Bokelskere.no

Jeg vil gjerne utfordre meg selv og lese flere klassikere. Tidligere har jeg kun lest klassikere i forbindelse med skolen og de jeg har lest er disse:
i et dukkehjem av Henrik Ibsen
Forrådt av Amalie Skram
Hellemyrsfolket av Amalie Skram
Pan av Knut Hamsun

Av disse fire bøkene likte jeg helt klart forrådt og i et dukkehjem best. Pan ble for eksempel altfor sprø og underlig etter min smak.. Fikk faktisk en del spørsmål om denne boken på min muntlig eksamen i norsk, og jeg snakket av en eller annen merkelig grunn mest om denne boken? Sikkert fordi den fikk tankene mine i sving og jeg hadde aldri lest noe lignende. Men jeg syntes likevel den var for sær for min smak, men den har tydeligvis satt sine spor i meg.

Har dere noen klassikere dere mener jeg burde starte med? Helst de som er enklest i språket og de mest spennende, og jeg vil først og fremst fokusere på de innen norsk og engelsk litteratur :) Takker på forhånd!

Er det ingen fortsettelse på denne boken? :)

Denne boka er på mange måter delt i to. Den ene delen er før det store tidshoppet. Man får inntrykk av det er viktig få med seg alt det som trengs å være på plass før Morshjerte og Arvesynd forenes. De siste bøkene har vært veldig handlingsmettende og raskt tempo. Det som bruker å skje over flere bøker har blitt puttet inn i en bok. Jeg har ingenting i mot tidshop. Men liker aller helst at det skjer med en ny bok og at det ikke er et enormt tidshop. Det er jo ikke å legge under en stol at tidshopet i boka er for at Morshjerte og Arvesynd skal bli forenet. På 11 år forandrer karakterer seg. Det har med alder og erfaringer å gjøre. Det gjør at jeg savner noen karaktertrekk hos noen av karakterene. Men tror allikevel hvis det hadde skjedde stor ting så hadde det vært nevnt i boka. Men synest forfatteren har rodd inn i tidshoppet godt med å gi svar på de aller viktigste tingene. Når jeg leste boka første gang var jeg fryktelig skuffet for å gå glipp av 11 år, men etter å ha lest den for andre gang er jeg ikke så skuffet. Tidshoppet har nok også ført til at det har blitt lite tid til enkelte karakterer. Jeg savner å høre om Johanne som er lillesøsteren til Oda og hennes søsken og Maren og Trond sitt andre barn.

Karakterene i Arvesynd ( I hvert fall Mali) er også kommet inn i Morshjerte. Stemningen er ikke så god mellom de siden Maren har funnet at hun skal bli vennine med Mali koste hva det koste vil. Maren sitt syn på Mali og hennes oppførsel ovenfor henne provosere meg!!!. Alle har vel regnet med at de blir best buddies. Men kanskje det er generasjonene etter dem som blir det?. Jeg skjønner godt Mali sin oppførsel mot Maren slik hun opptrer. Men allikevel er det litt trist for det er ikke slik som jeg kjenner Mali. Men ellers er hun slik jeg oppfatter den. Selv om jeg ikke har sett på henne som så berømt som hun blir framstilt i bøkene;).

Selv om jeg har mye kritikk til denne boka så likte jeg den fordi om:). Jeg likte det jeg lest, men det var liksom alltid noe jeg savnet hele tiden. Så dette blei ei bok med en bismak i munnen:)

Det har du rett i. Jeg har bommet når jeg la ut omtalen. Jeg skal legge den på riktig bok:)

Denne boken må jo bare vekke masse følelser i folk, og jeg eelsker kjærlighetshistorien. Konseptet med historien er vakker, unik og jeg har aldri lest noe lignende. Jeg tok til tårene mens jeg leste, men jeg synes likevel filmen er enda bedre! Ettersom at boken ikke tar for seg så detaljert forholdet deres som ung(noe jeg synes er blant de vakreste scenene i filmen), og det synes jeg er utrolig trist. Denne manglende beskrivelsen av de som ung gjør deres kjærlighet mer usannsynlig etter min mening. Derfor synes jeg filmen berører meg enda mer og ikke minst bedre!

En ting kan jeg i alle fall konkludere med. Noen tårer falt mens jeg leste denne boken, men når jeg skal se filmen til helgen vet jeg at jeg må sitte med en hel haug med lommetørklær!

Slukte den utrolig nok på en dag første gangen da jeg leste den for ca... 4 år siden :) Holder på å lese serien på nytt nå. ahh, minner <3

Jeg har kjøpestopp hele dette året, og det gjelder både bøker, sminke og klær. Er avhengig av alle disse tingene, men i 2014 måtte jeg stoppe eller dempe denne shoppeavhengigheten :)
Jeg skriver opp alle bøkene som er uleste i bokhylla mi, slik at jeg er klar over hvor mange det er. Det ble for eksempel 70 nye bøker i fjor, og av den grunn har jeg en del uleste bøker... Så føler det er en stor motivasjon i seg selv :)

Det er vel nokså sjeldent at oppfølgeren er bedre enn den første boka i en serie? Jeg har i alle fall sjeldent opplevd det, men det gjelder faktisk for denne serien! Det kan selvfølgelig ha noe med at avslutningen på forrige bok var utrolig spennende og fenomenal. Ettersom at vi nå blir dradd inn i Karous hjemverden og vi får vite mer og mer om hvordan hun er, og i tillegg synes jeg denne verdenen er svært interessant og ulikt noe annet jeg har lest. Trenger jeg å nevne at jeg eeelsker beskrivelsen og grysningene en av karakterene gir meg? Navnet trenger ikke å nevnes enn gang dersom du har lest boken. Les serien! :) Den tredje boken skal jeg skaffe meg med en gang den kommer ut på norsk

Denne helgen leste jeg ut to bøker!
Det ble:
Mørke krefter av Michael Grant og Brevene fra øya av Jessica Brockmole. Har likevel begynt på min tredje bok som er Brent av P.C og Kristin Cast :)

Før lånte jeg kun på biblioteket, men så begynte jeg å savne de gode bøkene jeg leste om du skjønner hva jeg mener. De ble en del av meg, og det virket rart at de da ikke skulle være i bokhyllen min... Så i 2013 gikk jeg fra å låne bøker konstant til å kjøpe massemasse bøker brukt. Man kjøper riktignok en del dårlige bøker da også, men så lenge man gjør litt forhåndarbeid(leser om de på bokelskere, ulike omtaler osv)- så skal det gå greit.

Ellers elsker jeg å gå på loftet til mine besteforeldre å finne gamle klassikere. Lånte nylig alle bøkene til de tre musketerer og stormfulle høyder ; ) Spennende!

Jeg ble ganske overrasket over denne boken, for jeg er generelt ikke glad i bøker som inneholder masse brev. Denne boken forteller jo historien kun via brev, så jeg var litt skeptisk da jeg begynte å lese den. Likevel ble jeg slukt inn i historien, og jeg likte den svært godt. Språket er lett og ledig, og det er lett å bli glad i karakterene David og Elspeth. Jeg ga den likevel kun terningkast 4, men det var fordi at jeg fant deler av historien litt vel usannsynlig og noen forklaringer som jeg synes ble for tynne. Forfatteren brukte de manglende forklaringene riktignok som et spenningsknep, for da fortsatte jeg å lese i ønske om dypere forklaringer. Noen ganger fikk jeg de forklaringene jeg syntes var nødvendige, men andre ganger ikke. Det var dette som gjorde deler av historien litt vel usannsynlig, men jeg syntes den var spennende likevel. Den ble lest ut på en rolig søndag, og jeg angrer slettes ikke for at jeg tilbrakte søndagen med denne!

Kan du definere litt hva du legger i informant. Altså søker du personer som jobber på biblioteket, bokhandel osv, eller privatpersoner som er glad i å lese og er oppdatert. Høres ut som en svært spennende oppgave :)!