"Fangirl" av Rainbow Rowell
Dette er en bok som inneholder mange rare og morsomme fakta om Septimus Heap universet. Alt fra en guide om hvordan å være et spøkelset til en rundtur rundt borgen.
Det var morsomt å lese om Septimus Heap universet igjen, men det var ikke alt som var like interessant. . .
Jeg likte veldig godt å lese Septimus' karakterkort, og dronninger og ypperstemagikere gjennom tidene, men det var ikke så spennende å lese om borgen og hvordan den ble til.
Jeg elsker Septimus Heap-serien og det var veldig interessant å lese, men alt var ikke like interessant. Boka har bilder, og det er mange morsomme små tekster om Septimus og vennene hans, og det gjorde at jeg likte boka veldig godt. Jeg kommer definitivt til å bla igjennom boka noen ganger opp gjennom tidene:)
Det er også litt trist, nå som jeg tenker over det. . . Siste boka som jeg kan lese om Septimus Heap er over! Det er derfor jeg synes det er fint å ha denne boka. Man kan bla igjennom den og lese noen små tekster, bare for å komme tilbake i Septimus' sin verden! Det er hyggelig å se på bildene i blant:)
Septimus Heap serien anbefales på det sterkeste!
Se også her!
Da er det slutt på denne serien. Det har vært en veldig flott opplevelse, og verden Garth Nix har skapt er så annerledes enn alt annet jeg noensinne har lest! Jeg mener, hvem finner på noe sånt? Jeg kommer definitivt å lese flere av Garth Nix sine bøker.
Arthur har fått tak i seks nøkler, men den han mangler er den sterkeste av dem alle. Og den blir eid av selveste Lord Sunday!
Nå må Arthur finne på en måte å skaffe seg den siste nøkkelen til riket.
Enda en solid bok i serien. En av de beste syns nå jeg!
Som i Superior Saturday, er det morsomt å lese om Arthur sin forvandling fra et menneske til en Denizen. Men i denne boka blir han faktisk en Denizen! Det står bak på boka, så det er ikke en så stor "spoiler".
Hva kommer til å skje med Arthur nå som han er en Denizen?
Det er kaos både i the House og i hjembyen til Arthur. Nothing etser bort deler av huset, og Dame Primus og Arthur må prøve å stoppe spredningen. Hjembyen til Arthur er under karantene, men Arthur har ikke noe tid til å gjøre noe med det. Alt er bare kaos!
Det jeg liker best med denne serien, er alle de forskjellige kule skapningene som Garth Nix har skapt. Jeg gidder ikke og nevne dem nå, men de fleste er sykt kule!
Slutten av boka var litt rar. . . Alt gikk så fort, og slutten ble litt annerledes enn det jeg hadde forventet.
Jeg anbefaler denne serien, fordi den har sterke karakterer, morsomme skapninger og et fantastisk univers. Serien er interessant og morsom, og det er vel det som teller!
Se også her!
Jeg er veldig glad i Neil Gaimans bøker; har lest tre, og jeg har visst en stund at det var tegneserien The Sandman som gjorde ham populær. Da jeg var i Oslo for en liten stund siden, bestemte jeg meg for å kjøpe det første volumet i Sandman-serien, Preludes & Nocturnes.
The Sandman er en tegneserie, eller grafisk roman, som man også kan kalle den. Jeg har ikke lest mye tegneserier før. Jeg har for det meste lest gamle belgiske og franske tegneserier som Asterix, Viggo, Sprint, Lucky Luke og Tintin, og jeg har lest bittelitt anime. Ellers har jeg lest Maus av Art Spiegelman og en tegneserie basert på tv-serien Firefly. Men det er det. Jeg var aldri så veldig glad i Donald Duck for eksempel, men siden det er Neil Gaiman som har skrevet The Sandman, bestemte jeg meg for å prøve. Jeg har lenge tenkt at jeg burde lese flere grafiske romaner, så The Sandman var grei å starte med.
Preludes & Nocturnes introduserer karakteren the Sandman, en karakter med mange navn; han er også kjent som Morpheus, the King of Dreams og Dream. I dette første volumet av serien får man vite hvem Morpheus er, hva han driver med, og det fungerer rett og slett som en introduksjon. Det hele starter med at han blir fanget av en gal vitenskapsmann, Roderick Burgess (oppkalt etter Anthony Burgess, forfatteren av A Clockwork Orange?), og historien som følger forteller hva som skjer etter det. Karakteren Morpheus fascinerer meg. Hvem er han? Og hvem er brødrene og søstrene hans, the Endless? Jeg vil veldig gjerne lære mer om Morpheus, men liker ham veldig godt allerede.
Jeg likte historien veldig godt. Den er mørk, dyster, til tider litt forstyrrende, men også drømmende. Dette er en veldig spesiell historie om en veldig spesiell mann. Neil Gaiman fortsetter å imponere meg! Tegningene i Preludes & Nocturnes er ganske mørke og dystre til tider, men de inneholder også sterke farger. Hvis man ser fort gjennom tegneserien uten å lese tekstene, virker serien ganske grusom. Og den er forsåvidt det, men på en helt annen måte enn man skulle trodd. Mye av det som skjer i Preludes & Nocturnes er nemlig drømmer, så det er ikke så ille som det ser ut.
En ting jeg synes var litt rart var at Batman og Robin dukket opp. Andre DC karakterer skal også ha gjort det, men jeg kjenner ikke til dem. Neil Gaiman lagde The Sandman for DC Comics, så det er nok derfor, men han sier selv at det ikke passet helt. De forsvinner visst fra serien underveis, og det er kanskje like bra.
Preludes & Nocturnes er den første historien i Neil Gaimans The Sandman, og jeg likte den kjempegodt! Jeg kommer garantert til å lese flere Sandman-historier.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Jeg hadde hørt mye om Half a King før jeg kjøpte den. Forfattere jeg liker godt har skrevet mye godt om boka, og jeg fikk lyst til å lese den. I tillegg har jeg lenge hatt lyst til å lese noe av Joe Abercrombie, så jeg tenkte at hans nye ungdomsbok var boka å starte med.
Da jeg fant Half a King i en bokhandel i Oslo, kjøpte jeg den med en gang. Det første jeg la merke til var det utrolig vakre coveret! Bare se på det! Det er utrolig nydelig med den store snøkrystallen i hjørnet. Det blålilla og det hvite og grå passer perfekt sammen, og det passer veldig godt til innholdet i boka. Det er et av de peneste coverne jeg har sett på lenge.
Det er en imponerende verden Joe Abercrombie har skapt. Jeg får en følelse av en viking-ish verden. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan ha noe med at landet Yarvi er prins i heter Gettland; det høres litt vikingaktig ut... Og kvinnene er viktige, de har nøklene til huset slik vikingkvinnene også hadde. I tillegg reiser de gjennom et snøland... Vel, jeg liker det i hvert fall! Og det er en solid verden Joe Abercrombie skriver om i Half a King.
Karakterene er også solide. De er alle gode karakterer, og det var lett å bli glad i dem. Alle hadde sin egen personlighet, og de utfylte hverandre veldig godt. Jeg blir alltid imponert når en forfatter klarer å skape karakterer som kunne ha levd; karakterer det er lett å kjenne seg igjen i. Yarvi likte jeg veldig godt. Han hadde sine problemer, noen store og noen små, men han overvant dem. Det liker jeg! Han slet virkelig med kun en god hånd, men etter hvert greide han å bruke den dårlige på en måte han aldri hadde klart tidligere. Bravo!
Temaene i boka er veldig viktige. Joe Abercrombie forteller en historie om vennskap, tillit, svik, mot, ansvar og mye mer. Dette er temaer som er viktige når man er ung, og når man er eldre. Jeg synes Abercrombie har fått det frem på en veldig god måte. Han har virkelig gjort en god jobb!
Språket i boka er veldig godt. Jeg kunne lett se for meg det som skjedde. Skrivestilen til Joe Abercrombie var spesiell siden han repeterte en del. Han repeterte gjerne viktige nøkkelsetninger som var blitt sagt tidligere, og det passet perfekt. Språket i boka er rikt og spennende, og jeg likte godt måten han brukte språklige virkemidler som repetering. I tillegg likte jeg veldig godt metaforen og sammenligningene i boka. Det er også litt humor i boka, og det var noen av de beste delene.
"What is the world coming to when an honest man cannot burn corpses without suspicion?"
Historien var veldig spennende, men litt treg. Jeg kom ikke ordentlig inn i boka før rundt side 100, men det kan ha noe med at jeg ikke tok meg tiden til å sette meg ned og lese lenge i boka. Jeg har vært for opptatt med skolestart, startet på videregående, og Friends, tv-serien, som jeg har fått helt hekta på. Men jeg likte historien godt, ikke misforstå meg. Det er virkelig verdt å sjekke ut Joe Abercrombies Half a King*.
Half a King er en veldig god bok, som jeg anbefaler. Jeg kommer i hvert fall til å lese mer av Joe Abercrombie.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Anna siterer Half a King (Shattered Sea) av Joe Abercrombie
19:20, 26. august 2014 Ingen har det som favoritt.
"What is the world coming to when an honest man cannot burn corpses without suspicion?"
Jeg har lenge lett etter Speaker for the Dead. Det er nå litt under et år siden jeg leste første boka i Ender's Saga, Ender's Game, som jeg elsket! Bok nummer én og én halv, som jeg leste kort tid etter, Ender in Exile, likte jeg ikke fullt så godt som den første, men jeg likte den likevel godt. Da jeg fant Speaker for the Dead i min lokale bokhandel, kjøpte jeg den. Jeg hadde skyhøye forventninger til boka, og jeg må innrømme at den ikke innfridde helt.
Det er veldig mye med Speaker for the Dead som er helt fantastisk. Språket for eksempel er helt utrolig. Orson Scott Card skriver levende og vakkert, og beskrivelsene hans er utrolig nydelige! Jeg elsker språket i boka, og det kunne umulig ha vært bedre. Du skal lete lenge etter like vakkert språk!
I boka dukker det opp en ny rase romvesner. De kalles the Piggies, Grisene, fordi de ligner på griser. Mye av historien i boka skjer rundt disse små romvesnene og xenologene som forsker på dem. Jeg likte the Piggies godt. De var søte, og det var spennende å få vite mer om dem. Det var interessant å se hva forskjellige mennesker tenkte om dem. For eksempel var det diskusjoner om de var raman, tenkende på linje med oss mennesker, eller varelse, dyr. Dette skapte spennende konflikter i boka, og det ga forfatteren en mulighet til å leke psykolog. Hvordan er det vi mennesker oppfører oss ovenfor det nye og ukjente? Hva gjør vi hvis de er raman? Hva gjør vi hvis de er varelse? Hva forteller de reglene vi har laget om kontakt med the Piggies om oss selv? Det er interessante spørsmål, og jeg synes Orson Scott Card besvarer dem godt.
Det var gøy å lese om Ender igjen. Jeg har savnet karakteren og gledet meg til å se hvordan han utviklet seg. Dessverre må jeg si at jeg ikke kjente han helt igjen. I Ender's Game er han en liten gutt, men likevel veldig voksen. Jeg likte karakteren hans i den boka veldig godt! Han hadde sine problemer, men han greide seg. I Speaker for the Dead synes jeg han har forandret seg litt for mye. Han er nå i tredveårene og ikke lenger den lille gutten jeg husker fra Ender's Game. Han var seg selv lik på mange måter, men samtidig var han ikke det. Så selv om jeg likte veldig godt å lese om Ender igjen, var det litt trist at han ikke var den lille gutten jeg ble kjent med i Ender's Game lenger.
Historien i Speaker for the Dead er god. Det er mye som skjer, men jeg savner målbevisstheten i Ender's Game. I Ender's Game hadde karakterene et mål og oppnå, mens i Speaker for the Dead bare skjedde ting. Om du skjønner hva jeg mener? Jeg savnet den følelsen at det hele hadde en mening; at det var er mål med det hele. Det var en av tingene jeg likte godt med Ender's Game, og både i Ender in Exile og Speaker for the Dead manglet dette formålet. Ikke misforstå meg, alle bøkene jeg leser må ikke ha et mål. En av mine favorittbøker, Fangirl av Raibow Rowell, har ikke det, men jeg synes ikke at karakterene i Speaker for the Dead er interessante nok til å drive boka fremover; jeg koblet ikke med dem på et emosjonelt nivå. Så selv om historien var bra, og jeg liker Ender veldig godt som karakter, savnet jeg et mål karakterene kunne jobbe mot.
Boka inneholder mange gode tanker om hva det vil si å være menneske. Noen av de beste delene av boka er delene hvor menneskelighet blir tatt opp. Hvem er vi? Hvorfor gjør vi som vi gjør? Jeg synes Orson Scott Card har spesielt gode tanker om hvordan vi oppfører oss ovenfor andre. Hvordan vi ofte ser ned på andre og føler oss større og bedre. Dette er tendenser vi ser i samfunnet vårt langt tilbake i tid, og jeg tror ikke de vil forsvinne så fort heller.
Speaker for the Dead er har en helt grei historie, og det som trekker boka opp er det fantastiske språket(!) og Orson Scott Cards tanker om menneskelighet. I disse passasjene er dette en helt fantastisk bok! Dessverre så savnet jeg et mål, siden karakterene ikke var interessante nok til å drive boka fremover. (Bortsett fra Ender, da.) Jeg kommer likevel til å lese de to siste bøkene i serien, Xenocide og Children of the Mind.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Denne boka består av fire noveller + intervjuer og andre morsomme ting.
Den første novellen handler om Luke og Thalia, og reisen deres til Camp Half-Blood.
Den andre novellen handler om Annabeth og Percy, som for et oppdrag av guden Hermes. Han har mistet staven sin, og Hermes vil at Annabeth og Percy skal finne den for ham.
Den tredje novellen handler om Piper, Leo og Jason, som må redde Bunker 9 fra og eksplodere. Men de har bare en time på seg. . .
Den fjerde novellen er skrevet av sønnen til Rick Riordan, som også vil bli forfatter. Novellen er på en måte en historie som forklarer hvordan the Mist fungerer og hvorfor monstre kan lukte demigods.
Som the Demigod Files, inneholder denne boka masse informasjon om "Percy Jackson universet", og samtidig er det utrolig spennende å lese.
Som vanlig skriver Rick fantastisk, men jeg ble også ganske imponert av sønnen til Rick, som heter Haley. Hans novelle var også utrolig spennende og interessant.
Jeg synes alle novellene var utrolig kule, og jeg håper at Rick Riordan skriver flere noveller om Percy og vennene hans etter at han er ferdig med serien. Det hadde vært utolig kult!
Jeg liker alle bøkene til Rick Riordan, og denne boka var ikke noe unntak!
Se også her!
Da mamma og pappa kom hjem fra Island, hadde de kjøpt noen gaver til søsknene mine og meg. Jeg fikk et skjerf, som jeg likte veldig godt, og boka A Clockwork Orange. Jeg har lenge hatt lyst til å lese A Clockwork Orange, men jeg har ikke funnet den i bokhandelen. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk den av mamma og pappa.
Min utgave av A Clockwork Orange inneholder romanen A Clockwork Orange og artikler, anmeldelser og intervjuer skrevet av forfatteren og andre. De omhandler temaer som har med boka eller filmen å gjøre. Noen handlet ikke om boka, men om temaer som inspirerte forfatteren da han skrev boka. Jeg likte veldig godt at de hadde tatt med disse tekstene. De hjalp meg å forstå historien bedre.
Historien omhandler en femten år gammel gutt som heter Alex. Han lever i en by hvor gatene er styrt av ungdomsgjenger om natten. Selv er han leder for en slik gjeng, og i denne boka forteller han om sine opplevelser. Med tanke på innhold, er A Clockwork Orange ikke noen hyggelig bok. Den inneholder vold, mord, voldtekt og hjernevasking. Etter å ha lest boka sitter man igjen med spørsmål om hvem som egentlig er de slemme. Er det Alex og vennene hans? Eller er det regjeringen? Er det noen helt andre? Jeg er ikke helt sikker.
Alex er en karakter full av kontraster. En del av livet hans er fylt med vold, sex og lovbrudd, mens en annen del er fylt med klassisk musikk og foreldrene hans. Det er veldig rart å se forskjellen, og Anthony Burgess har klart å få det frem på en veldig god måte. Man får se forskjellige versjoner av karakteren Alex, og til tider er det nesten litt skremmende. Jeg klarte ikke å like Alex, men samtidig syntes jeg synd på ham. Selv om han ikke er et englebarn, gjennomgår han mye han ikke fortjener.
Boka er skrevet veldig muntlig. Det er Alex som forteller, og han snakker tenåringsslangen "Nadsat" - tenåring på russisk. Nadsat er basert på russisk og østeuropeiske språk. Det er utrolig gjennomført, men det gjorde at det ble vanskelig å komme seg inn i boka. Heldigvis var det en ordliste i boka. Det trengte jeg virkelig! Etter hvert lærte jeg meg noen av ordene, og da ble det lettere å lese boka. Det var en litt spesiell opplevelse. Prøv å les dette. Slik starter boka:
"What's it going to be then, eh?"
There was me, that is Alex, and my three droogs, that is Pete, Georgie, and Dim, Dim being really dim, and we sat in the Korova Milkbar making up our rassoodocks what to do with the evening, a flip dark chill winter bastard though dry. The Korova Milkbar was a milk-plus mesto, and you may, O my brothers, have forgotten what these mestos were like, things changing so skorry these days and everybody very quick to forget, newspapers not being much read neither."
Vell..? Hvor mye fikk du ut av det? Det som står der er at Alex introduserer seg selv og vennene hans, Pete, Georgie og Dim. Dim er ikke den skarpeste kniven i skuffen. De sitter i Korova Milkbar og planlegger hva de skal gjøre den kvelden. Korova Milkbar en et sted hvor man kan få melk med narkotika i. Han sier også at han tror folk har glemt hvordan slike steder var siden ting forandrer seg så fort disse dagene, alle glemmer så fort og avisene blir ikke lest så mye heller. Det er omtrent det som står i utdraget. Hadde du kunnet gjette det? Da skjønner du kanskje at det var litt vanskelig å komme seg inn i boka?
A Clockwork Orange er Anthony Burgess mest kjente roman. Litt ironisk siden det er den han likte minst... Jeg likte den godt, og jeg anbefaler den, men du burde ha gode engelskkunnskaper. Den kan være litt vanskelig å lese.
Boka ble gjort om til film på 70-tallet av Stanley Kubrick.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Anna som svar til Karen Ramsvik :
18:59, 14. august 2014 Diskusjon: Anna om Gone Girl A Novel av Gillian Flynn av Gillian Flynn
Skjønner godt hva du mener. Jeg synes det var bra at du sa ifra. Av og til er det vanskelig å bedømme selv hva som kan spoile noe for andre.
Denne boka inneholder 3 noveller + flere intervjuer og andre ting om Camp Half-Blood.
Nå var det ganske lenge siden jeg hadde lest en "Riordan" bok, men jeg kom inn i skrivemåten hans med en gang! Han skriver veldig enkelt og det er veldig lett å forstå. I tillegg klarer han å skrive med humor! Han klarer å knytte de to tingene sammen til en perfekt skrivemåte!
Jeg elsker denne boka! Som jeg sa, var det en stund siden jeg hadde lest en "Riordan" bok. Men jeg kom inn i handlingen med en gang!
Den første novellen handler om Percy og Clarisse. Clarisse havner i problemer med halvbrødrene sine, og Percy dropper skolen for å hjelpe en "venninne" i nød.
Den andre novellen handler om Percy, Beckendorf. Silena og Annabeth. De er midt i Capture the Flag, når problemene starter å komme. . .
Den tredje novellen handler om Percy, Nico og Thalia, som blir påkalt av gudene til å gjøre en oppgave for dem. De vet ikke hvilke farer som venter dem, men de vet det blir ille.
Jeg likte alle novellene kjempegodt, og i tillegg fikk jeg svar på noen spørsmål! I "The House of Hadez" lurte jeg på hvordan Percy bli venn med titanen Bob, og i denne boka får man vite dette! Endelig fikk jeg vite det!
Nå som jeg først har kommet inn i "Percy Jackson universet" vil jeg ikke stoppe, så jeg gleder meg til "The Blood of Olympus", som kommer ut i oktober(tror jeg.)
Se også her!
Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...
Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...
I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!
Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...
Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.
Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.
Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Anna som svar til Karen Ramsvik :
18:39, 8. august 2014 Diskusjon: Anna om Gone Girl A Novel av Gillian Flynn av Gillian Flynn
Sorry! Jeg mente ikke å spoile noe. Jeg prøver alltid å skrive så spoilerfritt som mulig, men av og til er det litt vanskelig å bedømme hva som kan spoile noe for andre... Sorry!
Jeg har gått en stund og ventet på at Rogues kom ut. Jeg oppdaget den på Patrick Rothfuss' blogg. Han skrev om at han var så heldig at han fikk delta med en novelle. Da jeg så det, måtte jeg bare ha den. Jeg elsker Pat Rothfuss' bøker, og leser alt jeg kommer over som han har skrevet. Jeg fikk bestilt Rogues, og begynte å lese så fort jeg kunne. Siden jeg bestilte den fra Pat Rothfuss' egen nettbutikk, The Tinker's Packs, fikk jeg den signert av Pat Rothfuss. Yay!
I Rogues har George R. R. Martin (Ja, det er forfatteren av A Song of Ice and Fire, mest kjent som Game of Thrones...) og Gardner Dozois (Noen som vet hvem det er?) samlet historier om rogues - tyver, kjeltringer, svindlere og andre som ikke har helt rent mel i posen. De har fått 21 forfattere, inkludert George R. R. Martin, til å skrive historier om karakterer som ikke er helt svart-hvite, og satte dem sammen til en bok. George R. R. Martin har skrevet en introduksjon, Everybody Loves a Rouge, hvor han forteller om hvorfor de har valgt akkurat dette temaet. Han forteller om kjente og kjære rouge karakterer, og hvorfor folk liker dem så godt. Eksempler på slike karakterer er Han Solo i Star Wars, Captain Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean og Captain Jack Harkness fra Doctor Who og Torchwood.
Jeg bestilte Rogues mest på grunn av at Pat Rothfuss hadde en historie i boka, men da jeg så at andre forfattere jeg har lest bøker av også hadde historier i boka, måtte jeg ha den. Både Garth Nix og Neil Gaiman, to av mine favorittforfattere, hadde historier i boka, og jeg gledet meg veldig til å lese dem. Det var også historier av forfattere jeg har ønsket å lese bøker av lenge i boka. For eksempel Joe Abercrombie, Gillian Flynn og Scott Lynch.
Boka overrasket meg positivt. Det var så mange gode noveller i den, og det var ikke én jeg ikke likte. Selvfølgelig likte jeg ikke alle like godt, men ingen var dårlige. Boka er full av originale historier og karakterer. Det var flere forfattere jeg fant ut at jeg må lese mer av.
Novellene i boka har forskjellige sjangere. Det er mange fantasy-historier, men det er også science fiction, krim, thrillere og romanser. Alle de forskjellige forfatterne hadde sitt særpreg, selv om noen var litt like. Jeg likte godt at ikke alle novellene var i samme sjanger. Det gjorde novellene mer forskjellige, og det var lettere å se forskjellene på forfatternes skrivestiler.
Mine favoritter er Joe Abercrombies Tough Times All Over, Gillian Flynns What Do You Do?, Scott Lynch' A Year and a half in Old Therandale, Lisa Tuttles The Curious Affair of the Dead Wives, Neil Gaimans How the Marquis Got His Coat Back, Garth Nix' A Cargo of Ivories, Connie Willis Now Showing og Patrick Rothfuss' The Lightning Tree. Disse åtte historiene skilte seg ut. Både språkmessig og innholdsmessig. De appellerte til meg, og jeg likte historiene veldig godt. Jeg har planer om å lese mer av de respektive forfatterne.
Jeg brukte ganske lang tid på Rogues. Det er flere grunner til det. Jeg valgte å bruke litt tid på hver novelle. Det er utrolig hvor mye en forfatter kan få sagt i løpet av 20 - 50 sider! Derfor følte jeg at jeg måtte fordøye hver novelle før jeg kunne begynne på en ny. I tillegg har jeg begynt på en ny tv-serie, Torchwood, som jeg ble veldig hekta på. Det gikk mye tid til å se på Torchwood. Jeg har også sett en serie videoer på YouTube basert på Jane Austens bok Pride and Prejudice. The Lizzie Bennet Diaries, som de heter, er en moderne versjon av Pride and Prejudice, og jeg likte videoene veldig godt. De er verdt å sjekke ut :)
Jeg likte Rogues veldig godt, og boka er verdt å sjekke ut selv om du bare kjenner til noen få av forfatterne. Jeg anbefaler virkelig!
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Nå begynner disse bøkene å bli skikkelig spennende, og bøkene blir bedre også! Dette er en kjempegod serie til nå, og jeg gleder meg til siste bok!
Denne boka handler mest om å finne Scarlett, den siste Gatekeeper. Det er lettere sagt enn gjort, for de er ikke de eneste som leter etter henne.
Endelig vet de hvor Scarlett er, men det vet da også the Old Ones. . .
Jeg elsker coveret på boka! Alle bøkene i serien er så kule! Og jeg har alle sammen^-^
Nå kom det endelig en jente inn i boka! Det har nesten bare vært gutter i serien til nå, og det er fint at det blir litt forandring. Jeg liker Scarlett veldig godt, men jeg følte ikke helt at jeg ble "bedre kjent" med henne da jeg leste om henne. Kanskje det blir bedre i bok 5:)
Alt i alt, beste boka i serien til nå!
Se også her!
Det er en stund siden jeg leste boka og her kommer endelig anmeldelsen! Jeg har vært på hyttetur så det har tatt litt tid å skrive alle anmeldelsene. I tillegg er det glovarmt ute, og jeg ville ikke sitte inne å skrive!
I de tidligere bøkene har man på en måte formet et mønster om hvordan resten av bøkene kommer til å være. Arthur må finne en del av the Will og få tak i en av the Keys. Det er mønsteret.
Nå tror jeg historien går litt ut av mønsteret. Det blir vanskeligere for Arthur å gjøre oppgaven hans, og da blir det mer interessant å lese om.
Jeg synes også at det er fint at vi ikke hele tiden leser om Arthur, men også venninnen hans Leaf(jeg liker Leaf). Hun kan også komme i noen rare situasjoner, fordi hun er venninnen til Arthur. Denne gangen er det ikke bare Arthur som kommer i problemer, men Leaf også!
Suzy, en annen venninne til Artur, liker jeg også veldig godt. Arthur er hele tiden så alvorlig, så da er det fint at Suzy er litt "rampete og leken". Hun bringer et friskt pust inn i historien!
Boka var morsom og jeg begynner å like den serien veldig godt!
Jeg har allerede lest Superior Saturday og den likte jeg også veldig godt! Lord Sunday er også veldig spennende til nå:)
Se også her!
Jeg hadde veldig store forventninger til Insurgent fordi jeg elsket Divergent. Jeg elsker Insurgent også, men et bitte lite hakk under Divergent:)
Insurgent starter med at Tris, Tobias, Peter, Marcus og Caleb flykter til Amity Headquarters. Det har oppstått en konflikt blant distriktene, og de søker ly hos Amity i håp om å være trygge en stund. Amity vil dessverre ikke innblande seg i noen konflikt, men de får lov å bli.
Tris vet at Erudite kommer til å finne dem før eller senere og hun vil helst ikke finne ut av hva de vil gjøre med dem. . .
Samfunnet Veronica har skapt er veldig interessant.
Det var underholdende å lese om hvordan et samfunn som har vart så lenge plutselig kollapser. Alt blir kaos og ødeleggelse. I tillegg er ikke de fraksjonsløse et håpløs folk, men nesten som en ny fraksjon som arbeider sammen. Det er så mange hemmeligheter som er i samfunnet, og det forundrer meg egentlig ikke at det endelig blir kaos!
Persongalleriet er også veldig interessant! Tris og Tobias har et litt rart forhold, men jeg synes de er veldig søte sammen. Jeg likte ikke å lese om kranglene deres, men jeg elsket å lese om dem da de tullet med hverandre.
Tris er en veldig sterk person. Hun må ta så mange valg, og hun er bare 16! Ja, hun tar noen dumme valg i blant, men hva forventer man av en 16-åring som har mer press på seg enn noen andre i boka?! Jeg heier på henne ihvertfall:)
Jeg gleder meg til å lese Allegiant, men jeg har den ikke i bokhylla og det er venteliste på biblioteket, så jeg får vente litt da;)
Se også her!
Sist sett
