Bokelskere.no

Takk, hyggelig å være tilbake. Hadde ikke tenkt at pausen min skulle være så lang, men gleder meg til å delta igjen!

Vel, siden du sier det så... ;-) Når sant skal sies, og det skal det jo, så har jeg gjort forbausende få bomkjøp gjennom tidende. Årsaken er at jeg ofte bruker lang tid på å bestemme meg for om jeg skal kjøpe ei bok, sånn var det med Øya av Hislop, og jeg angrer som sagt ikke på det kjøpet. Om det var noe jeg ikke var fornøyd med i den boka, så var det en noe "uspennende" avslutning, derav bare terningkast 5.

Forøvrig er jeg ingen litterær mannssjåvinist. Riktignok har jeg mannlige favorittforfattere, men de utgjør bare omlag halvparten, min aller største fofatterhelt er en kvinne som heter Toni Morrison. Hun skriver om de svarte sin situasjon i USA før og nå. Suveren fortellerstemme, nydelig språk. Nobelprisvinner, tror det var i 1992.

En annet eksempel på såkalt kvinnelitteratur som ramla helt inn i hjerterota hos meg var Linda Olsson sin Jeg Skal Synge Deg Stille Sanger. Dette var Olssons debut, og hun skriver et slags kammerspill mellom ei gammel og ei ung dame. Vakrere og mer medrivende tekst får en ikke! Også ei bok jeg grubla himla lenge på før jeg kjøpte den.

Vi har visst flere bøker felles, vi ;-) Må være et par år siden jeg leste denne. Husker jeg brukte lang tid på å bestemme meg for om jeg skulle lese denne eller ei. Vettet vant, og jeg brukte bare 3-4 dager på den. Som du sier, en føler sterkt med enkelte personer i deres kamp for å overleve ute på øya, bl.a fordi du ser fort at det går dårlig for enkelte. Husker ikke helt alle detaljene lenger men jeg trur jeg ga boka en femmer...?

Tusen takk for flott tilsvar :-) Jeg ser også at GN har gjort en trilogi ut av dette; de to neste bøkene heter Himmelblomsttreets Muligheter og Afrodites Basseng, hvor begge visstnok følger Minos kamp videre. Det går vel strengt tatt ikke an å legge ballen død før begge disse er lest også, gjør det vel... Skal snart til Bergen og "noen" bør ha dem til salgs. Håper jeg.

Da er moroa over. Forfatter og samfunnsdebattant Gert Nygårdshaug (GN) sin Mengele Zoo er ei kruttsterk bok. Han har skrevet boka som en spenningsroman med henblikk på å selge, og siden boka blei kåra til den beste boka skrevet av en nordmann stemt fram av oss nordmenn via NRK og Dagbladet for noen år sida, har han lykkes maksimalt. Jeg regner med at èn årsak til suksessen er nordmenns hang til krim- og spenningsbøker - vi leder visstnok statistikken over europèeres lesing av dette. Årsak nummer to er selvsagt at GN skriver sabla godt. Han håndterer skriveprosessen helt superb! La oss håpe at det fins en årsak nummer tre; at vi er opptatt av jorda vi bor på. Svaret mitt er at vi ikke er det i tilstrekkelig grad. Amazonas og Borneo har jo så mye skog og er så langt unna...

Jeg er SV`er uten å være veldig aktiv, men jeg gremmes over alle dem som har stemt fram FRP til regjeringsposisjon. For om en følger nyhetssendinger, og forsåvidt også nettsteders debattsider, fins det skremmende mange som fornekter klimaendringene som skjer rundt oss. Det sies da at klimaendringer har vi alltid hatt, som er helt riktig, det går i sykluser, men du verden som vi hjelper til med endringene. De store kommersielle aktørene i forretningsverdenen har inntjening til sine eiere som hovedagenda.

Blir litt som narkoselgere verden rundt, "gjør ikke vi dette så gjør andre det".

Det som også skremmer er at regjeringer, og da særlig i utviklingsland, ofte har en finger med i uhyrlighetene som har foregått og fortsatt foregår. Ikke bare ved ordinær deltagelse i massakrer men også ved å stilletiende godta det. De største kommersielle aktørene verden over sitter ved samme bord som regjeringene - eller eneherskerne/despotene. Vi må heller ikke glemme Siv Jensen som på vegne av den sittende regjering sier krystallklart at Norges oljefond ikke skal trekke seg ut av oljesandutvinningen i Canada, det selv om dette er beviselig natur- og klimaødeleggende...

Forfatteren har et stort og varmt hjerte for kloden vår og han skjønner omfanget av ødeleggelsene vi pådrar oss selv, og han har åpenbart en agenda med Mengeles Zoo; å få folk til å åpne øynene, få oss til å stå opp mot de ødeleggende kreftene. Han skriver om kraftige handlinger på en mild måte. Noe slår meg på slutten av boka: GN vil egentlig at (særlig) de unge skal foreta seg noe drastisk for å komme galskapen til livs, om enn ikke slik Mino og de andre velger. Drap er aldri godkjent selv om saken er aldri så god.

Etter hva jeg leser av profilen din er du ung. GN roper på oss alle, også 49-åringen meg, men mest av alt roper han på de yngre oppegående unge som er hans håp.

Igjen takk for et strålende bokforslag. Terningkast seks fra meg også :-)

Fin og morsom tråd, dette :-) Har plukka ut noen titler jeg kommer på sånn i farta en fredags morgen i ferien:
1. Det Small Et Skott, ei samling med korte noveller av Hans Børli. Denne lille boka kom opprinnelig ut i 1948 mens min utgave som jeg nylig fant i ei tikronerskasse i den snart nedlagte bokhandelen her i Odda, er fra 1979. Mye mulig dette er Børlis eneste novellesamling...? Uansett er dette vakre tekster om jakt og annet fra skogens, småbrukets og kulturlandskapets realiteter.
2. Alle De Vakre Hestene av Cormac McCarthy. Har prøvd å se filmen to ganger - og sovna begge! - men boka er i mine leseøyne en klassiker. Forfatteren har ofte et korthogd og usentimentalt språk i sine bøker, som funker helt flott, men i denne boka overgår han seg sjøl i sitt poetiske språk!
3. Tallet tre står for tre titler av samme mann, Jon Kalmàn Stefansson: Englenes Sorg, Himmelrike Og Helvete og Menneskets Hjerte. Dette er som dere sikkert veit en trilogi hvorav jeg for min del ikke har lest den siste enda. Den spises som kvelds- og nattmat i høst. Jeg forventer samme nydelige språk i den som i de to første.
4. I Ulvens Skygge av Stef Penney. Foreløpig ulest, men dattera mi, som jeg kjøpte boka til, likte den godt. Blir høstmat den også.
5. Dagen Skal Komme Som En Blå Vind av Levi Henriksen. Mer høstmat i vente.

Jeg har de fem siste av Petterson i hylla og de fire første har jeg lest to ganger. Den siste, Jeg Nekter, står for tur om et års tid eller deromkring. Den fikk av meg enda et øye på terningen, Måten han håndterer de ulike temaene og fletter dem sammen på, og ja, lar aktørene fortelle sine ting, er imponerende. Så årsaken til at jeg ikke har gått laus en gang til ennå, er altså ikke at Jeg Nekter...

Jeg fant boka hos Libris i Sauda, på en liten utflukt i helga. På morran i dag har jeg lest meg 60 sider av gårde. Begynnelsen er skremmende god, om du skjønner ordspillet. Grugleder meg til resten...

Jeg har aldri lest boka. Spørs om jeg faktisk må gjøre det etter å ha lest anmeldelsen din. Takk for en effektiv anmeldelse!

En flott skrevet anmeldelse, Rose-Marie :-) Har hatt denne på radar`n min sida jeg leste en annen anmeldelse nylig, og du har ikke gjort denne boka mindre attraktiv!

Gamlingene leser barne- og ungdomsbøker ;-) Om to år er du like ung som meg ;-). Jajamen sann!

Jeg fant Jungelboken under et opphørssalg og bruker lesetida i pinsen på den. Våken i sekstida på morran og plutselig er jeg førti-femti sider underveis. Aldri lest denne før. God bok, sier en på 49 :-)

Da har også jeg besvart spørsmålene dine. Som andre her sier, var det greie og gode spørsmål.

Jeg ser ikke forskjell på påskekrim og krim som sendes uavlatelig på alle kanaler til så å si alle døgnets tider året rundt. Jeg blei metta på denslags for lenge sida, og har eksempelvis heller aldri tatt i ei bok av Jo Nesbø - som en av få nordmenn, virker det som. Men det kan faktisk hende jeg etter hvert går laus på de gamle klassikerne igjen, som Chandler, Hammett med videre, som jeg nesten bokstavelig talt harva over i en alder av 15-17. Det var ikke mye av Den Svarte Serie som jeg lot sto ulest den gangen for henimot 35 år sida.

Har lest den første, er i ferd med å avslutte nummer to og gleder meg som en unge til den tredje, som du nå refererer til. Begge de to første er stor skrivekunst og jeg blir særdeles overraska om Stefanson svikter i Menneskets Hjerte. Høres ikke sånn, akkurat :-)

Ingen krim på meg. Foreløpig er jeg bokmett på den slags, og det er nok krim på tv. Skal derimot ferdiglese Jon Kalman Stefanson sin Engelenes Sorg, som er like strålende som hans første i trilogien, Himmelrike Og Helvete, og John Boyne sin Gutten I Den Stripete Pyjamasen - som visstnok skal sendes som film i løpet av påsken (uvisst hvilken kanal).

Jeg oppfatta ikke dette diktet som et "barnedikt", sjøl om det kanskje er opprinnelsen, heller et strålende eksempel på de mjuke verdiene som omgir oss, som noen verdsetter altfor lavt. Takker også damene for tittelen :-)

Dette er pinadø et varmt og flott dikt som jeg aldri har sett før. Men rett i diktboka mi bærer det, håndskrevet med kulepenn. Jeg tenker videre at det er herlig å være en smule feminist, for da setter en i alle fall stor pris på dikt som dette :-)

Har diktet et navn også?

Ei god bok dette. Tru det eller ei, men dette er den første krimboka jeg har lest på kanskje 20 år! Leste mye som tenåring/ungdom og da særlig voksenkrim. Forleste meg, er vel rett å si, i tillegg til at tv-kanalenes stadig voksende antall inneholder alskens krim. Men Lier Horst sin var et positivt innslag!