Bokelskere.no

Omsider har jeg kommet meg gjennom Og bakom synger skogene.
Noen hevder at romanen er en hyllest til villmarkslivet og naturalhusholdet. Slik ser ikke jeg det. Tvertom, rikdommen på utmarksgården Bjørndal bygger på datidens pengehushold, som salg av tømmer og eierens inntekter fra finansielle investeringer. Disse verdiene er på sin side arv fra en kjøpmannsfamilie i byen. Også på andre måter er Bjørndal avhengig av kontakt med byen og byfolk.

Om mennene, men også om noen av kvinnene, i denne skogsbygda blir vi stadig minnet om at ansiktene deres er harde, kalde, mørke og gir uttrykk for ensomhet. Men bykvinner uten selvstendig økonomi, blir likevel tiltrukket av disse innesluttede mennene.

Mens mannfolkene er innelåst i sin trausthet og konservatisme, er det byjenta Therese som får sving på gårdsdriften etter giftermålet med den eldre Dag Bjørndal. En rekke andre byjenter bidrar også til gjøre gårdslivet trivelig. Bjørndal er dessuten så lønnsom at sønnen Dag kan spille bort tiden sin på jakt i skogen. Han utvikler store problemer med å lære seg sosiale ferdigheter, ikke minst i forhold til kvinner.

Gulbrandsens kronglete skrivestil har jeg etterhvert vendt meg til. Det er ellers påfallende hvordan han endrer den, når handlingen blir spesielt spennende, som under kappkjøringen til kirken en første juledag. Da er det plutselig full flyt over setningene!

Det er ellers morsomt hvor presis Gulbrandsen kan være i detaljene. De mange offiserene har fått tysk-danske navn som Kruse, von Gall, Klinge, Barre og von Margas. Bøndene har helst navn etter gårdene sine.

Artig at du så referansene til Hardyguttene. De gikk meg hus forbi. Derimot la jeg merke til at hovedpersonene besøkte Alices restaurant. Det er en klar henvisning til en dramatisk ballade med samme tittel av Arlo Guthrie.

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster……

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

• Hans Børli 1918-1989
  Diktet er hentet fra Beste Dikt , Aschehoug - 2020

Lesesirkelen
har fått meg til å lese gode bøker utenom dem jeg vanligvis ville ha lest. Bare det er et vesentlig pluss. De beste opplevelsene har vært med bøker som vekker diskusjon i gruppen, for eksempel «Doktor Glas». Jeg foreslo ikke noen bok i siste runde, fordi jeg alt hadde fått gjennomslag i to tidligere omganger. Det er viktig at alle får en sjanse for å nå fram med sine forslag.

Jeg ser gjerne at gruppen fortsetter. 👍

Administrator bør ta initiativ til å modernisere sidene noe. Blant annen kunne det være greit å få melding på e-post om noen har kommentert egne innlegg.

Det var hyggelig å høre! 😊

Skuff denne gangen dessverre, har likt de tre andre bøkene jeg har lest av H. men denne var kjedelig

På grunn av reiser henger jeg etter i lesingen. Etter å ha lest en fjerdedel av boka, blir jeg slått av skrivemåten. Ordforrådet virker djervt, rikt og på sitt vis moderne, som bruken av «avind» for misunnelse. Selv om setningene er korte og konsise, synes derimot ordstillingen - som andre alt har merket seg - merkelig oppkonstruert. Men vi vender vel oss til det.

Lettlest for fin historie, som det er lett å følge med på.

Har du lyst å lese en roman med masse følelser, både av den romantiske typen, og den mellom foreldre og barn (og barnebarn og naboer og kolleger), da er dette et godt valg. Det er en "bobler i glasset og sol på terrassen-bok" så det er bare til å lene seg tilbake og nyte turen

Nyttig innsikt om farger.

Albers bok fra 1963 er trykt opp flere ganger. Min utgave fra 2013 har mange gode illustrasjoner - med høy trykkvalitet. Bildene viser først og fremst hvordan samspillet mellom farger avhenger av sammenstilling og belysning. Her er det mye innsikt å hente, men også avsnitt som virker ugjennomtrengelige - iallfall ved første gjennomlesning. Bokas styrke ligger i at den trekker veksel på fysikk, psykologi og kunst i like stort monn.

Mer overraskende var det å finne at boka først og fremst er en manual for lærere som vil undervise om farger. Det er derfor lagt opp til en rekke øvelser beregnet på klasseromsundervisning, men også fargeeksperimenter en kan gjennomføre selv. Som Albers skriver innebærer den beste testen på en kokebok at du prøver ut oppskriftene på egen hånd. For å prøve ut Albers teorier trengs store mengder farget papir, en del farget plastfolie og litt høstløv. Lykke til!