Bokelskere.no

Et av mine yndlingssteder i palasset var det kjempestore biblioteket som inneholdt uvurderlige førsteutgaver skrevet av berømte forfattere verden over. Glassskapene der bøkene sto, var alltid låst, de var bare en imponerende prydgjenstand, enda en utsmykning, og jeg tvilte på at noen av bøkene noen gang var blitt tatt ned og lest i løpet av alle de årene de hadde stått der. Jeg pleide ofte granske hyllene der, og fingrene mine klødde etter å ta frem en bok og holde i den. Jeg måtte nøye meg med de medtatte eksemplarene av stormfulle høyder, Oliver Twist og Shakespeares Hamlet som den engelske privatlæreren hadde hatt med seg fra England. Gjennom de lange, fredelige ettermiddagene leste jeg dem om og om igjen.

Noen mennesker sier de skulle ønske at de kunne se inn i fremtiden. Men når jeg tenker tilbake på dette øyeblikket av ren, barnslig uskyld, da Indira og jeg lå i gresset med hele livet foran oss, er jeg glad vi ikke hadde den evnen.

Men vær forsiktig, Anni min, for mennesker er sammensatte skapninger, og sjelene deres er ofte grå, ikke svarte og hvite. Der du tror at du kommer til å finne godhet, finner du kanskje ondskap også. Og der du bare ser ondskap, er det kanskje noe godt i tillegg.

Allerede som ganske ung lærte jeg at livet ikke er rettferdig. Det var en lærdom jeg skulle komme til å bære med meg resten av livet.

Hadde alle mødre en innbygget sjette sans når det gjaldt barna deres?

Det bør alltid være balanse i livet, og du må prøve å finne balansen i ditt liv. Da vil du nok også finne den lykken du søker.

Men tro du meg, det er flere ting i himmelen og på jorden enn det som kan forklares i et dokument utstedt av mennesker.

Det er mer ved livet enn jobb og rikdom. Men det er noe du kommer til å oppdage etter hvert, tilføyde hun.

La mine tanker komme til deg når jeg er borte, som den siste hildringen av solnedgangen på randen til stjerneklar stillhet. ( Rabindranath Tagore, Stray birds)

Vet du hvordan det føles å aldri bli favorisert? sa hun i stedet. Hvordan det føles å alltid være midt på treet og aldri få spesiell oppmerksomhet? det er nesten som man ikke eksisterer. Du blir tatt for gitt. Blir aldri det naturlige midtpunktet, ingen gjør stas på deg. Og hele tiden blir en person som i ens egne øyne er jevnbyrdig - skjemt bort som om han skulle vært den utvalgte, født for å glede sine foreldre og menneskeheten i evig tid. Man står på sidelinjen og betrakter dette dag dag etter dag, uke etter uke, år etter år, og det gir seg aldri, beundringen vokser derimot , og med årene blir det nesten... nesten som en dyrkelse.

Å være lei av seg selv. Denne skapningen som er deg selv og som man ikke får ut av hodet. En klarer å få skapningen ut av hodet i perioder, men den kommer alltid tilbake og begynner på den samme gamle historien.

Hun sa at mobbingen hadde vært verst, den hadde fått henne til å føle seg som taper. Tilslutt får man nesten det samme synet på seg selv som mobberne har.

Senere besøkte gutten meg, mye senere, da han hadde flyttet hjemmefra, og fortalte meg hvordan han hadde opplevd den skjebnesvangre kvelden. Etter det har jeg ofte fundert over hvordan en enkelt episode kan sette sitt merke på menneskers liv for alltid.

Det fins ikke noe verre enn å undertrykke barn med streng oppdragelse og komme med krav som er umulige å oppfylle. Og da snakker jeg ikke om streng oppdragelse i den forstand at barna kan være trassige og har behov for grenser og veiledning, det er noe helt annet. Man skal selvfølgelig gi barna en oppdragelse, det er jo nødvendig. Jeg snakker om å ikke la barn få være barn. At de ikke får nyte det å være det som de vil være, men blir kuet og til og med brutt ned for å være noe annet.

Om du snubler, mist ikke motet, om du tar feil vei på stien, ikke gi opp turen. Våg å gå en ny vei for å finne stien igjen bare litt lenger framme.

Fremtiden vet vi heldigvis lite om. Den ligger der med hele sin uvisshet til glede og frustrasjon. Det er godt vi ikke vet hva morgendagen bringer. Den kommer uansett. Det er det eneste sikre. Vi kan gjøre det beste ut av hver dag vi får være her.