Hjernen blir lykkelig når jeg aktiviserer den. Den liker å være kartet mitt. Den belønner meg når jeg kommer fram og sier gratulerer, du fant fram, kompis. Bra jobba! Hjernen min blir glad når den kan finne fram gamle Bon Jovi-refrenger fra arkivet. Aktivisering gjør hjernen min glad, mens telefonen sitter inaktiv og misfornøyd på innbytterbenken.
Dette kjenner jeg igjen fra fotballen. De mest fantastiske fotballspillere kan visne bort hvis de ikke får spilletid. Inaktivitet er døden. Eller, inaktiv er den vel faktisk ikke. Hjernen er tvert imot hyperaktiv når du sitter på telefonen, men den får aldri mulighet til å være kreativ. Hvor sunt er egentlig det?
Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?
Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.
Hun var søt og oppriktig i sin elskverdige uinteresserthet.
Jeg kastet en ungdom bort ved å gjemme på kjærligheten til jeg mistet den. Jeg har somlet bort en krig med ikke å gripe sjansen.
Jeg var ør i hodet av hele tiden å måtte lese ett eneste eventyr til, og av å måtte lese dem først inni hodet, slik som de til det ukjennelige var tillempet barn, og deretter linje for linje ekstemporere dem tilbake til et språk barna forsto.
Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.
Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.
Jeg vil fornye mine nederlag.
Jeg ble så begeistret for den første boken om Lucy Barton nettopp fordi den var så lett, - den fanget opp og formidlet skjebner med få, antydende setninger. Her får vi en grundigere utdyping av livet til og miljøet rundt dem vi møtte der, og boken mister derfor den lettheten jeg var så begeistret for i første bind.
På mange måter minner denne boken meg om den utrolig gode og den gang, i 1994, banebrytende filmen Short Cuts av Robert Altman, - den fortalte historien til forskjellige mennesker som alle hadde en fjern forbindelse. Sånn er det her også, og det er godt og interessant gjort, - vi får særlig et innblikk i barndomsopplevelsene til dem på de laveste sosiale trinnene i Midtvesten, og konsekvensene av disse. Dessuten kommer Strout igjen inn på noe av hovedpoenget i første bok, - hvordan menneskene alltid finner måter å føle seg overlegne andre på, noen vi kan se ned på, - den nedrigste delen av det vi er!
Takk for å ha blitt minnet om Turgenjev som jeg stadig har hatt planer om å lese, - særlig fordi min oldefar, Kristian Elster d.e., var svært inspirert av ham og skal ha vært den aller første oversetteren. Det står om det i denne artikkelen i Edda 1969, s. 162-173.
Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.
En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.
Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.
Man bør aldri la tankene kretse for lenge om det samme: de skifter da stadig posisjon, som de små fargede glassbitene i et kaleidoskop … du ser og ser, og bildet er plutselig et helt annet enn for et øyeblikk siden.
På sporet av Proust. Jeg er virkelig imponert over hva du har rukket over, ikke minst liker jeg illustrasjonene du har valgt ut, RandiA.
En syltynn rammefortelling som sender hovedpersonen på leit i Tyskland etter informasjon om sin morfar
Dette er den "vanskelige" andreboken til forfattere, som ble hans gjennombruddsroman. En filosofisk tendensroman som "virker" nå 28 år etter utgivelsen