Vi er heldige som bor i et land og i en tid hvor Orwells beskrivelse fra 1940-tallet ikke passer. Men det finnes utvilsomt andre samfunn hvor den sosiale kontrollen er sterk og myndighetene benytter seg av teknologiske «framskritt» for å holde folk på plass. Men «Kamerat Napoleon» (Animal Farm) av samme forfatter er utvilsomt morsommere enn «1984.»
DEN BORTKOMNE sønnen vender hjem
han har vært og oppdaget vinland
han forteller om reisen
med bragder i kroppen
Foreldrene rister på hodet
låser sønnens fortelling ned i en skuff
og ber ham grave peisen frem fra skapet
Mørkekvelden er lepper
og fuktige tunger
i stilletiende
kamp
-Stig Sæterbakken
Diktet er hentet fra Stig Sæterbakken - Dikt & fortellinger, Cappelen Damm 2012
Men hva er det som trekker ned i denne klassikeren?
Collettes Sido finnes i norske oversettelser fra 1946 og 1993. Se omtale her.
Fjorten tidlige fortellinger på 92 sider. Nesten alle begynner med hovedpersonens fulle navn og tittel. Trass i den korte lengden får denne samlingen noveller likevel godt fram bredden i Tsjekhovs fortellerkunst: fra det enkle og muntre til innsiktsfulle portretter av forspilte liv. Her er det ingen forfatterstemme. Karakterene får snakke og tenke for seg selv.
Oversettelsen til Erling Sande fra 1989 er på et noe gammelmodig bokmål. Han har også bidratt med et nyttig forord.
Det har allerede kommet noen gode forslag, men for å utvide det geografiske nedslagsfeltet vil jeg lansere Giuseppe Tomas di Lampedusas eneste roman: Leoparden. Handlingen er lagt til Sicilia i tidsrommet midt på 1800-tallet da Garibaldi var i ferd med å samle Italia til én stat. Boka ble først utgitt 1958.
Enig!
Takk for nyttig påminnelse! Jeg har ikke lest boka, men har flere ganger vært innom tanken på å lese årets nobelprisvinner. Omtalen din ga meg ny leselyst - nå har jeg bestilt to av de tidligere bøkene hans fra Bokklubben. Så får vi se hva jeg prioriterer av lesing framover; akkurat nå har jeg flere bøker i "skal lese"-hylla som konkurrerer om oppmerksomheten. Luksusproblem!
Takk for tips. Tror jeg velger admin., ellers blir det vel bare enda flere "enkeltinnlegginger" - her er nok av dem fra før!
Min løsning ville være å legge inn boka på nytt med korrekt tittel. Eller appellere til administrator om å rette opp feilen.
Jeg sleit lenge med å finne Den tvilsomme tvilling her på Bokelskere, og det problemet er det visst flere som har hatt. Jeg kunne naturligvis ha lagt den inn sjøl, men så kom denne opp på skjermen min. Her må det åpenbart ha skjedd en glipp. Noen som kan "reparere" dette?
Flere omtaler her har tatt for seg karakteren til hovedpersonen og hvordan personlighten hans utvikler seg i løpet av de månedene dagboken strekker seg. Men boka er åpenbart også en idéroman der protagonisten trekkes mellom ulike tidsriktige filosofiske og naturvitenskapelige retninger omkring 1900.
Allerede på første side møter vi Schopenhauer gjennom en anekdote. Noen nærmere utdyping får leseren ikke, men det kan være verdt å vite at Arthur Schopenhauer betegnes som en «pessimistisk filosof» (Wikipedia). Innledningsvis leser vi hvordan Dr. Glas trekkes mellom en formalistisk pliktetikk og et radikalt livssyn basert på humanisme og den gang nyere vitenskapsteori. Det er idéer preget av kjølig rasjonell tenkning i tråd med Darwins evolusjonslære.
Men etterhvert som Dr. Glas engasjerer seg i forholdet mellom Helga oüg hennes mann, settes det igang sterke følelser som trekker veksel på helt andre tenkere i samtiden. Vi er innom Herbert Spencer og dikterne Charles Baudelaire, Émile Zola, Dostojevski og Henrik Ibsen. Spencer fremmet sosialdarwinismen med vekt på den enkeltes kamp for tilværelsen, Baudelaire la vekt på flytende, forgjengelige livserfaringer (Wikpedia), mens Dostojevski og Ibsen som vi vet tok for seg sinnets irrganger før Freud. Freud nevnes riktignok ikke, men det kan jo være verdt merke seg at boka hans Drømmetydning kom ut 1900, noen år før Söderberg fullførte sin roman.
Utenom Baudelaire diskuterer ikke Söderberg disse idéstrømningene direkte, men kommer innom dem gjennom dagbokas enetaler og samtalene Dr. Glas har med sine kvinnelige pasienter og mannlige venner. Spørsmålet som indirekte reiser seg for meg er om frigjøringen fra pliktetikken åpner veien for at «overmennesket» Dr. Glas opptrer som en forløper for nåtidens ensomme terrorist?
Boka inngikk i Lesesirkel 2021.
Peikefingeren med råd til lesaren er tydeleg her, men boka sjarmerer likevel med psykologisk innsikt og humor. Opprinneleg skrive i tida omkring 1. verdenskrig, men framleis ein høgst aktuell klassikar i ein serie rimelege minibøket frå dansk Gyldendal.
Et snev av magisk realisme minner leseren om at dette er fiksjon. Sirkusdirektør Arnardo dukker flere ganger opp som samtalepartner for unge Arild. Likevel er det en dyster bok som maler tenårene i svart, brunt og grått. Oppveksten får preg av spisevegring, institusjonsopphold, pillemisbruk og alkohol. Vi som kjenner forfatteren fra andre bøker, vil vite at Arild Nyquist faktisk ble en fabulerende, nyskapende dikter og forfatter. Mot slutten av denne boka møter Arild både kunsten og kjærligheten. Det ble antakelig avgjørende for at livet omsider tok en annen vending.
. . . Anne-Kari brettet ut hele det flotte smilet sitt. Det fine var at det aldri var snakk om å lage smil, kunstig mener jeg — i virkeligheten var det hjertet som smilte — det kom strake veien innenfra og breiet seg utover som en stor, varm sol.