Bokelskere.no

Ønsker dere alle Ett Godt Nytt År. Ja, nå skriver vi inn 2025. For hundre år siden var ikke det så mange utgivelser av bøker som vi våre dager. Forfattere måtte holde seg innfor en viss grense når det gjaldt skildringene i bøker.

Norges litteraturhistorie:
Mellom 1900 og 1940 levde romantiske og realistiske impulser side om side, og et større modernistisk gjennombrudd kan man ikke snakke om før etter andre verdenskrig. Mellomkrigstidens store romanforfattere – Knut Hamsun, Sigrid Undset, Cora Sandel og Olav Duun – var primært psykologiske og sosiale realister. Poeten Olaf Bull skrev med rim og rytme, men diktene er ofte moderne i tone og tematikk. Kristofer Uppdal er den som i sin lyrikk hentet mest inspirasjon fra tysk ekspresjonisme. I 1933 debuterte Rolf Jacobsen, en av etterkrigstidens sentrale lyriske modernister.

Etter krigen var grunnen også i Norge beredt for modernismens kaotiske og angstfylte livsfølelse og formelle eksperimenter. Man visste ikke lenger hva man kunne vente av et dikt eller en roman. Romanpersoner ble mindre sammenhengende, romanintriger mindre viktige, og lyrikken var ikke lenger vakker, melodisk og inderlig. Tarjei Vesaas, Johan Borgen og Aksel Sandemose ble pionerer på prosaens område, og Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge, Paal Brekke og Gunvor Hofmo på poesiens. En mer lekende og upretensiøs modernisme – ofte i dialog med populærkulturens sjablonger – kom til etter 1965. Jan Erik Vold var en representativ stemme, både som lyriker og kritiker.

På 1950-tallet ble forfatter anmeldt for utuktig skildringer i en bok. Tenk det! I våre dager er der forsåvidt ingen restrasjon - men dersom folk ikke liker skildringer / beskrivelser i en bok så er det dårlig butikk for forlag & forfattere.

Litteraturåret 1925 (en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til litteratur i 1925.)

Nå hvilken bok har jeg tenkt å begynne på? For meg er det et luksus (fra latin luxus) problem. Bøkene som ligger tilfeldig fremme er av Margie Orford (Blodroser, Pappas-folk,Til faste tider). Så jeg lar tilfeldigheten bestemme.

Snøsong

det å sitja og sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjartet blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen
i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det finst ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og av jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi

Jon Fosse, «Snøsong» - diktsamlingen Stein til stein / 2013 & Dikt i samling / 2021

Tusen takk for inspirasjon til å lese denne boken, Bjørg, så klok og reflekterende. Håper at ikke bare gamle, men også unge vil lese den.

Det er et betalt intervjue. En vegg jeg ikke kommer forbi

Tror du må gå inn på boksiden og klikke på "Last opp et omslagsbilde". Vanligvis pleier innlagt bilde når en eller to eiere vises for alle som er inne på bokens side

Jeg sjekket boken og intet bilde/image av boken viste, men så at du hadde lagt til bilde. Bare to eier boken & ingen bilde vises for andre som ikke eier boken. Slikt har jeg ikke vært borti før.

Nok om det. Boken er dansk og jeg lurer på om det er kommet opp mer informasjon som ikke står i de norske biografiene? Har flere biografier selv. Sigrid Undset er en interessant person.

Bruk Windows Paint. Skjønner at du ikke har brukt Paint før, så jeg har gjort det for deg. Det handler bare om å bli vant til hvordan bruke produktet.

OBS! Noen har allerede gjort det. Leste ikke neste meldingen i tråden. Beklager

Disse bøkene har jeg av Bart D. Ehrman så langt:

• Can we trust the Bible on the historical Jesus? by Bart D. Ehrman
• Jesus, interrupted : revealing the hidden contradictions in the Bible (and why we don't know about them) by Bart D. Ehrman
• Christianities : the battles for scripture and the faiths we never knew by Bart D. Ehrman
• Lost scriptures : books that did not make it into the New Testament by Bart D. Ehrman
• Misquoting Jesus : the story behind who changed the Bible and why by Bart D. Ehrman

pluss
- Judas evangeliet: det fullstendige tapte evangelium by Elaine Pagels Lost / Bart D. Ehrman

Dette er en veldig interessant person. Det han skriver får meg til å reflektere over mye. Liker hans måte å skrive på, ikke noe dill-dall der i gården.

Bart D. Ehrman's blog,

Bart D. Ehrman er James A. Gray Distinguished Professor ved University of North Carolina i Chapel Hill. Han kom til UNC i 1988, etter fire års undervisning ved Rutgers University. At UNC har han fungert som både direktør for Graduate Studies og styreleder for Institutt for Religiøse studier.

Utdannet ved Wheaton College (Illinois), Bart mottok både sin Masters of Divinity og PhD fra Princeton Theological Seminary, hvor doktorgradsavhandlingen hans fra 1985 ble tildelt magna cum laude. Siden den gang har han publisert mye innen Det nye testamente og tidlig kristendom, etter å ha skrevet eller redigert tjueseks bøker, en rekke vitenskapelige artikler og dusinvis av bokanmeldelser.

Blant hans siste bøker er gresk- Engelsk utgave av Apostolic Fathers for Loeb Classical Library (Harvard University Press), en vitenskapelig monografi om bruken av litterær forfalskning i tidlig kristendom (Oxford University Press), og fire New York Times bestselgere: Misquoting Jesus (en oversikt over endringene som finnes i de overlevende kopiene av Det nye testamente og av de skriftlærde som produserte dem), Guds problem (en vurdering av de bibelske synene på lidelse), Jesus Interrupted (en beretning om vitenskapelige syn på Det nye testamente), og Forged (en studie av bøkene i Det nye testamente som faktisk ikke ble skrevet av deres påståtte forfattere) Bøkene hans er oversatt til tjuesju språk

Blant hans felt av vitenskapelig ekspertise er den historiske Jesus, de tidlige kristne apokryfene, de apostoliske fedrene, og manuskripttradisjonen til New Testament.

Bart har fungert som president for Sørøst-regionen i Society of Biblical Literature, leder av New Testament tekstkritikkseksjonen i Society, bokanmeldelsesredaktør for Journal of Biblical Literature, og redaktør for monografiserien. The New Testament in the Greek Fathers (Scholars Press). Han fungerer for tiden som medredaktør av serien New Testament Tools, Studies, and Documents (EJ Brill), medsjefredaktør for tidsskriftet Vigiliae Christianae, og i flere andre redaksjoner for tidsskrifter og monografier på feltet.

Bart foreleser mye over hele landet. Vinner av en rekke universitetspriser og stipender, han er mottaker av 2009 J. W. Pope “Spirit of Inquiry”' Teaching Award, 1993 UNC Undergraduate Student Teaching Award, 1994 Phillip og Ruth Hettleman Prize for Artistic and Scholarly Achievement, og Bowman og Gordon Gray Award for fremragende undervisning.

Lost Christianities, blog

Om sionismen, dens fremvekst og fremtid

Noen ganger kan det være godt å løfte blikket fra dagens situasjon og se en sak i et historisk perspektiv. Det er det Peder Martin Lysestøl gjør i denne boken. Han tar for seg sionismen, den ideologien hele statsdannelsen av Israel hviler på, fra sin begynnelse på 1800-tallet og til i dag (senhøstes 2024).

Grunntanken i sionismen er at jødene utgjør et eget folk (en egen rase) og følgelig har krav på en egen stat. Et sted der «de alltid forfulgte jødene» kan føle seg trygge. Lysestøl skriver: «Sionistene mener at jødene ble et eget folk for om lag 3000 år siden og at etterkommere av dette folket nå har rett på Palestina». (side 57). Sionistene bruker «bibelen som historiebok» og erstatter navnet Palestina med Eretz Israel (landet Israel) (side 60).

Lysestøl går grundig til verks for å avdekke sionismens vesen. Han starter med en gjennomgang av jødeforfølgelsene i Polen, Russland og vesteuropeiske land, som la et grunnlag for denne ideologien. Videre får vi et innblikk i flere ulike retninger innenfor sionismen, fra de mer liberale til dagens ekstremvariant. Vi får en analyse av hvordan den mest ekstreme varianten kunne bli den rådende. Theodor Herzl, sionismen grunnlegger, ville ifølge Lysestøl ikke ha «kjent seg igjen i den nåværende apartheidstaten Israel». (side 39)

Denne boken er spekket med fakta og politiske analyser (ca. 300 kildehenvisninger). Den plasserer opprettelsen av staten Israel i 1948 i Storbritannias koloniseringshistorie, og tar for seg støtten fra USA og andre demokratiske stater. Norges rolle i delingen av Palestina og etableringen av Israel blir belyst. FNs første generalsekretær, Trygve Lie (Ap) spilte en sentral rolle i forhandlingene. «Det var liten tvil om at Trygve Lie ville gå inn for en prosedyre som tjente sionistenes og amerikanernes interesser.» skriver Lysestøl (side 123). Men kanskje det mest rystende er hvordan sionistene, ifølge forfatteren, bruker antisemittismen og Holocaust for å tjene sin sak.

Dette er en viktig bok, en bok som kan bidra til et mer opplyst syn på sionismen. Boken utkom høsten 2024 - mens Israel er inne i sitt andre år med brutal nedslakting av palestinere på Gazastripen og en voldelig offensiv på Vestbredden.

Lysestøl har hatt et sterkt og personlig engasjement for det palestinske folket siden 1960-årene. Når han nå tar for seg sionismens rolle, gir det en bakgrunn for å forstå palestinernes sak. Og ikke minst hvor umulig det sionistiske prosjektet i det lange løp er. Én stat med eksklusive rettigheter for én bestemt gruppe mennesker på bekostning av en allerede eksisterende befolkning, palestinerne. Lysestøl oppsummerer den økende kritikken Israel nå møter blant sine tidligere venner og allierte, og også blant jøder. Ifølge Lysestøl er det umulig å finne en fredelig og rettferdig løsning for palestinerne uten å ta et oppgjør med sionismen. Dette oppfatter jeg er bokens hovedanliggende.

Ett Riktig Godt Nytt År
Dagens sitat:
“Dets sider er tomme. Vi skal fylle dem med ord selv. Boken kalles muligheter, og det aller første kapittelet heter nyttårsaften.”
E.L. Pierce

Bedre dager skal komme

Bedre dager skal komme
Ta det bare med ro
Ta det bare ganske med ro
Ta det med ro
At det skal komme bedre dager
vil jeg tro

Ukjent

Hei alle sammen. Ja nå er vi kommet til slutten av 2024 og året blir snart historie. Nå lurer vi alle hva 2025 har å by på og godt er det at vi ikke har peiling. Som vanlig var jeg ute og handlet i går. Julebrødet & juleosten er ikke lengre i salg - søren óg, sesongvare. Været er hva det pleier å være så langt - regn. Fikk med med hjem fra posten (hehe julen varer helt til påske sies det) :

Dumhet, idioti og dumme idioter av Lars Fr. H. Svendsen
Det trenger ikke være så fint for min del, dikt av Stian Johansen
Syv meninger med livet av Thomas Hylland Eriksen
Hjerteknuser : kriminalroman av Geir Tangen (lokal bokhandelen, tilbudspris)

Har lyst å begynne på både Dumhet ... og Hjerteknuser, valget blir boken av Geir Tangen som fikk det lengste strået.

Ønsker der alle en god lesehelg uten stress.

Landet som ødelegger sine unge

En venninne av meg, som selv har passert israelske kontrollposter på vei inn- og ut av Palestina, har fortalt at det hun fryktet mest, var angsten i øynene til de tungt bevæpnete og svært unge israelske soldatene. Hvor livredde og uberegnelige de virket. Det er disse soldatene denne boken handler om. Det er fra deres side vi får historien fortalt. Hanne Eggen Røislien har ifølge henne selv to mål med boken: 1) å gi leseren et innblikk i hvordan soldater i den israelske hæren opplever og forstår sin virkelighet, og 2) [fortelle] om hva krig gjør med oss mennesker. «Boken har ikke som mål å gi en balansert fremstilling av den israelsk-palestinske konflikten.» skriver Eggen Røislien i sitt forord.

Boken gir et innblikk i hvor gjennommilitarisert det israelske samfunnet er. Verneplikten er obligatorisk for kvinner og menn. De blir innkalt 18 år gamle, er i tjeneste i to til fire år, for deretter å være reservister til de er i 40-årsalderen. Reservistene blir stadig innkalt til øvelse og kamp og skal stå til disposisjon straks IDF (The Israel Defense Forces) finner det nødvendig. En stor andel av Israels befolkning lever altså sine viktige, unge voksne år som soldater. Stadig i kamp og stadig innprentet hærens ideologi og tankegang utvikler de en identitet som soldater. En av Eggen Røisliens informanter sier det slik: «IDF er en militær styrke av og med folket. Den er folket.»

I anledning sin doktorgradsavhandling intervjuet Eggen Røislien en gruppe israelske soldater i 2006. Etter Hamas’ angrep på Israel den 7. oktober 2023 og Israels brutale motangrep, tok hun opp igjen kontakten med noen av disse informantene.

Soldatene forteller om følelsesmessig avstumpethet, bruk av rusmidler og alkohol, depresjoner, skilsmisser og selvmord. Hvor vanskelig forholdet til familien, kanskje spesielt moren, blir etter at de gikk inn i hæren. Etter hvert forteller soldatene om «moralske sår», de begynner å tvile på sine egne valg og det de er med på. En av de mest hardbarka soldatene forteller om en liten, rosa bamse han fant i en seng i et palestinsk hus han hadde raidet, og hadde sovet med i armene sine. Kort tid etter tok han sitt eget liv. Jeg kom i tanker om Tider som fulgte, der forfatteren Erich María Remarck skildrer møtet mellom en tysk soldat på perm fra 1. verdenskrig, og familien. Fellesnevneren er den uoverstigelige avstanden.

Etter avtjent verneplikt reiser israelere i flokk til India eller Sør-Amerika, der de ruser seg fra sans og samling. Et uttrykk for arroganse og egoisme eller et uttrykk for hvor mentalt ødelagte de er?

Jeg kjenner flere som har passert israelske kontrollposter (ikke palestinere). Jeg har hørt dem fortelle om de israelske soldatenes oppførsel ved postene, hvordan de har trakassert palestinere som skal gjennom. Å høre soldatene fortelle at de oppfatter sivile palestinere som uberegnelige og farlige, er provoserende. Men ingen av soldatene, heller ikke bokens forfatter, setter spørsmålet ved hvorfor kontrollpostene er der. Med hvilken rett Israel kontrollerer inn- og utreiser til Palestina.

Det er i det hele tatt provoserende å høre de israelske soldatenes uttalelser; om de alltid forfulgte jødene, Israel som et lite land som alltid står alene (en av verdens sterkeste militærmakter), Hamas som terroriserer både omverdenen og sin egen befolkning, og bruker skoler og sykehus som militære kommandosentraler, IDF som verdens mest moralske hær, og så videre. Det er dette den israelske befolkningen innpodes fra barnsben av. Soldatene gir faen i kritikken fra FN, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonal presse, som de mener ikke har forstått noe som helst.

Boken avsluttes høsten 2024, omtrent ett år etter at Hamas brøt gjennom den israelske muren som sperrer Gazas befolkning inne, og Israel gikk til sitt (hittil?) sterkeste angrep på Palestina. Eggen Røisliens informanter er på bristepunktet, slitne og lei. De orker ikke mer, og de ser det som sin plikt å fortsette. De er rasende på Netanyahu og hans krigs- og bosetterpolitikk. De oppfatter at de står foran noe skjebnesvangert og stiller spørsmål ved Israels fremtid. Om Israel, i sin nåværende form, vil eksistere fem år frem i tid. «Vi må vise at vi er i stand til å beskytte vårt land og håndtere truslene effektivt. Hvis ikke er vi i fare for å bli en fotnote i historien.»

Overskriften på min bokomtale spiller på Sidsel Wolds Landet som lovet alt fra 2015. Er «landet som lovet alt» i ferd med å ødelegge sine unge, og dermed seg selv? Har de israelske makthaverne drevet sionismen, ideologien som hele Israel hviler på, for langt? Er alt tapt for dagens Israel, slik en av IDF-soldatene frykter? De omkring 130 årene sionismen har eksistert, er tross alt kort i et historisk perspektiv.

Da jeg leste boken i julen 2024, var det ingen utsikter hverken til en midlertidig våpenhvile eller til varig fred. Jeg fikk et ambivalent forhold til boken. På den ene siden oppfatter jeg at det i hovedsak er Israels premisser som ligger til grunn. På den andre siden gir boken håp om at Israels makthavere ikke kan fortsette å ture frem som de gjør; deres egne vil ikke tåle det.

Jeg anbefaler boken, uten terningkast.

Dagens sitat:
En god bok er som en trampoline for fantasien. Den gir tanken noe å hoppe og sprette på.
Tor-Åge Bringsværd

Julens magi, så lys og klar,
bringer familier nær hverandre, år etter år.
Med stjerner som blinker i natten så svart,
ønsker jeg en god jul, fra hjertet så stort.

Høres koselig ut. Selv hører jeg på "Snøsøsteren" på NrK radio som er delt opp i 9 deler (hele boken). Får den samme følelsen da jeg var liten og lyttet på "Her kommer barnetimen", det er en stund siden.

Hei Readninggirl30 & alle sammen. Ja nå er julen like rundt hjørne, ikke så lenge siden var det 1 måned til jul - hvor ble dagene av ! Har vært på handletur så nå har jeg mat & bok i hus. Biblioteket er bare 2 min unna og der har de gode stoler. Var på min lokale bokhandel og uansett hvor farlig det kan være, så måtte jeg bare ta titt. Der lå bøkene til Geir Tangen fremme & signert + tilbudspris. Har ikke lest noe av ham før, pluss han er jo fra distriktet. Boken som ble med meg hjem var og som jeg tar for meg nå :

Maestro av Geir Tangen

Haugesund våkner til drap som viser seg å være varslet.
En tung høstdag våkner Haugesund til drapet på en kvinne. Hun er blitt kastet ut av en høyblokk. Drapet er varslet. Dagen før mottok journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis en epost som han ikke tok alvorlig. Når han får en ny epost, står han med begge beina plantet i det som fortoner seg som en dårlig tv-krim. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund teller for å redde menneskeliv. I bakgrunnen for det hele slår dirigenten med taktstokken i sitt personlige rekviem. Han har partituret og kjenner notene. Det er han som er Maestro.

Ellers så er det full rulle på LibraryThing med "Winter Holiday Treasure Hunt". Denne gangen er det 15 (bok)nøtter vi skal finne blant millioner av bøker som er lagret der. Der er også hjelpetråder (nesten like vriende som nøttene). Denne gangen får vi medalje med rødt lys.

På Spotify er det julesanger av Ella Fitzgerald's Christmas songs, Bing Crosby, Elvis

NRK Radio: Hør hele «Snøsøsteren»

Maja Lunde ( i midten) sammen med skuespillerne Jonas Strand Gravli og Kjersti Dalseide som spiller hovedrollene Julian og Hedvig, i Radioteaterets «Snøsøsteren». Lunde ville skrive boken fordi hun synes adventstiden og julen er tiden for de virkelig store følelsene, både stor glede og stor sorg.

«Snøsøsteren»-forfatter hylles av leserne - hjelper familier med sorg
«Snøsøsteren» av Maja Lunde er årets mest solgte bok. Forfatteren har fått enormt med tilbakemeldinger, blant annet fra familier som må takle sorg og tap i juletiden.

Snøsøsteren - en julefortelling av Maja Lunde bokomtale:

Norsk litteratur har fått en ny juleklassiker. Dagbladet

Snøsøsteren er en julefortelling i 24 deler som tryller frem den magiske julestemningen du kjenner fra Charles Dickens' A Christmas Carol, H. C. Andersens fortellinger og barne-tv-serier som Snøfall.

Det er snart julaften, som også er dagen Julian blir 10 år. Vanligvis er det årets beste dag, når juletreet står pyntet og lysene er tent, luften er fylt av lukten fra klementiner og pepperkaker, og det knitrer i peisen. Men i år er ingenting som det pleier. Julian og familien bærer på en stor sorg etter at storesøsteren Juni døde og Julian tenker at jula rett og slett er avlyst.

Så en dag møter Julian den livsglade juleelskeren Hedvig og han begynner å tro det kan bli jul likevel. Men det er noe mystisk med huset som Hedvig bor i, og hvem er den underlige gamle mannen som stadig dukker opp?