[...]men det er ikke meningen at alle mennesker skal være en del av livet ditt for alltid[...]
De tingene vi kjenner oss igjen i når vi er tjue, er ikke nødvendigvis det samme vi kjenner oss igjen i når vi er førti, og omvendt. Dette gjelder både i litteraturen og i livet for øvrig.
Amelia er av den oppfatning av at de fleste problemer Kunne ha vært løst hvis folk hadde vært villig til å gi flere ting en sjanse.
Intet menneske er en øy, enhver bok er en hel verden.
For det er ikke noe mål at vi skal være perfekt mødre. Gi deg selv en klapp på skuldra og tillat deg å tenke mer på alt du faktisk får til enn å kaste bort tida på alt du ikke rekker. Elsker du barna dine og gir dem empati og tilstedværelse er du god nok. Alt annet er bare en bonus.
Pga. alt trøbbelet med bokelskere?
Skal sjekkes ut. Takk for tipset:).
Ikke jeg. Jeg begynner å bli lei av å legge inn nesten alle titler jeg kunne tenke meg å lese:/. Håper at det begynner å bli bedre snart:)
Det er den samme myten:)
På side 46 blir det fortalt om myten om Persefone. Jeg lurer på om denne myten faktisk finnes eller om det er noe som er oppdiktet i forbindelse med boka? . Hvis den myten finnes, finnes det noe litteratur om den? . Jeg synest den myten var såå spennende:)
Det e pokker så ondt å se at den du e glad i, lir, uten å kunne gjøre nokka for å hjelpe!
Livet var sannelig fullt av overraskelser (...)
[...]Stille vann har dypest grunn, sies det[...]
En familie er altfor verdifull til at man kan vende den ryggen.
Mange er overbevist om at man aldri virkelig blir forlatt av dem man elsker.
Sannheten er viktig, for ingenting kan være mer ødeleggende på sikt enn løgn[...]
[...] det er en hårfin grense mellom kjærlighet og hat. [...]
Det er ikke sant at felles skjebne er en trøst. Andres lidelser lindrer ikke mine egne.
Det gale man gjør, slår alltid tilbake på en selv.
Uansett hva du gir deg i kast med, må du alltid gjøre ditt beste(...)