Lesesirkelen 2021.
Ja, tiden er nok inne til å reflektere over veien videre. Selv ble jeg med da Torill overtok som leder. Lesesirkelen har vært en kraftig stimulans til å sette seg inn i andre bøker enn dem jeg har vært vant til å lese, både klassikere og nyere bøker. Flere utgjør absolutt høydepunkter som romanene til Thomas Mann, Günter Grass og Jamaica Kincaid. Og den positive overraskelsen var Dr. Glas som jo førte til en livlig diskusjon her i gruppa.
For å sikre bedre oppslutning om gruppelesningen foreslår jeg en justering av stemmereglene, slik at vi kan være sikre på at valg av bok avgjøres av et klart flertall blant dem som stemmer. Det betyr at det foretas en ny avstemning blant de to bøkene som har fått flest stemmer, med mindre én av dem allerede har fått støtte fra over halvparten av medlemmene i første runde.
Én ting til: Torill må gjerne sende oss flere påminninger og ikke minst oppmuntringer til å delta i diskusjonen med innlegg og spørsmål.
Lumholtz sto midt i sin tid og forsøkte å gi mening til det han så i løpet av sitt usedvanlig innholdsrike liv. Ikke overraskende var han farget, og noen ganger fanget, av sin samtids mentalitet og ideer. Enhver tid har sine blindsoner, og Lumholtz delte mange fordommer som den gang var felleseie, men som i dag regnes som moralsk forkastelige.
Spansk borgerkrig.
Du peker egentlig på en mangel ved lista mi, nemlig fraværet av spanske forfattere. Det er derfor interessant at en så fremtredende nasjonalistisk forfatter som Cela unngikk å skrive om borgerkrigen i sine romaner.
Minner er en konstruksjon, en konstruktiv prosess som kan lure oss mennesker. Likevel påvirker de oss. Uansett hva som egentlig skjedde, er det avtrykket minnene lager i oss; måten vi husker det på, som preger oss og lager sårene våre.
Jeg lurer på hva det er som gjør at mennesker plutselig kan endre syn på et annet menneske bare fordi vedkommende lukker soveromsdøra med en av samme kjønn. Hvordan kan de det, når mine sommerfugler i magen er akkurat som deres?
Kjærteikn frå dine hender
skal ikkje få viske meg ut.
Du skal ikkje stryke bort
mine skogar, kysse alle mine hav tome.
Det finns ei verd bak menns kjærteikn,
ei verd omkring gudar
ved namn støvsugar, vaskefille,
supermarknad.
Det fins ei von bak menns kjærteikn.
Om du visste kva eg tenkte
ville du springe ut av huset.
(Maria Takvam)
Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt
Barndommens gade.
Ferdig med tredje og siste del av denne fine oppvekstskildringen som samtidig gir et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet. I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og skriver videre at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale på et pensjonat. Denne arbeidsplassen skildres ellers på en måte som treffer godt i forhold til mine egne erfaringer med Københavns pensjonatliv.
I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.
Der gives kun én kærlighed, og den kommer til os i barndommen som en flammende solopgang, som et skred og en rystelse -- og senere er der kun erindring og vilje til at opleve påny.
Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.
Whereas Sovjet infrastucture was starting to crumle by the 1980s, modern Chinese infrastucture is world class. Indeed, the quality of roads, trains, airports, ports and buildings in major Chinese cities is noticeably higher than in global cities like New York and London.
Jo, vi vil gaa. Vi vil gaa alligevel. Vi maa gaa. De kvinder som altid sinder i sine kareter, kjeder sig tildøde. De tider er forbi, da kvinden var for manden kun en luksusgjenstand, halvt et kostbart legetøi, halvt en gudinde, der skulde tilbedes. (Camilla Colett)
De uknuselige
Ensformig
som gråvær
eller golvvask
er historien
om alle kvinnene
som ble knust
er livet.
Enda Flere
kunne ikke
la seg knuse.
Det var alltid
arbeid som ventet.
(Kjersti Ericsson)
Når vi ropte
for å bli hørt
hørte alle
at vi var slike
som ble overhørt.
Når vi reiste oss
for å bli sett
så alle
at vi var slike
som ble oversett.
Motstanden
var pinlig synlig
som underskjørtet
nedenfor kjolekanten.
(Kjersti Ericsson)
nøkkelen stikker jeg
i egen dør
o,lås
velsmurt valg
slik glede besitter
selveiende kvinne
(Johanne Fronth - Nygren)
radikalfeminist
økofeminist
interseksjonell feminist
uberegnelig furie
masete kjeftsmelle
en jævla fittstim
kall oss
hva du vil
det var uansett bare
bølgetoppene
her kommer
hele havet
(Ida Lorien Ringdal)
Denne fantastiske mannen er en robot, og i disse tider hvor kunstig intelligens er kommet på banen, ble jeg minnet om den og vil tipse videre. Det er 30 år siden jeg leste den og husker ikke så mye, bortsett fra at jeg syntes boken var god, - og at det var fantastisk med en så fantastisk mann!😉 Marge Piercy er jo en god forfatter, og boken har fått mange seksere, så det er tydeligvis ikke bare jeg som likte den.
Københavns Vesterbro er en bydel med en variert historie der det lenge var kort avstand mellom de fattige og de mer velstående. Denne lenken gir en god beskrivelse av gatene i Tove Ditlevsens roman hvor handlingen er lagt til 1930-tallet.