Dette begynner å bli spennende!
Ellen E. Martol som svar til Marit Håverstad :
14:54, 6. januar 2022 Diskusjon: Beste bok de siste 125 år
Jeg er heller ikke på noen måte i stand til å peke på den ene vinneren, men velger i stedet å nevne noen utvalgte bøker eller forfatterskap. Siden jeg tidligere har nevnt mine norske favoritter, konsentrerer jeg meg her om de utenlandske, vel vitende at det kan være et gap mellom stor litteratur og min personlige opplevelse av en bok.
Jeg kan istemme bejublingen av Drep ikke en sangfugl, og starter derfor med å fremheve noen andre amerikanske bøker som har gjort inntrykk (ved siden av mange andre), her i kronologisk rekkefølge: John Steinbeck: Øst for Eden, John Fante: Spør støvet, Marge Piercy: Fare, fare krigsmann, Paul Auster: Moon Palace (fordi det var den første av hans bøker jeg leste)
I Europa tar Ferrantes Napolikvartett en særlig ledelse, men jeg vil også nevne Irene Nemirovskis bøker, med Hett blod på førsteplass. Men tysk litteratur bør jo også nevnes, der inntar nok Erich Maria Remarque førsteplassen, uten at jeg her skal peke ut én av bøkene, - det er for lenge siden jeg leste dem.
I Storbritannia ruver jo bøkene til Doris Lessing, med Martha Quest-bøkene på førsteplass. For øyeblikket kommer jeg ikke på noen flere derfra, - bortsett fra Frank McCourts gripende Engelen på det sjuende trinn. Å jo, - så har vi jo også Ian McEwans Om forladelse!
I Danmark kommer jeg ikke utenom Karen Blixen og Mitt Afrika, mens Ditte menneskebarn og Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø gjorde et dypt inntrykk i sin tid. Av «nyere» litteratur må jeg ta med Vinterbarn av Dea Trier Mørch, - en nyskapende bok om livet på en fødestue, som kom mens jeg selv var gravid!
Selma Lagerlöfs Gösta Berlings saga kom ut i 1891 og faller så vidt utenfor tidsrammen, men jeg er nødt til å ha med henne! Ellers vil jeg særlig nevne P.O. Enquist, og av hans bøker trekker jeg særlig frem Kaptein Nemos bibliotek. Også Kerstin Ekman må nevnes, og der blir det trilogien Vargskinnet som inntar førsteplassen.
Avslutningsvis tar jeg turen til Island og vår tid og runder av med Jón Kalman Stefanssons forfatterskap og fjorårets fantastiske Ditt fravær er mørke!
Etter å ha rotet rundt i hodet mitt og bokhyllen har jeg nå kommet frem til disse bøkene som særlige favoritter, men er uhyggelig klar over at jeg kan ha glemt noen, - eller enda verre mange! Og i tillegg kommer det jo at det er mange gode bøker jeg ikke har lest, og også anerkjent gode bøker som jeg ikke er så veldig begeistret for. Men etter nå å ha studert denne oversikten jeg har laget meg, tror jeg faktisk at jeg likevel kan kåre en vinner og nominere Helena Ferrante og Napolikvartetten!
Harald K som svar til Torill Revheim :
11:44, 6. januar 2022* Diskusjon: Lesesirkel 2021 Felleslesing av Leoparden (Ev13)
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 126)
00:54, 6. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Folk var i fengsel for at prisene kunne være frie.
- Ediardo Galeano, 1990
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 134)
00:52, 6. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Tanken om at undertrykkelse og økonomi faktisk utgjorde ett enhetlig prosjekt, gjenspeiles bare i en eneste av de store menneskerettighetsrapportene fra denne perioden: Brasil. Bungalow Mais (Aldri mer). Typisk nok er det den eneste rapporten fra en sannhetskommisjon som er utgitt uavhengig av både statlige organer og utenlandske fond. Denver basert på de militæres rettsprotokoller, som i årenes løp ble fotokopiere i all hemmelighet av svært modige advokater og kirkeaktivister mens landet fortsatt var et diktatur. Etter å ha gjennomgått de mest grusomme forbrytelse i detalj stiller forfatterne det sentrale spørsmålet som andre så omhyggelig har unngått: Hvorfor? De svarer saklig: «Fordi den økonomiske politikken var ekstremt upopulær blant de mest tallrike delene av befolkningen, måtte den gjennomføres med makt.»
Selv om en amerikaner topper lista til New York Times, er det verdt å merke seg at blant de fem bøkene på topp er to britiske, to amerikanske og én colombiansk roman, Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez. Om vi gir oss inn på en tilsvarende avstemning, behøver vi ikke begrense oss til norske romaner. Ut fra svarene hittil synes det uansett som om norske forfattere vil stå sterkt!
Ja, - Nattens brød, så klart, - og Olav Audunssøn, og så den og den og den, - som jeg skrev i forrige innlegg 😉😊
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 121)
18:32, 5. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Som i de fleste tilfeller av statlig terror, tjente de målrettede drapene (i Chile) to formål. For det første fjernet de virkelige hinder for prosjektet - de som mest sannsynlig ville ha kjempet mot. For det andre, det at alle så at «bråkmakerne» forsvant, sendte en klar advarsel til dem som måtte tenke på å gjøre motstand, og det fjernet derfor fremtidige hindre.
Jeg regner med at det er norske bøker du spør etter. Men oppgaven er helt umulig. Først Falkberget, så Undset, så Hamsun - og etter hvert kommer man i tanker om både Skram, Sandemose, Hobæk Haff ... Å plassere den ene boka øverst på pallen blir litt meningsløst for en enkeltperson. Men om vi alle foreslo våre favoritter og etterpå tok ei avstemning, så kanskje vi greide å kåre en vinner?
Her er det visst ingen som har klart å bestemme seg, forståelig nok, for det er jo et forferdelig vanskelig spørsmål! For egen del tror jeg aldri jeg kan la noen annen norsk bok gå foran Kristin Lavransdatter, og så kommer jo Hamsun hakk i hæl, - med Pan, tror jeg. Men så begynner det å bli vanskelig, så jeg tror jeg gir meg før jeg kommer på den, og den, også den da ....
Harald K siterer Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector (side 34)
18:49, 4. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Inni i henne var det som døden ikke fantes, som om kjærligheten kunne smelte henne, som om evigheten var fornyelse.
Avisa New York Times har spurt leserne om hvilken bok utgitt de siste 125 årene de regner som den beste. To Kill a Mocking Bird (Drep ikke en sangfugl) av Harper Lee kom på førsteplass i avstemningen. What's the best book of the past 125 years?
Hvilke bøker vil toppe en tilsvarende liste laget av norske bokelskere?
Norgeshistoriens mørke underside.
Innledningsvis får vi enkelte fortellinger som med ettertidens lys virker forunderlige og lattervekkende, men beretningene som følger er opprørende lesning. De dreier seg om systematiske overgrep på en rekke samfunnsområder som forfatterne sorterer i tre hovedkategorier: menneskerettighetsbrudd, unnlatelsessynder og interessebaserte. De praktiske eksemplene strekker seg fra barnevern til atomvåpenproduksjon.
Rosa 99 har gitt en grundig gjennomgang som jeg ikke behøver å gjenta her. Hun påpeker blant annet at forfatterne i stor grad samler og sammenfatter allerede dokumentert kunnskap om de enkelte sakene. Enkelte steder har forfatterne riktignok supplert med egne intervjuer og undersøkelser. Selv om begge er samfunnsvitere med erfaring fra Amnesty, gir ikke Aas og Vestgården seg inn på overordnede forklaringer for overgrepene. Inntrykket jeg sitter inne med er at de statlige overgriperne gjerne er velutdannede menn med høyere utdanning: jurister, leger, og lærere, gjerne menn som i utgangspunktet har velmente, men i praksis forfeilete intensjoner.
Førsteutgaven har dessverre en del forvirrende faktafeil med hensyn til årstall og navn.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 14)
16:00, 2. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Så snart krisen hadde inntruffet, var professoren ved Universitetet i Chicago (Friedman) overbevist om at det var av avgjørende betydning å handle kjapt og innføre raske og ugjenkallelige forandringer før det kriseplagede samfunnet skled tilbake til «status quo-tyranniet». Han anslo at «en ny administrasjon har omtrent seks til ni måneder på seg til å oppnå betydelige forandringer. Hvis den ikke griper anledningen til å handle besluttsomt i løpet av denne tiden, får den ikke en slik anledning en annen gang». En variasjon over Machiavellis råd om å komme med «alle de dårlige nyhetene med en gang», noe som viste seg å være en av Friedman mest varige strategiske etterlatenskaper.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 14)
13:28, 2. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
I et av sine mest innflytelsesrike essayer uttrykte Friedman kjernen i bevegelsens taktikk, det jeg er kommer frem til å oppfatte som sjokkdoktrinen. Han konstaterer at «bare en krise - enten den er virkelig eller bare oppfattes slik - kan skape virkelig forandring. Når denne krisen inntreffer, er de tiltak som treffes, avhengig av de tanker som foreligger. Dette mener jeg er vår grunnleggende funksjon: Å utvikle alternativer til den eksisterende politikken, holde dem levende og disponibel til det politiske umulige blir politisk uungåelig». Noen mennesker forbereder seg til store ulykker ved å bygge opp forhåndslagre av hermetikk og vann; friedmanister forhåndslagrer frimarkedsideer.
Harald K siterer Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector (side 27)
00:42, 2. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
— Hva er det man får når man blir lykkelig? Joanas stemme var en klar og spiss pil. Lærerinnen så på henne.
— Kan du gjenta spørsmålet ...?
Harald K siterer In the Light of What We Know av Zia Haider Rahman (side 239)
16:03, 1. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
What autonomy of choice do you have if your preferences are so obviously conditioned by your social milieu? Where is your autonomy if what you chose is what you are bound to have chosen?
Sist sett
