Bokelskere.no

Hundre års latvisk historie.

Fem latviske historikere gir en framstilling på over 500 sider av Latvias skjebne politisk, økonomisk og kulturelt i de hundre årene som strekker seg fra tsartiden før 1917 til uavhengighetsperioden etter 1991. Fra før foreligger utgaver på latvisk og russisk.

Det er verdt å merke seg at det dreier seg om en beretning om Latvia og ikke om latvierne alene. Dermed gir boka også en solid innføring i de andre folkegruppenes dels atskilte og dels sammenvevde bidrag til landets turbulente historie: tyskere, russere og jøder. Forfatterne tar særlig for seg tysk-balterne som preget mye av dagens Latvia i over sju hundre år til de ble «kalt hjem» av Adolf Hitler i 1939.

En slagmark for andres kriger
Sett med norske øyne er Latvias historie preget av en serie tragedier. For ofte har landet vært slagmark for andres kriger. En av de mest tapsbringende var 1. verdenskrig, som på den annen side åpnet for Latvias første selvstendighetsperiode. I den kaotiske perioden som fulgte sammenbruddet på østfronten i 1917-18, grep latviske nasjonalister anledningen til å etablere den første republikken. Boka gir en grundig framstilling av borgerkrigstiden som fulgte, men vel så viktig om grunnlovsarbeidet, som tydeliggjorde de politiske skillelinjene i det selvstendige Latvia fram til statskuppet i 1934. Krlis Ulmanis etablerte da sitt autoritære styresett som varte til Sovjetunionens innmarsj i 1940.

Vi får en solid analyse av dannelsen av det demokratiske Latvia 1922-34, men også om forholdene som gjorde det mulig å styrte demokratiet. Forfatterne antyder at Ulmanis-regimet bidro til å svekke den mentale beredskapen mot de politiske alternativene som Sovjetunionen og Hitler-Tyskland sto for. I likhet med krigen 1914-18 ble 2. verdenskrig tragisk for Latvia, men denne gangen uten mulighet til å gjenvinne selvstendigheten. I perioden etter 1945 tar historikerne særlig for seg de mislykte forsøkene på å føre en mer latvisk-nasjonal linje innen kommunistregimet. Resultatet var et russisk-dominert partiapparat som fulgte Moskva i ett og alt.

Omstridte hendelser
En styrke ved verket er at det går spesielt grundig inn på de mest omstridte punktene i Latvias historie: Selvstendighetskampen 1918-22, Ulmanis’ diktatur 1934-40, latviernes holdninger til sovjetiske og tyske okkupanter 1940-45, nazistenes drap på jødene, kollektiviseringen og deportasjonene i 1949.

Framstillingen av den politiske historien er så dramatisk og spenningsfylt at behandlingen av den økonomiske og kulturelle utviklingen virker nøktern i sammenligning. Den gir likevel nødvendig bakgrunn for å forstå hvordan Latvia overlevde som nasjon og var i stand til å gjenvinne selvstendigheten etter femti års fremmedvelde.

(Tidligere publisert i Latviabulletinen 2006).

Lesesirkel 2021.
Fra omtalene kan vi vente oss en forhåpentlig engasjerende utfordring ved lesningen av Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Céline. På vaskeseddelen fra den første norske utgaven 1967 heter det: «I dag er det en klassiker. Men en klassiker som selv nå på mange vil virke som et slags våkent mareritt, med dens sterke blanding av fantasikraft og hensynsløs ærlighet.» Axel Amlie har fått ros for den norske oversettelsen. God lesning!

Livlig og informativt om våre nye naboer.
Purs skriver for menigmann som er nysgjerrig nok til å lese mer om de tre landenes historie enn det man finner i en turistbrosjyre. Forfatteren er dessuten ikke redd for å reise spørsmål ved hva leseren må anta å være «vedtatte sannheter». Alt i tittelen antyder han at Baltikum er en fasade som i virkeligheten skjuler tre høyst ulike samfunn. I teksten bruker han derfor gjennomgående alle de tre landsnavnene, Estland, Latvia og Litauen, selv når han omtaler dem under ett.

Purs gir likevel en samlet framstilling som på en effektiv måter belyser både sammenfallende og ulike trekk ved den politiske, økonomiske og kulturelle utviklingen siden historiens begynnelse (Ikke bare fra 1945 som undertittelen oppgir). Et hovedtema er rimelig nok framveksten av nasjonale strømninger på 1800-tallet som kulminerte med kortvarig selvstendighet for hvert av de tre landene etter første verdenskrig. Men selv i okkupasjonsårene 1940-1991 var det til tider et begrenset lokalt handlingsrom.

I et eget kapittel drøfter han betydningen av nasjonal identitet utover språk for staten og den enkelte, det vil si på områder som musikk, kunst, litteratur. Egentlig ikke, synes å være den kontroversielle konklusjonen. Viktige kulturbærere historisk sett har dessuten vært polakker, hviterussere, jøder og tyskere. Purs anklager dessuten sitt eget hjemland, Latvia, for å utestenge russere fra full samfunnspolitisk deltakelse. På den annen side er han helt enig i beslutningen de tre landenes tok om å bryte den økonomiske avhengigheten av Russland etter 1991, selv om mange vestlige økonomer mente det motsatte.

Kjedelig...

Lettlest men underholdende

Det varierte hvor mye diktene traff meg, men introduksjonen var veldig bra, jeg lot meg inspirere og engasjere

Mistenkelige brukernavn.
Jeg har fått dette svaret fra administrator André Nesse:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

Et uvanlig persongalleri og en fargerik historie

Og ofte er de oppført med null antall bøker i samlingene sine. Absolutt noe admin burde rette oppmerksomheten mot - det handler vel ikke om å kunne skilte med et rekordhøyt medlemstall, for enhver pris?

Jeg har sett det før, da har det gjerne vært en link som sendte deg til ett eller annet sted du ikke ville være, f.eks porno-websider. Det er det ikke nå, i hvert fall ikke foreløpig.

Det er veldiig mange, merkelige registrerte i løpet av kort tid, og det hadde ikke gjort noe om admin tok en liten titt inn her av og til.

Se omtalen min av den danske utgaven her.

Sterk oppvekstskildring fra København på 1930-tallet.
I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og legger til at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
Tove Ditlevsen skildrer trekk ved barndommen som jeg ikke kan huske å ha lest hos andre. I første del kan tolv-trettenåringen Ester i det ene øyeblikket være sky og taus overfor voksne, men andre ganger så framfusende at hun ikke har vett til å stoppe selv når hun får klar beskjed om at nok er nok. Tove Ditlevsen skildrer disse episodene med innlevelse og humor. Denne oppvekstskildringen gir samtidig et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet.

I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale.

I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.

Felleslesning i Lesesirkel 2021 høsten 2023.

Lesesirkelen 2021.
I de to årene som medlem, har jeg fått lest en rekke gode bøker, også noen som jeg neppe hadde kommet over på egen hånd som for eksempel finske Skår. Jeg fortsetter derfor gjerne, men kan godt tenke meg at epokeskillet flyttes fra 1975 til for eksempel 2000.

Av dagens liste på 22 medlemmer er det flere «programhelter», 5 eller 6, som verken er aktive i lesesirkelen eller har registrert noen annen aktivitet på bokelskere.no på 7 måneder eller mer. De må kunne slettes fra lista. Torill kan få navnene fra meg.

Klaustrofobisk om en kvinne som sliter

Sjalusidrama