Jeg reiste til Vietnam med en hemmelig fantasi om at jeg skulle dø der, så jeg slapp å hanskes med tilværelsens slit og gjenvordigheter. Men å dø er mye vanskeligere enn å fortsette å leve.
Carmen Morales bodde fire år i Mexico by. De to første var ensomheten og nøden så stor at hun fikk sans for lesning, noe hun aldri hadde trodd var mulig.
Greit å følge handlingen om Geryon, men jeg kjenner at det er mye som går meg hus forbi. En bok jeg gjerne vil eie og lese på nytt, så jeg plukker den gjerne opp fra et mammutsalg en gang :)
I hennes øyne fantes det to kategorier mennesker, uansett hvor de kom fra. Det var gode og onde mennesker. Ingen nasjon var bare ond eller bare god. Drittsekker og kjernekarer - man fant dem i alle land.
Lettlest for fin historie, som det er lett å følge med på.
Når din egen verden kjennes dyster og grå, er bøker portaler som kan føre deg hvor som helst. Du kan gjemme deg i boksidene, bli værende der, få trøst og beskyttelse. Og det beste? uansett om du er syv eller sekstisyv, er en bok som en gammel venn som venter på deg med åpne armer.