Reisen til nattens ende.
Enig med deg, Randi. Her det ikke langt mellom elendighet og humor. Forfatteren flytter sin helt eller antihelt raskt fra Frankrike til Afrika og videre til Amerika. Ankomsten til den «vertikale» byen New York ombord på en galei (!) er herlig friskt beskrevet. Céline gjennomfører glidende overganger mellom realisme og fantasi.
Kanskje har også alderen en finger med i spillet når vi føler oss truet på livet. Vi har ikke lenger nok musikk i oss til å få tilværelsen til å danse. Så enkelt er det.
Du kan prøve goodreads.com. 99 % av det som foregår her inne dreier seg om bøker og omtaler.
Dette var ikke en hatefull ytring, men et helt saklig innlegg.
De evige tre
Der er to mænd i verden, der
bestandig krydser min vej;
den ene er ham jeg elsker,
den anden elsker mig.
Den ene er i en natlig drøm,
der bor i mitt mørke sind,
den anden står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig ind.
Den ene gav mig et vårlig pust
af lykke, der snart fór hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fikk aldrig en time igjen.
Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er eet med den triste dag
drømmene drukner i.
Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket, elsket og ren -
een gang hvert hundrede år kan det ske
de smelter sammen til een.
-Tove Ditlevsen (1917-1976)
Diktet er hentet fra Tove Ditlevsen, Dikt i utvalg, Den Norske Bokklubben- 1999.
Dette var ille. Krigen er grusom, men både israelerne og palestinerne vil overleve også denne gangen.
Vi var havnet i den rene ridderroman og identifiserte oss med de mest fantastiske helteskikkelser, samtidig som vårt eget latterlige lille jeg satt dypt ned på bunnen og skalv av skrekk.
Hvis du har lagt inn ISBN nummer og søker på det, skal du få frem boka med en gang. Jeg la akkurat inn en bok som ikke fantes i basen og boka dukka opp umiddelbart. Men søke på tittel går dessverre ikke. Hvis dere leter etter en bok i basen her inne, søk på ISBN - nummeret, ikke tittelen!
Apropos julelesing, - jeg har akkurat funnet frem denne som jeg fikk for noen år siden. Det er en fin liten boks med fire små hefter i, og hver av dem inneholder en vakker julefortelling av Selma Lagerlöf. Nå har jeg lest én, "En julegjest", som brakte meg rett inn i de värmlandske skoger og Gösta Berlings verden, - en nydelig historie! Og nå har jeg tenkt å lese ett hefte hver søndag frem til jul, - anbefales!
Velskrevet om hvordan vi unngikk et viktig oppgjør etter Utøya 2011.
Snorre Valen skriver godt om hvordan overlevende fra AUFs sommerleir ble stoppet i forsøk på å ta opp de politiske sidene av attentatet. Historien har jo siden vist at ekstreme politiske holdninger og konspirasjonsteorier fortsatt finnes blant enkeltpersoner, grupper og publikasjoner. De som hevder slike ideer tar ifølge Valen raskt på seg offerrollen når meningene deres blir utfordret eller tilbakevist. En tankevekkende og sørgelig aktuell polemikk.
Reisen til nattens ende.
Ja, det er tydelig at hovedpersonen ikke deler datidens fedrelandsretorikk. Han forstår derfor heller ikke begeistringen som amerikaneren Lola uttrykker for Frankrike og de alliertes sak i (den første verdens) krigen.
Det er det «22. juli-kortet» og «Utøya-kortet» egentlig betyr: Du greier ikke tenke klart. [ . . . ] Som om det å ha erfart høyreekstrem vold gjør en mindre skikket til å vurdere farene ved høyreekstrem vold.
Spor
Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.
-Annie Riis (1927-2020)
Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - dikt i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag 2016