Bokelskere.no

Jeg er med! Skal lage meg en hylle for byttebøker.

Jeg er ikke så veldig inne i fantasy, men elsket The hitchhikers guide to the universe. Ellers har jeg hørt mye bra om Diana Gabaldons Outlander serie. En annen som er fantastisk bra er Stephen Kings Dark Towers serie.

Jeg har ikke lest noen av disse, så jeg skal ikke uttale meg om innholdet, men jeg håper Britt Karin Larsen vinner. Hun er en dyktig forfatter med gode historier.

Jeg er 100& ærlig, ellers hadde jeg ikke hatt noen glede av forumet. Dessuten har jeg ingen kvaler med å si at Alkymisten er kjedelig, jeg ikke gidder å lese Knausgård, eller at jeg liker Nora Roberts og Raskolnikov ... En av de fine tingene her inne er alle bøkene jeg ikke har lest! Så mange bra bøker som jeg ikke har hørt om engang. Leselisten min gir meg litteratur til langt inn i pensjonsalderen!

Herlig. Tusen takk!

Bra nok, men jeg synes de er best hver for seg. Stilen er veldig forskjellig.

Roald Dahl er genial - det beste han noengang har gjort var å gå over til barnebøker. De er like morsomme nå, som da jeg var liten. Bare herlig.

System på bøker? De jeg leser ligger i umiddelbar nærhet av hvor jeg måtte befinne meg. Andre bøker organiseres etter stabelprinsippet. Ellers kasser på loftet - som heldigvis er høyt under taket. Fagbøker/research som jeg trenger i jobben min har jeg i en egen hylle - det er vel det nærmeste system jeg har kommet, tror jeg.

Den hørtes ut som noe for meg - men hva heter boken?

For romantikk vil jeg anbefale Nora Roberts og Sandra Brown. Vil du også ha litt spenning, så prøv Mary Higgins Clark. Jeg har en stor svakhet for Joanne Harris og Mo Hayder (den ene er romantisk, den andre rå thrillere). Det er akkurat nå noe sånt som 25-26 serier i salg - det er bare å velge og vrake.

Stein Rivertons Jernvognen som hørespill er sabla bra hørespill som er bygget på en av norges beste krimromaner.

Er enig i det - dikeriske friheter med historieske fakta er irriterende. Husker jeg så første sesong av Tudor som gikk nå - hvor de hadde til de grader gjort det samme. Det ble irriterende til slutt. Men de hadde faktisk kiosklitteratur i gamle dager også! Pimpernell er mao klassisk kiosk!

Det var djervt gjort! Godt valg!

Jeg sier som Hilde - ja, takk, begge deler! Jeg er avhengig av biblioteket, både for underholdningens skyld og for researchens skyld. Folkebibliotekene i Norge er en skatt. Jeg ville vært fattig og bodd uhyre trangt hvis jeg skulle kjøpe alle bøker jeg leser. Dessuten ville det blitt uhyre vanskelig å finne f.eks alle lokalhistoriske verk og bygdebøker som jeg bruker i jobben min - eldre bøker finner man ikke mange av i en bokhandel ...

Jeg skjønner hva du mener, men jeg fungerer litt annerledes. Jeg bryr meg om språket i en bok - at det skal være bra og godt skrevet, men mest av alt bryr jeg meg om historien. Det hjelper ikke hvor godt det er skrevet hvis historien er uinteressant. Jeg kan tåle (til en viss grad) dårlig språk hvis historien er god, men ikke omvendt. Hvis det blir helt bånn, så går det selvsagt ikke, men omvendt går det altså ikke. Jeg blir bare irritert. Hvilket jo bare beviser at vi alle er forskjellige, også som lesere - noe annet ville vært fryktelig trist for forfattere ...

Det var en blanding av en roman og en halvbiografisk greie om Isabelle Eberhardt.

Sitter igjen med samme følelsen jeg fikk etter å lest Kamelskyer av Tvorvald Steen der han skildrer Saladin samtidig med en ung mann fra vår tid: Den historiske/biografiske biten er den beste delen.

Da anbefaler jeg deg å lese den i lys av Axel Jensen sin Ikaros og Paul Bowles sin Med himmelen som tak.

De må gjerne bruke ord fra andre språk - men da vil jeg ha en oversettelse med engang. Hvem gidder å bla i ordliste hele tiden? Så lenge noe kommer i veien for leseopplevelsen blir det feil, synes jeg. Jeg har det på samme måten med dialektbruk i bøker - det er bare irriterende. Språket skal være i bakgrunnen!

Stemmene fra Marrakech - opptegnelser efter en reise av Elias Canetti.

Jo, nå har jeg summet meg. Det er en absolutt god debutbok. Jeg liker veldig godt fortellerstilen med å la et ord eller et uttrykk binde sammen flere ulike hendelser.

Men det er som i denne som i Innsirkling; den virkelige store litteraturen hadde det blitt hvis han hadde hevet historien enda et hakk. Det er noe som mangler. Noe som gjør at boken midtveis eller mot slutten begynner å gå på tomgang.

Hovedfiguren i Skråninga blir en halvbror av Elling. Av og til blir noen av bildene og beskrivelsene litt for karikaturmessige og med det lite troverdige.