http://boknerd.blogspot.no/2014/06/jellicoe-road-av-melina-marchetta.html

Forfatter: Melina Marchetta
Først utgitt: 6. august 2008
Forlag: HarperTeen
Språk: Engelsk
Medium: Paperback

Denne contamporary boken handler om søtten år gammle Taylor. 6 uker hver sommer kjemper Taylor sin skole mot "Townies" -byfolkene- og "Cadets" -militærskoleelever- om territoriet som omringer Jellicoe. Dette har vert en tradisjon i tyve år og denne sommeren er Taylor valgt ut til å lede skolen hennes. Taylor er ikke det mest populære valget som leder og hun viser lite initiativ i starten. Men etter hvert som ukene går åpner hun seg mer opp for oppgaven, og ender opp med nye venner og nye avsløringer om sitt eget liv. Samtidig som vi får høre Taylors historie får vi også høre historien om fem barn som møttes for 20 år siden ved Jellicoe Road.

Taylor har alltid følt seg alene og er redd for å åpne seg opp for andre og bli avhengige av dem. Moren forlot henne ved en 7-eleven når hun bare var et barn. Det har alltid vært en distanse mellom Hannah som tok vare på henne etter at moren forlot hun. Og Jonah Griggs forrådte henne etter at hun hadde åpnet opp til han og de var så nær ved å nå Sydney i deres rømningsforsøk. Hun blir lett frustrert å lar sinnet gå ut over andre. Utover i boken utvikler hun seg mye og i stede for å se ned på alle andre eller unnvike de begynner hun å innse hvor godt det er å ha andre i livet sitt. Hvor mye hun savner de når de blir tatt fra henne. Selv om jeg ikke alltid var enig i de valgene Taylor tok eller måten hun reagerte på er det lett å forstå seg på hvorfor hun gjør som hun gjør. Både hun og den fantastiske vennegjengen hun blir en del av er skrevet som realistiske karakterer som var lett å forelske seg i.

Den parallelle historien var også noe som fascinerte meg. Den ble presentert som manuskriptet til Hannah, og den ble ikke presentert i kronologisk men som løse kapitler og avsnitt. Til å begynne med måtte jeg sette meg ned og tenke mye over hva som skjedde og hvordan navnene passet sammen, men jo lenger inn i boken jeg kom jo mer fascinert ble jeg av deres historie. Det handlet om tre barn som mistet familien sin i en bilulykke, gutten som fant dem og en kadett som fant gjengen. De ble bestevenner og planla å holde sammen for livet. Denne historien og Taylors tar godt for seg det store temaet i livet: døden. Personer rundt dem dør, de møtes gjennom en bilulykke som førte til død og Taylor vet når hun begynner å lese manuskriptet om deres historie at en av disse kommer til å ende opp død.

Boken starter med et mysterie som sakte men sikkert blir løst igjennom boken. Du plukker opp ledetråder her og der og lærer ting samtidig som Taylor. Du får reagere for deg selv og sette ting sammen i hodet ditt men også lese om hvordan Taylor setter alt sammen og hennes reaksjoner. Man blar ivrig fremmover for å finne ut hva som skjer i Taylors liv og hvordan fortiden passer sammen med fremtiden. Men man vil også bruke lang tid og klemme til seg og holde på hvert eneste ord man leser. Det var flere steder i boken hvor jeg måtte stoppe opp for og lese setninger flere ganger fordi de var så fantastisk satt sammen. De sa så mye og passet perfekt inn. Melina Marchettas ordlegging i denne boken var fabelaktig og jeg skal så absolutt prøve meg på flere av bøkene hun har skrevet.

Da jeg startet denne boken viste jeg ikke hva jeg ga meg ut på, jeg syns det var uklart om boken var dystopisk på grunn av territoriekrigen eller om det var en contemporary bok. Selv etter å ha lest den er det vanskelig for meg å si mye om handlingen i boken og du må selv lese den og løse mysteriet for å forstå det hele. Jeg syns også plottet hørtes veldig forvirrende ut og jeg skjønte lite av den parallelle historien som tok plass i boken. Men etter hvert som jeg begynte å lese forelsket jeg meg i boken. I hvordan fortid og fremtid møtes og hvor mange temaer -som død, livet, ensomhet, familie og venner- og følelser som Marchetta tar for seg og får deg til å føle og tenke på. En absolutt fantastisk skrevet bok som nå er en av mine favoritter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

http://boknerd.blogspot.no/2014/09/isla-and-happily-ever-after-av.html

Forfatter: Stephanie Perkins
Utgitt: 14. august 2014
Forlag: Dutton
Språk: Engelsk
Medium: Kindle

Dette er tredje og siste bok i serien "Anna and the French Kiss". Serien er tre ulike contemporary historier som har en sammenheng ved at hovedpersonenes liv på en eller annen måte er knyttet.

Isla and the Happily ever after handler om Isla som går på internatskole i Paris. Hun har i årevis vært forelsket i klassekameraten Josh. Siste året i Paris blir disse to endelig kjent og Islas drømmer går i oppfyllelse. Men alt er ikke en dans på roser og forholdet til Josh og Isla blir gang på gang testet. Klarer de å holde sammen selv om det føles ut som om verden jobber i mot dem?

Isla har bare venn, en person hun har vokst opp med og alltid har gjort alt sammen med. Hun bruker det meste av fritiden sin på lekser og har vært forelsket i Josh siden de startet på samme skole. Men så begynner alt begynner å forandre seg for Isla når hun nå får seg kjæreste. Hun glemmer ting som tidsprioriteringer, det å sette av tid til vennen sin og hun havner også i trøbbel for første gang. Menneskene rundt henne mener at Josh har en negativ påvirkning på henne, men hun kjemper imot. Isla har også ganske lave meninger om seg selv, noe som hun kjemper med igjennom boken.

Handlingen tar sted i Paris, Barcelona og New York. Byen som aldri sover, "The City of Lights" og byen som er kjent for Antoni Gaudís arkitektur. Paris er som dere kanskje vet et sted jeg holder veldig nært til hjertet og jeg elsker alt som har handling her. Perkins har fantastiske beskrivelser av byen og jeg føler at jeg er der og kan se stedene når jeg leser om dem i boken. Det samme gjelder for Barcelona. New York er også beskrevet på en fantastisk måte som får det hele til å føles som et eventyr. Óg med locations som søte restauranter og The Metropolitan er det vanskelig å ikke drømme om en tur til the Big Apple.

Vi får også et innblikk i livene til hovedkarakterene i de andre bøkene i serien. Både Josh sin gamle vennegjeng og Lola og Cricket. Jeg skal ikke røpe for mye; men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke klarte å slutte å smile fra øre til øre da jeg leste ene scenen som omhandler Anna og Etienne St Clair, som er noen av mine favoritt fiktive karakterer.

Alt i alt var dette en super bok, som fikk meg til å smile men også felle noen tårer. Isla var en karakter som var lett å relatere seg til. Blant annet ved at hun var usikker på seg selv, og ikke viste hva hun ville gjøre senere i livet. Dette var akkurat slik jeg følte det på denne tiden i fjor. Josh er også en super sjarmerende karakter, med sine kunstneriske talenter og vel beskrevne smilehull. Historien kunne kanskje ikke måle seg med den aller første boken i serien, men jeg likte denne også veldig godt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg følte at denne sammen med filmen ble bra og utfyllende. Hver for seg syns jeg ikke spesielt mye om noen av dem. Søt historie, men det fikk meg ikke til å føle meg så trist som jeg hadde forventet. :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

beklager for engelsk men her er det jeg har skrevet om boken på goddreads:

Midnights by Rainbow Rowell. (4/5)
very cute but not the best shortstory. I didn't feel like it contained all the things a shortstory should though, so not giving this full score.

The Lady in the Fox by Kelly Link. (5/5)
Magical. I love it. some sentences seemed ouf of place but everything else was great. reminded me more of a traditinal short story. (like the ones we had to read in school.)

Angels in the Snow by Matt De La Peña (2/5)
I didn't like the main character or the story very much.

Polaris is where You'll Find Me by Jenny Han (3.5 /5)
I loved the premiss of the story but it was so very short.

It's a Yule Time Miracle, Charlie Brown by Stephanie Perkins (4.5/5)
And Stephanie Perkins shows yet again why I love her writing so much. <3

Your Temporary Santa by David Levithan (3/5)
I felt like this was just mehh. the romance was sort of confusing to me with the guy going all 'I'm undressing in your room while you sleep...', but I loved the parts with the sisters. though the part with the older sister should be a bit more conclusive as it was too open.

Krampuslauf by Holly Black (5/5)
I really liked this one. So magical and so much going on. It worked well as a short story, and the end was conclusive enough to make it work.

What the Hell have you dine, Sophie Ruth? by Gayle Forman (3.5/5)
it had both parts that I loved and disliked. we all have those moments when you have to ask yourself wtf did I do that for the description of some of the characters where sometimes rasist and I disliked that. we are all human..

Beer Buckets and Baby Jesus by Myra McEntire (1/5)
This had so many elements that I just dont like to read about. I like some of the topics by themselves but it is not what i look for in a novel nor sæa short story. male perspective, christianity displayed weirdly, bad explanations, weird boyfriend that is not boyfriend but.., civil war reenactments. (Basically: too americanizied for my liking)

Welcome to Christmas, CA by Kiersten White (5/5)
Soo christmasy and nice. loved how it included the story of the whole "town". Loved the writing so I have to check out the author now.

Star of Bethlehem by Alle Carter (3/5)
Leave the first 18 pages, cut out the cowboy comments and one day falling in love romance, make the ending realistic and you've got yourself a beautiful short story. It should have been about aunt Mary and Lidya. This was just okay..

The Girl Who Woke the Dreamer by Laini Taylor (5/5)
I feel like I just read a whole, very lovely, very magical book. I love Laini Taylor's writing!

total = 3.7 / 5 stars

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Interessant historie om en gutt som blir tatt bort fra gaten og begynner på en skome for 'assassins'. Den handler om å være en 'outcast', å leve med sosial angst og dreping.

Jeg forelsket meg i farge palettet. Og noen av sidene var bare helt fantastisk tegnet. Jeg skulle derimot ønske at det var noe i denne tegne serien jeg kunne relatere mer til; derav 4/5 stjerner.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter å ha blitt hektet på TV serien Gotham som handler om en ung Bruce Wayne og detective Gordon så fikk jeg låne dette heftet. Det var noe ulikt fra TV serien og det var veldig interessant. Historien fulgte hvordan det kommer en ny detektiv, Harley, til byen for å jobbe med Gordon. Gordon sin datter blir kidnappet på grunn av Harley og de må redde henne. Samtidig ser vi historien til en Bruce Wayne som holde på å trene seg opp til å bli baman. Han er ikke helt på superhelt nivå enda. Veldig interessant og jeg likte designet svært godt. 4 av 5 stjerner

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Historien om Bilbo baggins sitt store eventyr med Gandalf, dverger, alver, mennesker og drager. Etter å ha sett de to første filmene og enda ikke lest boken var det på høy tid at jeg fullførte den. Jeg begynte på den i Januar og er nå endelig ferdig!

Jeg likte historien svært godt. Det var en fantastisk eventyr der det skjedde noe spennendes konstant. Det eneste som negative var at gikk litt langsomt å lese så jeg syns den var grei dele opp i små deler fremfor for å lese den lange perioder om gangen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

http://boknerd.blogspot.no/2014/06/since-youve-been-gone-av-morgan-matson.html

Forfatter: Morgan Matson
Utgitt: 6. mai 2014
Forlag: Simon & Schuster
Språk: Engelsk
Medium: Kindle

I starten av sommeren er bestevinnen til Emily, Sloane forduftet. Noen dager senere får Emily en liste med utfordringer i posten fra Sloane. Utfordringer som "klem noen som heter Jamie", "sov under stjernene" og "kyss en fremmed". I håp om at listen skal avsløre hvor Sloane er blitt av starter Emily på listen. For hver utfordring hun krysser av listen utvikler Emily seg fra en sjenert jente med bare Sloane som venn til en jente med et hav av nye opplevelser og uventede vennskap.

Emily er i starten av boken veldig sjenert. Hun snakker ikke med andre hun ikke kjenner og gjemmer seg bort og unnviker heller mennesker enn å snakke med dem. I gjennom boken utvikler hun seg derimot uendelig. Hun blir satt i situasjoner der hun er nødt til å håndtere andre mennesker og innser at det kanskje ikke er så gale. Hun dømte også de fleste før hun ble kjent med dem, men når hun endelig ble kjent med noen så innså hun at de ikke bare var stereotyper. Det lå så mye mer bak alle enn at de var skoleflink og hyggelig eller flørtete og morsom.

Emily har også opphøy tankene sine om Sloane. Hun har sett på henne som en perfekt jente men en perfekt personlighet som lever det perfekte liv. Men etter hvert som hun begynner å tenke til bake på minner de har sammen og hvordan Sloane var i forhold til menneskene hun møter så innser hun at Sloane kanskje ikke alltid var like perfekt.

Boken er fortalt fra Emily sitt synspunkt, og var i starten nesten irriterendes å lese. Hun unvikte alt av mennesker og konfrontasjoner. Men etter hvert som Emily begynte å åpne seg opp ble det lettere og gøyere å lese. Grunnen til at Emily vil fullføre listen er fordi hun håper at det vil gi henne et hint til hvor hun kan finne bestevenninnen sin. Vi blir kjent med disse jentenes vennskap gjennom tilbakeblikk til minner Emily har av de to. Dette var interessant og gjorde at man ble kjent med en karakter som ikke var med i historien. Vi fikk også et godt intrykk av hvordan Emily var tidligere og deres vennskap.

Et lite element som kom overaskende på meg men som jeg likte veldig godt i boken er hvordan Emily og Frank, en kamerat hun får i løpet av sommeren, lagde spillelister til hverandre. Jeg har selv sjekket ut mangen av disse sangene og likte dem godt. De var også gøy å høre på dem og tenke seg om hva de kanskje tenkte når de lagde disse spillelistene. Det var sånn en vanlig men kreativ ting å putte inn i en bok som jeg syns var kjekt!

Alt i allt var det en bra bok selv om starten var litt irriterendes. Det ble veldig urealistisk for meg at ens bestevenninne bare skulle forsvinne og alt hun etterlater er et tomt hus og en liste med utfordringer. Jeg hadde også problemer med Emilys holdning til andre mennesker i starten. Men Emily når startet å utvikle seg og jo mer vi lærte om vennskapet deres så ble boken gøyere å lese. Jeg likte også godt tilbakeblikkene som viste at alt ikke var like perfekt som Emily tidligere hadde fortalt. De nye karakterene som kom inn i Emily sitt liv, vennskapet deres og personen Emily var rundt dem var noe jeg likte veldig godt. Jeg elsker hvor mye alt utviklet seg og alt i alt var det en søt historie!

En koselig sommerbok om å finne seg selv. Pluss for spillelister!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

http://boknerd.blogspot.no/2014/07/on-fence-av-kasie-west.html

Forfatter: Kasie West
Utgitt: 1. juli 2014
Forlag: HarperTeen
Språk: Engelsk
Medium: eBook

A translated review for the YA contemporary challenge is on the bottom of this post.

Summary, Goodreads:
Charlie Reynolds can outrun, outscore, and outwit every boy she knows. But when it comes to being a girl, Charlie doesn't know the first thing about anything. So when she starts working at a chichi boutique to pay off a speeding ticket, she finds herself in a strange new world. To cope with the stress of her new reality, Charlie takes to spending nights chatting with her neighbor Braden through the fence between their yards. As she grows to depend on their nightly Fence Chats, she realizes she's got a bigger problem than speeding tickets-she's falling for Braden. She knows what it means to go for the win, but if spilling her secret means losing him for good, the stakes just got too high.

16 år gamle Charlie, Charlotte Reynolds, har vokst opp med tre brødre og en nabogutt. Hun har alltid vert en av guttene, spilt sport, vert med på utfordringer og lekesloss med dem. Etter at hun får fartsboten tvinger faren henne til å få seg en jobb så hun kan betale den ned. Hun finner en jobb i en klesbutikk der hun er nødt til å kle seg i annet en joggebukser og sportstrøyer. Hun får seg også jobb som sminke modell. Alt dette er med på å åpne henne mer opp til hva hun tenker på som jentete. Moren hennes døde da hun var seks år gammel og hun har ingen minner om henne. Men hun forsetter å tenke at om moren hadde vært her så hadde alt vært annerledes, hadde det ikke?

Hun får seg også nye venner igjennom jobben og føler plutselig at hun lever et dobbelt liv. Et liv som guttejenten hjemme og livet som en mer feminin jente som hun vet at brødrene kommer til å gjøre narr av. Charlie har vanskeligheter for å skille mellom disse to livene sine. I det ene gjør hun seg dummere, later som om hun vet lite om sport og mer om jentegreier. I det andre unnlater hun å fortelle om at hun faktisk ikke har så mye imot å kle seg i fine klær og sminke seg. Boken tar for seg hvordan disse to verdene til Charlie sakte møtes og hun må prøve å finne en balanse.

Dette hadde ikke vert en super sommerbok uten litt guttedrama. Charlie merker at hun begynner å utvikle følelser for nabogutten Braden. De har kjent hverandre i evigheter så hun prøver å skyve bort følelsene men det går ikke. Spesielt ikke med all klemmingen, lekeslossingen og samtalene ved gjerde hver midnatt. Med alt dette som foregår mellom dem blir det vanskelig for henne å tolke hans intensjoner. Kledd opp etter å ha sittet sminkemodell møter hun også Evan som viser interesse for henne. Men vil han like henne om han viste om begge sidene av livet hennes?

Dette var en super søt bok som jeg ikke klarte å legge fra meg. Kasie West er raskt blitt en av mine nye favoritt forfattere. Boken er lettlest men tar for seg dypere tema som savnet etter en foreldre, det å finne seg selv og selvfølgelig en dose kjærlighets drama. For meg var dette den perfekte sommerboken. Selv om det kanskje ikke er det beste litterære verket jeg har lest så var den fengende fra start til slutt og fikk meg til å føle mange forskjellige følelser, så topp karakter fra meg!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forfatter: Siri Pettersen
Utgitt: 9. september 2013
Forlag: Gyldendal
Språk: Norsk
Medium: Innbundet, biblioteksbok

Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

(En liten advarsel om at anmeldelsen er lang og tar for seg mange av elementene i den tykke boka.)

Boka tar sted i verdenen/ landet Ym. Alle som er født i Ym, Ymsætt, har hale og kontakt med noe som kalles evna. Evna er som en type magi, eller krefter som Ymsættingene høster fra jorda og naturen rundt seg. Alle av Ymsætt må stå fremfor Rådet, som består av tolv overhoder i gamle familier som styrer landet under Seeren, når de fyller seksten år i noe som kalles Rittet. Rittet gir Rådet muligheten til å finne de som er sterkest i Evna. Verdenen er også preget av ravner som er hellige vesener i Ym, Seeren er Yms øverste leder og han er et menneske som skal ha tatt form som en ravn. Odinsbarn er haleløse mennesker som kommer fra en annen verden enn Ym, og som har kommet gjennom "magiske" steinsirkler. Via disse sirklene kan også onde vesener kaldt de Blinde komme igjennom.

Hirka er protagonisten i historien, hun er halelaus og mangler kontakt med evna. Hun får vite at hun er et odinsbarn og blir sett på som unaturlig og annerledes. Andre vil frykte henne om de får vite hva hun er. Til tross for alt dette er hun modig, smart og kan lege sår bedre enn de fleste. Når hun får vite at hun er annerledes og ikke kan nå evna rømmer hun mot Ravnhov som er det eneste stedet i verden som ikke rådet og Seeren styrer over. Selv om hun er sterk tviler hun på seg selv til tider: Har hun faktisk råta som odinsbarn sies å ha (å få andre hun har intime forhold med til å råtne) og om hun i det hele tatt burde finnes i denne verdenen?

En annen av hovedkarakterene i boka er Rime, Hirkas barndomsvenn. Alt fra han var født hadde han en plass i rådet som familien hans har sittet i siden landet ble dannet. Men Rime er uenig med styresettet og har valgt plassen sin bort. På et besøk til stede han og Hirka vokste opp møter han på nytt på Hirka. Når dere veier krysses hjelper de hverandre, men de har også hver sine ulike oppgaver som må gjennomføres alene. Sammen danner de derimot et bra par, smarte og villig til å ofre alt for hverandre.

Det skjedde nesten alltid noe gøy i boka, og hele tiden noe nytt. Til tider kunne det kanskje skje litt for mye så det blir unaturlige overganger fordi den ene handlingen førte direkte over i den neste uten noe form for pause. Men dette er det eneste jeg har å klage på, og det er egentlig ingenting stor sag å klage over.

Språket og skrivestilen til Siri Pettersen var noe av det jeg likte aller best med boka. Hun bruker mange symbol og språklige bilder som hun til tider forklarer noe som fremhever det forfatteren viser med handling på en fantastisk måte. Hun bruker også mange nye ord, ihvertfall for meg, men bruker de i sammenhenger som gjør de lett å forstå. Igjennom boka så forklarer hun heller ikke verdenen igjennom en forteller stemme men du lærer snarere litt og litt etter hvert som du leser. Historien fortelles igjennom synsvinklene til ulike karakterer i boken, for det meste Hirka og Rime, men også andre karakterer. Da får du se ulike hendelser fra ulike sider, eller hendelser som skjer parallelt.

Boka tar opp mange spennende tema, og jeg liker at den også inkluderer politikk, liv og død, fordommer, tro og "religion". Den er så allsidig og en utrolig gøy og spennende norsk fantasy roman. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den til dere som liker denne sjangeren, og gjerne dere som også har lyst til å prøve noe nytt. Karakterene falt godt i smak hos meg, og et delt synspunkt mellom flere karakterene gjorde at du fikk med deg mye handling. Språket var upåklagelig og verdenen var absolutt fengende. Jeg har virkelig ikke lyst til å vente evigheter på at neste bok skal komme ut, men om den er like bra som denne så er det så absolutt verdt det.

(Jeg skulle gjerne ha skrevet en skoleoppgave om denne boka, så synd at jeg er ferdig med norskfaget for godt. Dermed må jeg og dere nøye dere med en lang anmeldelse/ analyse/ mine meninger om boka.)

først lagt ut her: http://boknerd.blogspot.no/2014/02/odinsbarn-av-siri-pettersen.html

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boka inneholder to noveller som tar sted i The Selection-universet. Det er faktisk Aspen og Prince Maxon novellene handler om. I tillegg til novellene, så inneholder også boka noen kapitler av The One og en spilleliste med mange forskjellige sanger til bøkene The Selection og The Elite.

Jeg liker veldig godt denne serien, inkludert The Selection Stories. Novellene var veldig interessante å lese, spesielt siden man leser om hendelser fra de tidligere bøkene gjennom Aspen og Maxon sine øyne.
Men jeg likte best novellen om Maxon. Som noen av dere kanskje har merket, så liker jeg ikke så godt Aspen. . . Så derfor tok det litt lengre tid å lese hans novelle, enn det gjorde å lese Maxon's. Den var ikke kjedelig akkurat, men jeg hadde ikke motivasjon til å lese videre. Men jeg leste den ferdig!
Ved Maxon's novelle, likte jeg best delene som America var med i. Det var søtt å lese om dem, spesielt fra Maxon's øyne. Nå fikk jeg plutselig lyst til å lese noen sider av denne boka om igjen. . . Jeg kan gjøre det etterpå;)

Det er noen andre noveller som allerede har kommet ut, som handler om dronningen Amberly, og en annen novelle som handler om venninnen til America, Marlee. Jeg gleder meg til å lese dem!

Men jeg likte The Selection Stories veldig godt, men det er ikke nødvendig å lese den. Men siden jeg fikk den i box-settet, måtte jeg lese den. Og jeg er glad jeg gjorde det:)
Ble opprinnelig publisert her!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da fikk jeg endelig tid til å lese Sandman #2. Jeg har gledet meg til det, siden jeg likte den først veldig godt. Jeg synes virkelig at serien har forbedret seg. Det virker som om Neil Gaiman var bitt mer sikker på historien, karakterene og alt sammen i The Doll's House.

Ok, bare så det er sagt, The Doll's House handler ikke om dukker. Heldigvis. Dukker er utrolig creepie, og den er ikke akkurat veldig pen, den som er på coveret. Den er egentlig mye styggere i virkeligheten enn på bildet...

Tegneserien starter med innledning, en type "the story so far", skrevet av Neil Gaiman. Den er ufattelig godt skrevet, full av atmosfære og stemning. Jeg ble dratt rett inn i Sandman-verden, og det var bare introduksjonen. Det er en helt spesielt stemning i Sandman-serien, en mørk og dyster verden hvor alt kan skje. Alt dette fikk Neil Gaiman frem i introduksjonen, og det beviser hvor dyktig en forfatter han er.

Da jeg anmeldte Preludes & Nocturnes, det første Sandman-volumet, skrev jeg at jeg var sikker på at jeg har sett Morpheus, the Sandman, et sted før. Det tror jeg fortsatt, men jeg innså nå at han egentlig ligner litt på Neil Gaiman selv. Noen ganger. Andre ganger ligner han mer på vokalisten i The Cure. Sånn seriøst, Morpheus ligner sykt på vokalisten i The Cure.

Tekstene i The Doll's House er utrolig godt skrevet. Som de fleste tegneserier skjer det meste gjennom bildene, men i Sandman er også tekstene utrolig gode. Dette er ikke Donald Duck, det er helt klart. Sandman er en helt annen liga. Jeg har vanligvis ikke vært så veldig interessert i tegneserier, men etter at jeg valgte å gi Sandman en sjanse, har jeg blitt mye mer åpen for det. Dette er genialt lesestoff.

Hvis man bare blar fort gjennom tegneserien, vil man ikke skjønne noe. Det vil virke som en helt grufull fortelling, som det også er til tider, men man får et helt feil inntrykk at historien ved å bare se på bildene. Man må lese tekstene for å forstå hva som skjer. Veldig mye skjer i folks drømmer, og drømmeverdenen, og derfor kan det virke litt forvirrende og mye mer grusomt en det egentlig er. Jeg tror muligens jeg skrev noe lignende anmeldelsen min av Preludes & Nocturnes.

Det er noen forskjeller i The Doll's House fra Preludes & Nocturnes. Den viktigste er at historien handler om Rose Walker, det er ikke Morpheus som er hovedperson. Jeg likte det veldig godt, og jeg likte veldig godt Roses historie. Det gjorde historien mer virkelig. Morpheus er så veldig annerledes. Så alien, som de ville sagt på engelsk. Man trenger noen som kan forankre historien i virkeligheten, og i The Doll's House var det Rose Walker.

Samtidig var det veldig spennende å lære mer om Morpheus. Han er en utrolig kompleks karakter, og det er alltid noe nytt å lære. Jeg skjønner meg ikke helt på ham, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil. Men som jeg har sagt tidligere, han er ikke menneske, det er ikke sikkert det er mening at vi skal forstå ham.

Jeg er veldig fornøyd med The Doll's House, og kommer til å starte på Dream Country, som jeg fikk av Synne til jul, snart. Jeg anbefaler virkelig.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

He thought for a moment before settling upon the most offensive word in his vocabulary. "...democracy."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

... the sky looked at him. He felt the earth shrug because it felt him upon its back.
The sky spoke to him.
It was a language he had never heard before. He was not even certain there were words. Perhaps it only spoke to him in the black writing the birds made. He was small and unprotected and there was no escape. He was caught between earth and sky as if cupped between to hands. They could crush him if they chose.
The sky spoke to him again.
"I do not understand," he said.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet noe sist, og det er spesielt lenge siden jeg har anmeldt en bok. Oooops... Sorry, Jonathan Strange & Mr Norrell har bare tatt så utrolig lang tid å lese. Presset inn mellom de siste prøvene på skolen, turer til Oslo og diverse vennebesøk og andre julebesøk, har jeg endelig greid å lese ferdig boka.

Nesten 800 sider er ikke så mye når jeg tenker på andre bøker jeg har lest, men det er få bøker jeg har brukt så lang tid på som Jonathan Strange & Mr Norrell. Det er vel kun Ringenes herre, med det er en helt annen sak... Hadde du sett den utgaven av boka jeg låner av pappa, hadde du mest sannsynlig trodd at det var mange flere sider enn 782. Det trodde i hvert fall jeg. Det er litt av en murstein, og i tillegg er skriften veldig liten. Dette er noen av grunnene til at boka har tatt meg så lang tid.

Jeg startet på Jonathan Strange & Mr Norrell fordi jeg fikk vite at BBC lager en TV-serie av boka. Det skal ikke være så veldig lenge til serien kommer ut, og jeg hadde lyst til å lese boka først. Jeg har lenge planlagt å lese Jonathan Strange & Mr Norrell, men den har ikke vært øverst på leselista mi. I følge pappa er dette en av de beste fantasybøkene som er skrevet dette tiåret, og det kan jeg si meg enig i.

Jonathan Strange & Mr Norrell er en utrolig sterk debutroman. Susanna Clarke begynte å skrive på romanen i 1993, og boka ble gitt ut i 2004. Underveis har hun skrevet noveller fra samme univers, men hun har ikke skrevet flere bøker. Jeg er utrolig imponert over det hun har fått til!!!

Jeg er veldig glad i både fantasy og historisk fiksjon, og sammen ble det utrolig kult og fascinerende. Jeg har ikke lest mye i historisk fantasy-sjangeren før, men jeg kommer definitivt til å lese mer av det. Det at Susanna Clarke har valgt Napoleonskrigene som bakteppe, liker jeg spesielt godt. Det er noe med hele attenhundretallsatmosfæren som passer spesielt godt til denne formen for magi. I tillegg har jeg alltid funnet attenhundretallet fascinerende.

Karakterene i Jonathan Strange & Mr Norrell er utrolig godt skrevet. Hverken Jonathan Strange eller Mr Norrell er slik jeg trodde de skulle være, og det var en gledelig overraskelse. Begge er svært grå i beskrivelsene, og selv om ikke alle i boka er like "likeable", er alle veldig gode karakterer. Jeg er utrolig imponert over persongalleriet!

Det er flere av karakterene jeg ikke ble så veldig glad i, nesten flere enn jeg faktisk likte... Drawlight for eksempel, den lille sniken, eller Lascelles. Selv om de to byttet plass i mine øyne etter hvert. Jeg ble heller aldri så veldig glad i Mr Norrell. Jeg synes han av og til oppførte seg som et bortskjemt barn. Mine sympatier lå med Jonathan Strange. Det må jeg innrømme. Selv om han var utrolig vimsete og ofte neglisjerte dem han burde ta vare på, skjønte jeg ham bedre enn Mr Norrell.

Er det en ting med denne boka jeg kan klage på, er det at den tar litt tid å komme inn i. Boka starter med Mr Norrell, som er en tørrpinn og rett og slett litt ubehagelig. Det er ikke det at jeg ikke likte å lese det. Det er mer det at de første sidene var veldig tunge, om du skjønner hva jeg mener... Det tar seg opp med en gang Jonathan Strange kommer på banen, og boka blir utrolig spennende mot slutten. Jeg er kjempefornøyd med boka, men det er ingen ungdomsbok, så jeg regnet ikke med at den kom til å bli like fast paced som en ungdomsroman.

Jonathan Strange & Mr Norrell er fantastisk skrevet! Språket er poetisk og veldig vakkert. Det er lett å se for seg det som skjer, og dette er noe av det jeg liker aller best med boka. Til tider er boka morsom, andre ganger er den mørk, spennende, av og til litt forvirrende - men da er det meningen. Spesielt godt liker jeg en scene hvor Childermass; Norrells tjener og høyre hånd, blir angrepet av magi og blir nesten transportert inn i feverdenen. Akkurat den scenen gjorde sterkt inntrykk på meg, og har festes seg i hukommelsen min. Dette sier vel ikke dere som ikke har lest boka så mye, men jeg vil dele et sitat fra denne scenen.

"... the sky looked at him. He felt the earth shrug because it felt him upon its back.
The sky spoke to him.
It was a language he had never heard before. He was not even certain there were words. Perhaps it only spoke to him in the black writing the birds made. He was small and unprotected and there was no escape. He was caught between earth and sky as if cupped between to hands. They could crush him if they chose.
The sky spoke to him again.
'I do not understand,' he said."

I boka er det med jevne mellomrom noen bilder. Jeg likte dem veldig godt. De var med på å skape en atmosfære rundt historien, og de var et lite avbrekk fra all teksten. Illustrasjonene er tegnet av Portia Rosenberg.

Boka er også full av fotnoter. Helt siden pappa leste Bartimeus-trilogien av Jonathan Stroud for meg og Anders har jeg likt fotnoter veldig godt. I Jonathan Strange & Mr Norrell forteller fotnotene det historien ikke forteller, av og til med en litt sarkastisk tone. Jeg likte disse fotnotene veldig godt!

Jeg har, som du skjønner, svært lite å påpeke på ved Jonathan Strange & Mr Norrell. Dette er en fantastisk bok, og jeg håper virkelig at serien kommer til å være boka verdig. Jeg anbefaler virkelig Jonathan Strange & Mr Norrell!!!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne boken er så mye bedre enn de to første i serien! Jeg likte veldig godt slutten på bok to, så jeg startet the One med en gang neste dag. Jeg er så glad for at jeg gjorde det, fordi jeg ble virkelig overrasket over hvor godt jeg likte den!

Boka fortsetter der den forrige slutter, noe som jeg liker veldig godt, Da slipper man å streve for å sette seg inn i boka.
America er en av fire som fortsatt er med i the Selection. Nå begynner hun endelig å sortere tankene sine, og tenke over hva hun virkelig vil. Er det med Prince Maxon, som kan gjøre vær eneste dag til et eventyr, eller med Aspen, hennes første kjærlighet?
Men siden hun har tatt så mange dumme valg tidligere, så er det letter sagt enn gjort å velge hvem hun vil være med. Problemer starter å dukke opp, og det ser ikke ut til å gå bra med America.

Som jeg har skrevet i tidligere anmeldelser, kan America være skikkelig irriterende. Men jeg likte henne veldig godt i denne boka, så det er en av grunnene til at jeg likte the One mer enn the Selection og the Elite. Hun virket mer fornuftig. America er også en veldig sterk karakter; hun er selvstendig og har en sterk personlighet. Hun er seg selv, uansett hva. Det liker jeg!

Jeg likte også veldig godt hvordan karakterene utviklet seg, og var "ekte". Jeg fikk endelig se hvordan de virkelig er. Siden de fleste karakterene er med i the Selection, så har de en fiendtlig innstilling ovenfor hverandre, Men på slutten av konkurransen viser de hvem de egentlig er. Celeste, en person jeg ikke likte på starten, forandret seg i løpet av the One, noe som fikk meg til å like henne mye mer:)

Jeg elsker slutten på boka, og jeg ville ikke ha endret noe! (Kanskje litt, men ikke mye. . .)
Hvis America er lykkelig, da er jeg lykkelig. Jeg heiet virkelig på henne i løpet av denne boka, og er veldig glad for at den endte sånn den gjorde. Det er synd det ikke kommer flere bøker om America. . .
Vent! Det gjør faktisk det! Kiera Cass skriver en bok til som kommer ut i mai 2015! Jeg vet ikke om det er en "spin-off" eller en fortsettelse på serien, men jeg gleder meg veldig allikevel! Boken heter the Heir, og jeg skal ikke skrive hva den skal handle om, fordi jeg vil ikke røpe noe av de tidligere bøkene. . .

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Selvfølgelig måtte jeg starte med the Elite med en gang jeg var ferdig med bok en. Jeg hadde lyst til å vite hva som kom til å skje videre, så jeg bestemte meg for å lese bok to også.

Det er egentlig ikke så mye å skrive i denne anmeldelsen som jeg ikke har skrevet i anmeldelsen av the Selection. Boka fortsetter der den forrige sluttet. Kampen om Prince Maxon fortsetter, men nå er det bare seks jenter igjen. America sliter fortsatt med å velge mellom Maxon og Aspen, og hun har ikke mye tid igjen. Hvem skal hun velge? Sånn fortsetter det.
Men i the Elite skjer det mer enn i the Selection. Det kommer stadig angrep fra de Nordlige og de Sørlige- opprørerne, som gjør det mye farligere å bo på slottet. Er Maxon virkelig verdt det?

Hovedpersonen, America, kan være irriterende i blant. . . Hun tar ofte ganske dumme avgjørelser, spesielt når det gjelder kjærlighetslivet sitt. Som jeg skrev tidligere, klarer hun ikke å bestemme seg mellom Maxon og Aspen. Noen ganger ble det litt irriterende når hun drev og gikk fram og tilbake mellom dem. Hun tar mange dårlige valg, som leder til mange problemer senere.
Men selv om hun kanskje er litt irriterende, heier jeg på henne. Jeg håper hun blir sammen med Maxon, så derfor vil jeg at hun skal vinne the Selection. Jeg synes de er vedlig søte sammen, så derfor liker jeg disse bøkene såpass godt☺

Jeg liker denne serien veldig godt, og de er veldig lettleste. Jeg synes også de er utrolig underholdende, noe som er det viktigste når man leser. Anbefales:)
Se også her!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ikke sånne bøker jeg vanligvis leser, men jeg box-settet av hele serien kostet bare 115 på CDON.COM, så jeg måtte kjøpe den. Box-settet inneholder fire bøker, så derfor var det ganske billig.
Når jeg sier at jeg ikke vanligvis leser sånne type bøker, da mener jeg romanse. Jo, jeg har lest kjempemange bøker som inneholder en romanse, men i denne boka er romansen "hovedplottet" føler nå jeg. Men jeg hadde ikke stort imot det.

Hele boka foregår i Illéa, framtidens Nord-Amerika. Illéa er delt opp i kaster fra 8 til 1. Alle kastene har forskjellige jobber og måter å tjene penger på. Kongefamilien er 1, kjendiser er 2; modeller, atleter, politikere, men også politi, brannmenn og militæret. Sånn fortsette det. Amerika Singer er i kast 5, musikerne, artistene og kunstnerne. Man er egentlig ganske fattig i kaste 5, men det går an å bli rikere eller å få en høyere kaste hvis man for eksempel blir kjent for kunsten sin, eller musikken sin osv, noe som skjedde med broren til America.
Når alle jentene i Illéa for tilbud om å melde seg på the Selection, kan ikke America avslå. Man mottar nemlig pengebidrag til familien sin hvis man blir valgt til å være med. Men America er helt sikker på at hun ikke blir valgt, men hun melder seg på allikevel. Og gjett hva som skjer! Hun er 1 av
35 jenter som blir valgt til å konkurrere om Prince Maxon og prinsesse-tittelen.

Det er selvfølgelig et "love-triangle" i boka, siden America allerede er forelsket i en annen når hun blir med i the Selection, men det merker man ikke stort av i bok 1. Jeg har lest resten av serien, så jeg vet hvordan det utvikler seg. Men i the Selection, så leser man mest om hvordan forholdet til America og Maxon utvikler seg. Det var egentlig ganske underholdende å lese om, siden America hadde blandede følelser for Maxon på starten. (Hun hatet ham. . .)

Boka er definitivt underholdende, og en skikkelig "page-turner". Jeg hadde ikke forventet å like denne boka så godt, men det gjorde jeg. Slutten ødela litt for meg, men det er på grunn av hovedpersonen. Hun kan være veldig irriterende til tider, og noen av valgene hun tar er så dumme! Jeg hadde likt boken mye bedre hvis slutten var annerledes, men den passer med tanke på resten av serien. Men jeg anbefaler virkelig denne serien hvis du er ute etter en kort og lettlest bok:)
Se også her!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Morten MüllerReidun SvensliMarenJarmo LarsenTheaGrete AastorpLinda RastenAnniken RøilritaolineHarald KAnne-Stine Ruud HusevågEirin EftevandKirsten LundEgil StangelandTatiana WesserlingTherese LierIngunn SLisbeth Kingsrud KvistenGroCathrine PedersenBenedikteRufsetufsaIngeborg GNinaStig TVannflaskeTonjeIvar SandLiv-Torill AustgulenAlice NordliTonesen81EvagretemorHelge-Mikal HartvedtDemeterKarin BergRisRosOgKlagingJan-Olav SelforsHeidi LChristina