Bokelskere.no

Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)

Forslag:

Two roads diverged in a wood and I –

I took the one less travelled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost

Hvor gjør man av erindringer av traumer og vold, av ensomheten, skammen og følelsen av å ikke bli forstått? - denne må du lese!

Tragisk men nødvendig om mayafolket.
For en tid tilbake etterlyste Marianne T bøker om Nord-Amerikas indianere som ikke handlet om forholdet til europeere. Da kom jeg i skade for å anbefale denne diktsamlingen hvor tekstene opprinnelig er skrevet på mayaspråket som omfatter dagens Guatemala og sørlige deler av Mexico. Men selv om opprinñelsen er gammel, er den skrevet med latinske bokstaver etter conquistadorenes herjinger på 1500-tallet. På de få sidene får vi ett innblikk i mayafolkets gudelære, men vel så mye om død og lidelse som fulgte den spanske erobringen. På den måten gir boka innsikt i en menneskelig katastrofe satt i en mytologisk ramme.

Risikoatferd i ferieidyll
Noen og enhver kan vel tenke seg å leve seg inn i en annen rolle her på jorden enn den man ellers er havnet i. Karin og Kai tar sjansen på dette når de treffer på sine hyttenaboer Hilma og Per. I vårt tette samfunn innebærer dette risikoatferd på høyt nivå, kanskje særlig når medlemmer av den grå middelklassen prøver seg som medlemmer av finanseliten. Ravatn skriver som vanlig skarpt, vittig og ikke minst underholdende om sine fiktive personer, men også med adresse til det gode hytteliv ved sjøen og andre særnorske fenomener.

Spenning og action men lite troverdig

Kløktig og veldig spennende krim

De medskydige.
Takk for tipset og lenken til NRK-hørespillet basert på Simenons roman. I Norge har vi til en viss grad oversett bøkene som ikke har detektivinspektør Maigret som hovedperson. Et par andre Simenon-bøker som jeg kan anbefale etter å ha lest dem nylig er.

• Tre rom i Manhatten. Først utgitt 1946, på norsk 1965.
• Letter to my mother. Førsteutgave 1974.

Boken har en handling med høyt action-nivå, mye blod det forstår en av innledningen, men blant annet Sidsel Jensen sin blodsprutanalyse, er veldig interessant å få med seg.

Smart psykologisk thriller.
I en fransk småby forårsaker Joseph Lambert en katastrofal trafikkulykke gjennom sin egen uvettige kjøring, men selv unnslipper han uten å bli oppdaget. Men hva foregår egentlig i hodet til et sånt menneske? Hva vil til slutt avsløre ham? Spennende handling og god miljøskildring fra tidlig 1950-tall.

De medskyldige (Les complices) utkom opprinnelig i 1956 og er innspillt som kino- eller TV-film hele tre ganger, seinest i 2013.

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

Levende karakterer og tydelig handling med mange fiffige detaljer, gjør at historien blir noe mer enn "bare" en politiroman.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

For whom the bells tolls.
Utgaven jeg omtalte ble utgitt i september 1950. På kolofonsiden er det oppgitt at dette er fjortende opplag siden romanen først ble utgitt i London i mars 1941. Bortsett fra rosende anmeldersitater på omslaget, kan jeg ikke se at det ellers er gjort noen endringer i denne utgaven.

Det er jo verdt å huske på at i denne tiden hadde både D.H. Lawrence og James Joyce opplevd å få bøkene sine forbudt solgt i Storbritannia. Hemingway ønsket ikke å risikere det samme. Han var dessuten på nippet til å gifte seg med journalisten Martha Gellhorn, som boka er dedisert til, og han trengte pengene.

For whom the bells tolls. Dette er omslaget til min utgave fra 1950. Sannsynligvis det samme som ble brukt da boka kom ut i London 1941.

Kanskje du finner noe her.