Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.
Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.
Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.
Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.
Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.
Verden ville aldri redde Syria. Hvem skulle redde Syria da?
Kampanjene på sosiale medier for å redde syrerne fra usigelige forbrytelser gjennom å mobilisere verden til å gripe inn, bidro til å gjøre den syriske krigen grenseløs i sitt barbari. [ . . . ]. Sosiale medier beredte grunnen for en uthalingskrig.
Ja, det er flere kvinnelige malere som presenteres, både med tekst og bilder. De viktigste er Gillian Ayres (abstrakt ekspresjonist), Pauline Boty (tidlig popkunst) og Bridget Riley (opkunstpionér). Av disse igjen, er det nok Ayres som får mest plass både som maler og tidsvitne. Boty døde tidlig, mens Riley fikk stor innflytelse også på designere og moteskapere på 1960-tallet.
Britisk maleri etter krigen
Absolutt glimrende skrevet om britisk kunst fra 1945 til omkring 1970. Boka har 77 fargeillustrasjoner, men teksten er likevel det viktigste. Gayford lar i stor grad malerne selv snakke om seg og sine kolleger — både om kunsten og livet. Det gjør framstillingen spennende og engasjerende.
Tre kunstnere får spesielt grundige presentasjoner: Francis Bacon, Lucian Freud og David Hockney. Typisk er at de tre malerne er figurative og ikke tilhører de abstrakte ekspresjonistene som ellers preget den tidlige etterkrigstiden. Amerikanske malere som Pollock og Rothko hadde stor påvirkning i England.
Dette er i høy grad en leseverdig kunstbok. Den gir god oversikt samtidig som den er underholdende.
Se også omtalen min av Man with a blue scarf av samme forfatter.
It is true, words think,
are tender, sleep, dream and wake.
They salivate like cats before milk,
get excited when fireworks go off
at a community fair.
They play like children in the street.
They greet you in a doorway,
sheltering themselves from rain.
Words keep on uttering words
and wear colored handkerchiefs at their
necks.
They leave their homes and merge
like delicate threads of water or air,
small flowing chunks of meat.
Before all else, they fight for the others,
those imprisoned by ignorance
or by brick and mortar prisons.
Each day words have deeper thoughts,
they love and defend the word freedom.
They learn to hate the word impossible.
and are not afraid of the unknown.
Words struggle, get ready and fall into line.
Raul Arias,
Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador
Wings Press, San Antonio, Texas.
In Northern Ireland They Called It «The Troubles»
What do we call it?
The very endless nightmare?
The toothache of tragedy?
I call it the life no one would choose.
To be always on guard,
never secure,
jumping when a skillet drops.
I watch the babies finger their
cups and spoons and think
they don’t know yet.
They don’t know how empty
the cup of hope can feel.
Here in the land of tea and coffee
offered on round trays a million times
a day, still a thirst so great
you could die every night, longing
for a better life.
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist - Poems
American Poets Continuum Series, No. 170
Et av grunnprinsippene i dialektikken er at det ikke fins noe slikt som abstrakt sannhet, sannheten er alltid konkret …
He [maleren Francis Bacon] was trying to find a configuration of paint, probably not a literal resemblance at all, which — just as Proust’s madeleine dipped in tea — would bring back the sensation itself, not merely what it looked like, but how it felt.
Boken finnes også på BookBeat og Nextory.
Uhu, - beklager, - jeg har glemt slutten, - den var litt uklar!
Dette er forferdelige nyheter. Du og din familie er i i tankene mine og har min dypeste medfølelse.
Lesesirkel 2021.
Jeg støtter forslaget om å lese Jon Fosse denne gangen. Selv har jeg flere av bøkene hans i bokhylla, men trenger et puff i ryggen for å komme i gang for alvor. Fordi gruppen har gitt seg bedre tid til lesingen av hver enkelt bok dette året, foreslår jeg Fosses Trilogien som er en samling av tre korte romaner «Andvake» (75 sider}, «Olavs draumar» (80 sider) og «Kveldsvævd» (59 sider) som nå fås i ett bind på 238 sider.
Så forferdelig å høre!
Store høydepunkter, men Fosse-stilen utfordrer meg fremdeles. En roman som river i sjelen.