Når jeg engang gifter mig
Når jeg engang gifter mig,
da vil jeg ikke som andre
radikalere
ha borgerlig vielse.
Når jeg gifter mig
med en kvinde,
da vil jeg for alteret trine
med rødme på kind.
Jeg vil klæde mig i sort
snibel
og dække mit bryst med hvidt.
Guldknapper
skal funkle derpå.
Og under menighedens
og alle byens damers
andæktige lytten,
da svarere jeg ja,
høit, kjækt, greit.
Hun skal være min kone,
- hun og ingen anden.-
Hun skal føde mine børn
og hun skal styrke mit mod
i trængsel.
Og så kjører vi hjem
under klokkerens kimen,
og så stiger vi ind
i vort eget hjem,
vort eget hjem.
Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterede kone.
Ordentlig patent
vil jeg ha.
- Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)
Diktet er hentet fra Siigbjørn Obstfelder - Dikt i samling - prosa i utvalg
Gyldendal Norsk Forlag 1993
JEG SER
Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de blågrå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Detter er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.
En regndråpe!
Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De blågrå skyer samler seg. Solen ble borte.
Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende heste.
Hvor de blågrå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig …
-Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)
Diktet er hentet fra Levende dikt i norsk lyrikk,
J.W. Cappelens Forlag - 1963
Intimacy can be an unbearable burden for those who, first experiencing it after a lifetime of proud self-suffiency, suddenly realize it makes their world complete. Finding bliss becomes one with the fear of losing it. [ . . . ] Thus . . . their newfound joy in companionship turns into a deeper expression of the solitude they thought they had left behind.
Hvad var iveien med Edevart? Hans hænder var store, hans sener i orden, men hans sind var splittet. Her seilte han væk tom og hjemløs, han var litt isenn blit fra intet sted, hvorhelst han flakket om drog han røtterne efter sig.
Landstrykere 👏
Boka i fin bokklubbutgave har stått blant bøkene mine i årevis. Nå skjønner jeg ikke hvorfor den ikke er lest før. Hamsun er en mester i å gi romanen skikkelig, intens driv alt fra de første sidene med tydelige karakterer og medrivende handling.
De to unge mennene, August og Edevart, henger sammen som erteris selv om de er svært ulike. Kan det være at de skal representere motsetningene i en enkelt person? At de søker sammen fordi hver har noe den andre mangler?
Historien om Ane Maria og Skåro er opprørende. Hamsuns forhold til utlendinger er tvetydig. Er de på bunnen småskurker alle sammen, selv om de også har sympatiske trekk?
Samme her. Jeg slo opp «veivspill» i ordboka NAOB som viser til Hamsuns Landstrykere og forklarer ordet med «lirekasse». Slike instrumenter kunne ifølge Dagsavisen i forrige uke gjerne ha et sett marionetter som danset til musikken.
Leste bok nummer 10 i denne serien, og ville prøve meg fra begynnelsen. Dette er bok nummer 1, og den hadde den samme ekle tematikken som Tre år. Litt forvirrende å følge med på, men en overraskende vri mot slutten som "reddet" fireren :)
Fine skildringer av hvordan forfatteren opplevde morens demens. Fortalt i dagbokformat, men det føltes ikke oppstykket. Enkelte høydepunkter, men ikke det beste jeg har lest av Ernaux
https://tinesundal.blogspot.com/2023/03/jeg-er-fortsatt-her-inne-i-mrket-av.html
Spennende perspektiv, fra en innvandrer til England (fra Sørafrika) flere høydepunkter å kose seg med, lettlest men litt tam i perioder
Takk for tipset! Dessverre er utstillingen forlengst over, men anmeldelsen til Pahle Bjerke oppsummerer godt hva Maravilla står for kunstnerisk.
Flott kunstbok med bilder og tekst fra Maravillas utstilling på Henie Onstad kunstsenter 2022. Siden kunstneren fra El Salvador/USA bruker visuelle, lydmessige og meditative elementer gir boka godt grunnlag for å forstå sammenhengen mellom dem. Kunstverkene knytter på en tankevekkende måte an til kunstnerens traumatiske opplevelser som flyktning og kreftpasient.
Tekstene på engelsk skrevet av forskjellige forfattere virker dårlig koordinert, og det blir dermed mange gjentakelser av de samme biografiske opplysningene.