Bokelskere.no

Hjertelig takk for tipset, Ingunn. Jeg har ikke greid å glede meg med en bok på flere måneder, men nå satt den endelig. Gikk rett inn på BookBites og til min store overraskelse kunne jeg laste ned boka med en gang. Har alltid hatt sansen for Ingvar Ambjørnsen. Nå koser jeg meg med en bok for første gang på altfor lenge.

Du mener vel at vi bruker denne uken til å komme med våre forslag til årets første felles bok?

Spennende men litt forutsigbar

Et følelsesmenneske uten illusjoner.

Her er det ikke langt mellom elendighet og humor. Forfatteren flytter sin helt eller antihelt, Ferdinand Bardamu, raskt fra Frankrike til Afrika og videre til Amerika før han lar ham returnere til Frankrike for godt.

I avsnittene fra første verdenskrig er det tydelig at hovedpersonen ikke deler datidens fedrelandsretorikk. Han forstår slett ikke begeistringen som amerikaneren Lola uttrykker for Frankrike og de alliertes sak. Heller ikke i Afrika (i den franske kolonien Gabon?) har Ferdinand noe til overs for sine landsmenn. Der havner han på en ensom utpost i jungelen på lignende vis som Marlow i Conrads «Mørkets hjerte».

Flukten til Amerika
Ferdinand flykter riktignok etter kort tid via en spansk koloni som roer på et galeiskip (!) til New York. Byen imponerer stort som verdens første «vertikale» by. Både reisen og ankomsten er friskt beskrevet med glidende overganger mellom realisme og pur fantasi.

Selv om hovedpersonen virker både selvmedlidende og rastløs, har romanen også en samfunnskritisk side. Det går tydelig fram i omtalen av levekårene i Amerika. Beskrivelsen av arbeidsforholdene ved Fords bilfabrikk i Detroit framstår som et grotesk eksempel på «scientific management» med en personalsjef som høres ut som en elev av datatidens effektiviseringsguru, Frederick Taylor. Her ligger faktisk Céline noen år foran Charlie Chaplins film «Moderne tider» fra 1936. For mange amerikanere var 1920-årene gode tider, men Céline peker på at innvandrere uten engelskkunnskaper lett havnet på bunnen sosialt og økonomisk.

Retur til Frankrike
Når Ferdinand vender tilbake til Paris gir Céline romanen nok en dyster vending. Riktignok har hovedpersonen tilsynelatende på kort tid fullført et avbrutt medisinerstudium. Det burde gi grunnlag for en fast og lønnsom tilværelse, men han velger selv å jobbe i et fattigstrøk utenfor Paris..

Mye er gjenkjennelig fra for eksempel Tove Ditlevsens skildring av Vesterbro i «Bardommens gate,» men her møter vi sett fra legens perspektiv enda flere fordommer, og mer sykdom, alkoholisme, barnemishandling og død. Ikke noe bra i det lange løp for vårt følelsesmenneske. På et tidspunkt stikker han av og finner seg en legestilling på et psykiatrisk sykehjem. Resten av boka handler i vesentlig grad om det vanskelige forholdet til vennen og krigsveteranen Robinson.

I det hele tatt gjenspeiler romanen et misantropisk syn på mennesket. Men innimellom - heldigvis - dukker det opp karakterer som omtales med rørende sympati.

Forholdet til andre forfattere
Det er tydelig at Cèline ikke er ute etter å innynde seg hos noen bestemte grupper, selv ikke sine medforfattere. Om Marcel Proust, død noen år tidligere, skriver han:

«Proust, som selv var en fremmed i virkeligheten, fortapte seg med en eiendommelig forkjærlighet i den konturløse, utvannede tomheten som innhyller menneskene i den såkalte fine verden med dens ritualer og konvensjoner.» (side 59 i 1967-utgaven).

Sitatet sier jo litt om Célines egen tilnærming.

Seinere (s. 230) kommer han med et tilsvarende spark til 1500-talls-essayisten Michel de Montaigne som anklages for den følelsesmessige kulden han mener å finne i et brev Montaigne skriver til kona si etter sønnens død.

Mot slutten av den lange reisen mot dag. OBS - her røpes noe fra handlingen!
Ganske riktig, en ny dag varsles på siste side. Céline gir likevel ikke noen krystallklar konklusjon på romanen sin. Én sak er at Ferdinand håves inn av politiet før han rekker å forsvinne i mørket; viktigere synes det filosofiske poenget at et menneske uten illusjoner fra før heller ikke kan rammes av tapet av dem. Nå som dagen gryr, kanskje den blir lettere å utholde enn de mange døgnene vi har fulgt Ferdinand og de andre karakterene på den strevsomme reisen sin 1914-1934?

Glad for å ha lest boka, selv om den ikke var lett å komme seg gjennom.

Boka inngikk i felleslesningen til Lesesirkel 2021 høsten 2023.

Reisen til nattens ende.
Céline gir rimelig nok ikke noen krystallklar konklusjon på romanen sin, men jeg er enig i din fortolkning. Én sak er at Ferdinand håves inn av politiet før han rekker å forsvinne i mørket; viktigere er likevel det filosofiske poenget at et menneske uten illusjoner fra før heller ikke kan rammes av tapet av dem. Nå som dagen gryr, er egentlig Ferdinand godt rustet til å gå videre med livet sitt.

Jeg ser at Helene Anderson spiller a Norwegian Woman i filmen: En engel ved mitt bord. Da er det vel trolig at det kommer frem hvem hun er? Den finnes blant annet på Youtube. Det kan selvfølgelig være en helt annen norsk kvinne hun møtte.

A Person in Northern Ireland

Sends me a message with a quote
from Rainer Maria Rilke, a German
poet:

“And now let us believe
in a long year that is given to us, new,
untouched, full of
things that have never been.”

That’s sort of what I’m afraid of.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist, Poems
American Poets Continuum Series, No. 170

Muligens et skudd i blinde, men Sven Moren (1871-1938) var forfatter og er far til Haldis Moren Vesaas (1907-1995).

.Samfunnskritisk men mest tankevekkende

En artig og nyttig tråd som får meg til å tenke over hva jeg har lest i året som gikk. Først og fremst, - jeg har ikke lest så mange bøker, bare 15! Jeg har alltid vært en sakte-leser, og nå er jeg blitt så gammel at jeg plutselig dupper av når jeg leser, - jeg kan ikke lese om kvelden lenger! Det er noe med at når jeg setter meg ned med en bok, så koser jeg meg sånn, og da kjenner jeg varmen og kosen bre seg i kroppen, - og så sovner jeg!

Jeg har nok ikke noen direkte plan for lesingen min, - den skjer con amore, og det er lite av utenlandsk eller nyskapende litteratur blant årets bøker. Der kan jeg visst bare krysse av for at jeg likte første bind av danske Solvej Balles bok «Om utregning av romfang» veldig godt, - jeg ble helt henført, men har likevel ikke fortsatt på bind to. En annen utlending jeg setter stor pris på, er islandske Jón Kalman Stefánsson, og jeg leste «Stjernenes knitring» med stor glede. Det fremgår jo av dette at jeg ikke beveger meg så langt ut i verden, når dansk og islandsk litteratur blir kategorisert som utlenlandsk!

Jeg innledet året med å gjenlese de fire bøkene om Olav Audunsson av Sigrid Undset. Jeg liker meg i middelalderen, og leste senere Mona Ringvejs «Dronning Ingerids land» fra borgerkrigstiden på 1100-tallet. Hun benytter seg av kildene på en ny og spennende måte, og boken ga meg et helt nytt syn på kvinnenes, det vil si dronningenes, rolle generelt og på kong Sverre spesielt, - fascinerende! Det er definitivt en bok som kvalifiserer for å komme blant mine «Årets beste utenfor allfarvei». Den deler plassen der med «Kjærlighetsbrev» av Tone Selboe. I den gjengir hun deler av korrespondansen mellom kjente par, som Camilla Wergeland/Jonas Collett og Amalie og Erik Skram med flere. I disse brevene kommer vi under huden på den tids kulturpersonligheter, samtidig som forfatteren kommer med sine observasjoner og setter brevene inn i større sammenhenger, - virkelig interessant!

Reisen til nattens ende.
Ganske riktig, en ny dag varsles på siste side. Kanskje den blir bedre enn de mange andre dagene vi har fulgt Ferdinand, Robinson og de andre karakterene på sin strevsomme reise 1914-1934? Glad for å ha lest boka, selv om den ikke var lett å komme seg gjennom.

Fantastisk bra, Hjorth og Rosenfeldt overgår seg selv!

ON A STARLESS NIGHT

On a starless night,
I toss and turn.
The earth shakes, and
I fall out of bed.
I look out my window. The house
next door no longer
stands. It’s lying like an old carpet
on the floor of the earth,
trampled by missiles, fat slippers
flying off legless feet.
I never knew my neighbors still had
that small TV,
that the old painting still hung on their
walls,
that their cat had kittens.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden In My Ear, Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco

Er du glad i tog, må dette være romanen for deg :)

En snill skildring av liv og levnet fra 1850 og fremover.

Veldig spennende!

God jul og godt nyttår til medlemmene i Lesesirkel 2021, og takk for mange gode leseopplevelser i 2023.