Bokelskere.no

Ja, syntes nesten at slutten ble litt for tragisk. Samtidig var det på en måte prikken over i'en for meg. En stor overraskelse i alle fall, og jeg elsker når bøker slutter med en overraskelse :)

Jeg liker denne serien ganske godt jeg også! Veldig underholdende og gripende i alle fall. Gleder meg til å lese den siste boken, weehu :) Blir filmen i så fall på tysk? Forfatteren er jo tross alt tysk så :P

Hehe, jeg er nokså enig i det du sier! Syntes det var en litt vel rotete bok, og jeg for min del mente ikke at det var en særlig god leseopplevelse. Boken hadde i alle fall et nydelig cover :D

Jeg syntes denne boken var utrolig bra, og jeg leste den ut på en kveld! Etter min mening var den veldig nervepirrende, og jeg satt med store øyne mens jeg leste boken. Jeg syntes den var ganske uhyggelig rett og slett på grunn av Alice.

Jeg mener at dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og ga den derfor en fortjent terningkast 6 : P

Jeg vil absolutt anbefale de to første bøkene. Askepott, den aller første, er en pageturner fra ende til annen. Den finnes i pocket. http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=askepott%20ohlsson&p=1&r=2&cid=218007

Enig!!!!!

Enig med deg. Leste boken for noen år siden fordi jeg likte tv-serien veldig godt. Ble i likhet med deg veldig skuffet over bøkene. Ga opp etter de første 3 bøkene ...

Bibliotekene har den også, søk etter Nullpluss på samsok.no!

Bøkene som jeg leser blir slitt. pga. jeg drar de med meg overalt. Vanligvis er det coveret rundt som blir sliten. Jeg liker ikke det noe særlig. Men man klarer ikke å unngå det. Men jeg holder meg ikke unna ei bok ser sliten ut. Jeg "skader" ikke boken bevisst for at den skal se gammel ut.

Det kommer vel an å hvor stor flekkene er og om de lukter... Hvis det er en liten uskyldig te flekk eller kaffi flekk så gjør det ikke så mye. Men hvis det er sølte så mye drikke i bøkene at sidene klistrer seg igjen er noe annet eller hvis det er flekker som lukter. Jeg kjøpte engang ei bruktbok med blodflekker i flere plasser. Det var så ekkelt at jeg leverte den inn igjen:(

Morsom bildebruk i anmeldelsen din :) Jeg har tenkt å skrive litt om min opplevelse av boka: Jeg synes den startet veldig bra, spennende oppbygning, med nifse hendelser og en landsby som har mye usagt. Uhyggen grep meg selv om jeg lå under en stekende sol. Jeg leste hele boken i ett jafs. Den fortettede stemningen begynte dog å forta seg når engelskmennene kommer med i bildet. Jeg har alltid synest at Sandemo skriver aller best når hovedpersonen er ensom mot ondskapen og farene! Mot slutten gikk det helt over stokk og stein, men jeg ble litt grepet likevel..

Jeg har ikke lest alt av Sandemo, jeg sluttet uti De svarte ridderne. Egentlig mistet jeg interessen allerede ved Heksemester-serien, fordi de gode ble så innmari gode og kraftløse, mens de onde bare var dumme. Likevel prøver jeg å gi de senere enkeltstående bøkene en sjanse. Og akkurat i Død og lyst synes jeg Sandemo glimter til igjen, ihvertfall i første del av boka.

Ellers har jeg tenkt mye på dette med å miste interessen for de nyeste Sandemo-seriene, særskilt ettersom jeg elsker Isfolket-serien og de 39 frittstående romanene så høyt! De jeg leste fra jeg var 13-19 år. Samtidig ser jeg at mange bokelskere har lagt sin elsk på hennes nyeste serier også. Ergo er det kanskje noe jeg ikke er istand til å fanges av lenger? Jeg vil påstå at Sandemo-bøkene skal leses mens man er ung, begeistret og lettpåvirkelig! Med alderen og bok-klokskapen blir lesinga mer kritisk og man tolker hele tiden "plottet" og språkbruken og....

Men - jeg synes jo også at det ikke er samme sprut over Sandemos bøker lenger. Forfatterens fortellerstemme skinner ofte igjennom i teksten, hva enten det gjelder matoppskrifter som dukker opp i teksten eller reisebeskrivelser som jeg skjønner er hentet fra forfatterens egne ferieminner og forstyrrer opplevelsen. Likevel, hun er tilgitt, fordi hun er gammel :)

"Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten, den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykkelige folket, opp gjennom årtusenene har det lagt alle finner under seg og gjort folkesjelen dyster og alvorlig. Bedrøvelsen har så til de grader festet grepet at mange finner ser døden som eneste mulige redning fra angsten. Svartsinnet er en bitrere fiende enn selve Sovjetunionen."

"Kollektivt selvmord" av Arto Paasilinna

Jeg vil veldig gjerne lese den så derfor kunne jeg tenke meg et eksemplar:)

Helt enig. Håper hun skriver mer.

Det har jeg også gjort, og den ble ikke dårligere av det.

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson<3

"Da Corradino Manin betraktet lysene fra San Marco for siste gang, virket virket det for ham som Venezia sett fra lagunen var et gyllent stjernebilde i det mørkeblå fløyelsmørket."

"Glassblåseren fra Murano" av Marina Fiorato

Det er en del uleste bøker i bokhylla som jeg gjerne vil få lest. Skriver inn hva jeg synes om dem etterhvert som jeg har lest dem :)