Bokelskere.no

Jeg er nok en smule sta (og kanskje også dum) på dette området; jeg greier stort sett aldri å avslutte ei bok før siste ord er lest. Heldigvis har jeg etter hvert blitt ganske flink til å finne fram til bøker jeg kommer til å like og likeledes styre bort fra dem som trolig kommer til å irritere meg. De få unntakene som finnes har ikke blitt lest ferdig på grunn av at jeg rett og slett har glemt dem, mens jeg har lest andre ting. Som oftest blir også disse bøkene satt inn i lesesyklusen min igjen når jeg kommer over dem, der de er stuvet inn (gjemt!) langt bak i en eller annen bokhylle. Kanskje det er underbevisstheten min som forsøker å si meg noe?

Både jeg og omgivelsene mine skulle nok ønske at jeg hadde en annen holdning til dette med å fullføre bøker; i sommerferien ble venninna mi temmelig lei av at jeg uffet og klaget da jeg leste ”Sommerdøden” av Mons Kallentoft. Jeg har ikke ord for hvor mye denne boka irriterte meg. Vanligvis synes jeg krim er underholdende, men denne…! Her kommer de døde tilbake for å ”snakke med” etterforskerne og hovedpersonen har indre samtaler med sin datter hele tiden à la; ”Hva føler du nå, Tove. Har du det godt?”. Skikkelig irriterende og klisjèfylt, med andre ord. Målet mitt skal fra nå av være å avslutte når jeg neste gang blir utsatt for ei slik bok.

Jeg vokste opp i en familie der jeg var den eneste, foruten bestemor, som virkelig elsker bøker. Gang på gang ønsket jeg meg bøker i jule- og bursdagsgave, men stort sett fikk jeg aldri innvilget ønsket mitt. Bøker var dyre og som alenemor hadde mamma lite penger; det var viktig at gaver var ”fornuftige”. Blant annet husker jeg en jul da jeg var rundt ti år gammel; jeg mottok fire håndklær, to sengesett, flere par sokker og et manikyrsett (jeg bet negler!) fra forskjellige slektninger…

Dette mønsteret med fornuftige gaver gjentok seg helt til en jul da jeg var i 12–årsalderen. Julegaven var en konvolutt som inneholdt en rebus. Denne rebusen tok meg ut på en spennende oppdagelsesferd rundt om i huset vårt. Underveis fant jeg flere gaver, men alle er glemt med unntak av en; i badekaret lå ei bok! For voksne! Jeg husker at jeg hoppet opp og ned av glede og at jeg ikke kunne vente med å lese boka. Den het Hulebjørnens Klan og var skrevet av Jean M. Auel. Som jeg elsket den boka! Jeg leste natta gjennom, så øyet ble sårt, men jeg holdt meg hard og fullførte med tårevåte øyne. Da jeg noen år etter ble konfirmert, brukte jeg noen av gavepengene til å kjøpe meg flere bøker i serien. Boka står fortsatt i bokhylla, men jeg tør ikke ta den fram igjen. Innser at den ikke er noe for den voksne Anja, men jeg husker fremdeles følelsen den ga meg; ikke bare elsker jeg selve boka, men gaven viste meg også at mamma hadde skjønt hvem jeg var og hva jeg virkelig ønsket meg.

"Fierce Invalids Home From Hot Climates" og "Still Life With Woodpecker", begge av Tom Robbins. Herlige titler og gode bøker fra en av mine favorittforfattere. I tillegg; "En intens motvilje mot allsang", av Arne Berggren. Sistnevnte er en av de få bøkene jeg har kjøpt kun på grunn av tittelen. Som lærer er jeg forventet å like allsang, men nei; jeg føler kvalme på alle jule-/sommeravslutninger når jeg ser at sangheftet ligger klart ved tallerkenen. Huff!

Wow - litt av en utgave du har fått tak i! Gratulerer ;)Har så vidt begynt med Henry 6, regner med å bli ferdig med første del i løpet av dagen. Lykke til med lesinga ;)

Gjennom et forholdsvis langt leseliv burde jeg møtt på mange bøker (eller deler av bøker) jeg kunne skammet meg over å ha lest. Når jeg likevel ikke gjør det, er det på grunn av at de fleste bøkene jeg har lest har gitt meg noe der og da. Noen av bøkene på lista mi ville jeg trolig skammet meg over, hadde jeg lest dem i dag! Styrer unna bøker jeg antar jeg kommer til å mislike, som for eksempel Frognerfitter. Må likevel innrømme at jeg har et litt ambivalent forhold til mitt krimkonsum (har ikke tv, og krimbøkene er min avslappning), men jeg kan ikke si at det er direkte skam jeg føler.

Det eneste unntaket jeg i farten kan komme på, er dette: Jeg rødmer litt når jeg tenker på mitt pinlige romantiske syn på Lucifer i Isfolket-bøkene; pirrende lesning for en tenåring! Men, tross alt; Lucifer må jo være den ulitmate bad boy og jeg er vel ikke alene om å tiltrekkes av slike karakterer ;)

Namsos (min hjemby): Carl Frode Tillers Skråninga. Fantastisk bok!

Har aldri besøkt London Zoo, men har vært på Madame Tussauds og London Tower. Madame Tussauds er grei nok; det kan være ganske gøy å ta bilde sammen med "kjendiser", men museet er ikke av mine favoritter. Tower of London er bra om du følger en guide rundt, hvis du bare går rundt for deg selv kan det fort bli litt stort og uoversiktelig. Likevel; Tower er et must for oss som er opptatt av engelsk historie;)

Så til noen anbefalinger;

• London Walks (walks.com) arrangerer mange gåturer rundt i byen, f.eks Jack The Ripper Walk, Shakespearian Walk og Litterary Pub Walk. Har vært på mange av disse, og de skuffer aldri!

• The Globe. Omvisningen i teateret er fantastisk (guidene er utrolig kunnskapsrike og du lærer masse om Shakespeare og samtiden hans) og det er gavebutikken også ;)

• Tate Modern. Kustmuseet ligger "vegg-i-vegg" med The Globe og har en imponerende samling. De faste utstillingene er gratis å komme inn på, vel verdt et besøk. Du kan faktisk gå langs Themsen, fra Tower, ned til Millenium Brigde og der finner du The Globe/Tate Modern på den andre siden av gangbrua.

• Covent Garden. Det er herlig å sitte på Punch & Judy med noe godt i glasset og se på gateartistenes forestillinger!

• Camden Town/Camden Market. Her får du kjøpt alt mellom himmel og jord for en billig penge, du kan besøke mange pub'er og du kan ta deg en tur langs kanalen.

• Om du drar til Hammersmith Bridge kan du spasere langs Themsen i et rolig område og besøke noen av de koselige pub'ene der.

• Spaserturen fra Parliament, via Buckingham Palace, til Trafalgar Square er også fin. Som du skjønner, liker jeg å spasere rundt ;)

Jeg blir bare mer og mer misunnelig! Håper du får en fin tur;)

Jeg vil gjerne anbefale Mark Haddons The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Boka handler om en autistisk gutt og vi ser verden gjennom hans øyne. Den er lettlest, underholdende, humoristisk og litt sår.

God tur - jeg er misunnelig; London er min favorittby ;)

Du kan selvsagt være med, også som "støttemedlem" ;) Jeg er veldig glad for at så mange har meldt sin interesse, og har virkelig tro på at vi greier å gjennomføre prosjektet! Til nå har vi lest The Tempest/Stormen og de første fem sonettene. Neste skuespill blir Henry VI. Sender deg mail med mer info, regner med at jeg rekker å sende den ut i løpet av morgendagen. Velkommen skal du være ;)

Flott bokanmeldelse! Jeg er veldig enig i det du skriver.

Har selv, etter anbefaling fra andre bokelskere, gjort meg kjent med Fosse i sommer. Jeg var litt skeptisk før jeg startet, trodde ikke denne forfatteren var noe for meg. Så feil kan man ta! Fosse er nå blitt en av mine favorittforfattere. Både nynorsken, tematikken og den særegne stilen hans appellerer til meg.

I tillegg til Andvake har jeg lest romanen Naustet og skuespillene Og aldri skal vi skiljast, Nokon kjem til å komme og Draum om Hausten. Du finner alle i bokhylla på nb.no. Anbefales ;)

He he ;)

Under "Om bøker" finner du en tråd om Stormen. I tillegg planlegger vi å åpne et diskusjonsforum utenfor bokelskere også. Mer info kommer i løpet av uka ;)

He he, så du setter ikke pris på Hans-Magnus Ystgaards oversettelse av Shakespeare til trøndersk ;)

Selv om jeg foretrekker den store dikteren på originalspråket, synes jeg dette sitatet var ganske så fornøyelig. Tross alt; Shakespeare skrev for allmuen. Teaterstykker var ikke ansett som en "fin" kunstform på hans tid og det var gjerne de aller laveste på samfunnsstigen som besøkte teatrene for litt moro. Noe av det jeg liker aller best med Shakespeare er humoren og frekkheten hans, og den synes jeg å kjenne igjen i dette sitatet.

Derfor er det igrunn ganske ironisk at mange (meg selv inkludert!) er kritiske til mer folkelige gjendiktninger av hans verker. Ja, det er trist at mye av det oppstemte og poetiske forsvinner, men samtidig kan disse moderniserte tekstene kanskje nå enda flere? Ja, hva vet jeg.... Jeg skal iallefall lese alle tekstene på engelsk, noen (kanskje alle!) gjendiktningene av Bjerke/Moren Vesaas og tror sannelig jeg skal slå til med litt Shakespeare på trøndersk (sparbumål) også!

Jeg er tildels enig med deg - foretrekker Shakespeare på originalspråket. Ved gjendiktning vil mye av poesi og rytme stort sett alltid uungåelig gå tapt, dessverre.

Når det er sagt, likte jeg Bjerkes gjendiktining av Stormen godt. Jeg synes han får fram det folkelige og fandenivoldske som Shakespeare også representerer. Lo godt av scenene med Caliban, Trinculo og Stefano, både i norsk og engelsk versjon.

Jeg har tidligere svart på denne tråden og utdypt hvorfor jeg leser, men etter litt ettertanke har jeg noe å tilføye.

Har tilbragt dagen sammen med min søster. Vi snakket løst og fast om familie, dette og hint og kom etterhvert inn på min nevø, som har autisme. Ulike dietter og forskningsprosjekter angående autisme ble diskutert, før min søster sa noe klokt. Hun kunne fortelle at det aller viktigste hun har gjort for sin sønn, er å lese høyt for han. Min søster og min nevø har lest og diskutert, og gjennom bøkenes verden har min nevø fått en større forståelse for andre menneskers sjeleliv og handlinger. Dette har igjen fått han til å fungere bedre sosialt, siden han har blitt forberedt på ulike sosiale situasjoner som kan oppstå. Lesing kan med andre ord være, ikke bare fornøyelig og lærerikt, men også livsviktig.

Eg har ikkje fått starta på Bjerke si gjendiktning enno, men gler meg ;)