Bokelskere.no

Dystopisk sci-fi, ikke hverdagskost men dette var god underholdning

Å, så fin den høres ut! Takk for tipset, - aktuell både for meg selv og som gave! 😊

Mangefasettert beretning om amerikansk agitator på venstresiden.
Tragisk, men strålende og medrivende skrevet. Riktignok skriver Philip Roth om noe så perifert som amerikanske kommunister på 1940- og 1950-tallet, men får gjennom karakterene og deres historier likevel romanen til å virke sentral og vesentlig. Hovedpersonen, skuespilleren og agitatoren Ira Ringold, også kalt Iron Rinn, får fortalt sitt turbulente liv gjennom stemmene til sin bror Murray og forfatterens alter ego, Nathan Zuckerman. Det er et smart grep som gjør det mulig å skape et mangefasettert bilde av karakterene i boka, litt som Carl Frode Tiller gjør i Innsirkling.

Den helt sentrale hendelsen i boka er Iras ekteskap med Hollywood-stjernen Eve Frame. Det motsetningsfylte forholdet eksploderer når den anti-kommunistiske kampanjen på 1950-tallet når sitt høydepunkt. Det er da Eve blir lokket av noen venner av seg til å publisere I Married a Communist som setter en sluttstrek for ekteskapet. Likevel er det psykologiske trekk, og ikke ideologi, som Roth til slutt bruker for å forklare sine karakterer og deres problemer.

Romanen finnes også i norsk utgave: Gift med en kommunist.

Ha, ha - det finnes biblioteker, vet du, - men noen bøker er det jo godt å ha i hyllen 😉

Det er litt komplisert å finne ut hvilke bøker du har lest, og mine anbefalinger er nok blant de litt eldre bøkene, - jeg er ikke så flink til å følge med i tiden, men det ser ut som om vi har nokså lik smak. Har du lest Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen (Folket på Finnskogen, m.fl., jeg orker ikke lage lenke😉), - de er etter min mening fantastiske! Vil du utenlands, kan jeg jo sterkt anbefale Kaptein Corellis mandolin, - eller A.S. Byatts Besettelse, - men begge disse er jo fra slutten av forrige århundre. Oj, - og så kom jeg på Marge Piercy's Fare, fare krigsmann, - alle sammen medrivende fortellinger!

Dette er virkelig en gave til Sigrid Undsets tilhengere! Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen har redigert denne samlingen av sitater fra hennes romaner, essays og brev, - og de har hatt en stor skattekiste å øse av! Sitatene er ordnet tematisk, og layouten er sirlig og vakker, også med fotografier.

Det er utrolig lett å la seg forføre av Undsets språk og formuleringsevne, og sitatene viser hennes klokskap og livsvisdom. Så selv om hennes uttalelser av og til butter litt mot egne synspunkter, så sluker jeg dem rått! Jeg har holdt på med boken en god stund, kost meg med et kapittel i ny og ne, - en sann fryd som var god for sjelen!

Tittelen henspeiler på at hun i sitt forfatterskap valgte å ta i bruk «de blanke ordene, dydenes navne, de som er blitt halvveis latterlige ord – det er de ord menneskene trenger at lære – styrken, visdommen, rettferdigheten, sannheten, måteholdet, tapperheten – og mange andre blanke ord.»

Enda en gang har jeg lest en glimrende roman av Maren Uthaug, denne må dere få med dere!

Jeg har akkurat fulgt en interessant videosamtale med forfatteren av boken på Nasjonalbiblioteket, så hvis noen skulle ha interesse av å få en veldig kortversjon av boken, tror jeg man skal kunne finne denne på hjemmesidene deres, - jeg så den via facebook.

En liten morsomhet jeg er nødt til å nevne i denne sammenheng! Trygve Gulbrandsen og jeg har felles forfedre og - mødre! Min tipp-tipp-tippoldemor var søster av en av hans formødre! Men dette var ikke blant dem på Finnskogen 😉

Nei, dessverre, men vi skal innom flere steder på en to-dagers tur med Seniorklubben. Livet på Finnskogen er jo fascinerende og ble enda mer interessant etter at jeg oppdaget at jeg faktisk har forfedre derfra.

Ha, ha, - morsomt å bli minnet om at jeg faktisk har skrevet noe om denne! Og ståa er den samme, - jeg har fremdeles ikke lest den! Jeg skal innrømme at jeg ble minnet om den nå på grunn av felleslesingen, men jeg tror nok jeg lar den bli liggende langt nede i "Skal lese"-bunken. Og nå er jeg faktisk akkurat i gang med en annen historisk romanserie som jeg har større tiltro til at jeg vil like: Finnskog-trilogien av Åsta Holth, - påskyndet av at jeg skal en tur til Finnskogen i sommer. Jeg har også lest bøkene til Britt Karin Larsen derfra med veldig stor glede!

Godt plott som spiller seg ut på skyggesiden i Oslo, spennende fra første side

Medrivende og godt skrevet krim - anbefales!

Hva er virkelighet, hva er drøm, og hva er ønsketenking i denne fortellinga? Her gis det så mange tolkingsmuligheter at det er bare å la leserfantasien få fritt spillerom. Hovland illustrerer på sitt finurlige vis hva som kan skje når hendelser som er avgjørende for et ungt menneskes mentale utvikling, forties.

Apropos referanser: I huset der hovedpersonen vår bor, finnes det tre bøker: Bibelen, Huck Finn og ei bok om Elvis Presley. Det virker ikke som den unge gutten har lest stort annet enn dette. Men Hardyguttene dukker likevel opp et par steder i opplevelsene (drømmene?) hans. Mystisk.

(Jeg har redigert inn et ord).
Ja, jeg leser Matlary Haaland slik at hun etterlyser større nasjonal identitet framfor gruppeidentitet basert på kjønn, etnisitet eller rase.
Generelt sett tenker jeg at nasjonal identitet styrkes når man bli utsatt for ytre fiender, som i krig, slik du sier. Hvorvidt dette skjer med alle innbyggerne i Ukraina nå er vanskelig å si, i og med at landet har hatt borgerkrig i åtte år med mange tusen drept over en periode på åtte år, og at Russland tydelig støtter de østlige delene i denne krigen.
Bjørn Nistad hevde at Ukraina historisk har hatt to hovedkulturer, grovt sett delt ved Dnepr. https://bokelskere.no/GeirSundet/boksamling/3789550/