over det, men det var nå en gang sånn jeg måtte gjøre det selv for å synes at mannen skulle være interessant gang på gang, i tillegg til at noe av det sentrale med å være forfatter for meg, er å stadig vekk ta på badehetten og badebuksen og oppsøke nye svømmebasseng. Og det er korrekt som Charlotte B sier; jeg har en drøm, briste eller bære, om å følge disse folkene, og andre som måtte dukke opp, til jeg en dag ikke lenger er her, så får vi se hva det resulterer i; det er verdt et forsøk. PS: Arve og Jonas, de hyggelige guttene i Farmor har kabel-tv, finnes også på skoleturen til Jæren i Orheim-boken. Beste hilsen fra Tore

Morsomt at dere diskuterer linjene og utviklingene i bøkene, tenkte bare jeg skulle komme med en saksopplysning: Hasse vil dere finne i Kompani Orheim om dere leser nøye, han og kameraten Pål er med på skoleturen til Jæren hvor Helge og Jarle møtes for første gang, senere dukker Hasse og Pål opp som hovedpersoner i romanen Videogutten, før Hasse får en betydelig rolle både i Charlotte Isabel Hansen og Pixley Mapogo.

Nydelig. Perfekt. Takk.

Jeg røres så lett av litteratur at det nesten er til å le av; her jeg sitter denne fredagskvekden er det Schlinks Høytleseren som seiler først inn i hodet, av en eller annen grunn, ja, og Fosses Morgon og kveld, ja, og Keiseren av Portugalia av Lagerlöf, og .... ja, nå begynte det å renne på her. God kveld!