Et av grunnprinsippene i dialektikken er at det ikke fins noe slikt som abstrakt sannhet, sannheten er alltid konkret …

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

He [maleren Francis Bacon] was trying to find a configuration of paint, probably not a literal resemblance at all, which — just as Proust’s madeleine dipped in tea — would bring back the sensation itself, not merely what it looked like, but how it felt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boken finnes også på BookBeat og Nextory.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Uhu, - beklager, - jeg har glemt slutten, - den var litt uklar!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er forferdelige nyheter. Du og din familie er i i tankene mine og har min dypeste medfølelse.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Lesesirkel 2021.
Jeg støtter forslaget om å lese Jon Fosse denne gangen. Selv har jeg flere av bøkene hans i bokhylla, men trenger et puff i ryggen for å komme i gang for alvor. Fordi gruppen har gitt seg bedre tid til lesingen av hver enkelt bok dette året, foreslår jeg Fosses Trilogien som er en samling av tre korte romaner «Andvake» (75 sider}, «Olavs draumar» (80 sider) og «Kveldsvævd» (59 sider) som nå fås i ett bind på 238 sider.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Så forferdelig å høre!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Store høydepunkter, men Fosse-stilen utfordrer meg fremdeles. En roman som river i sjelen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hjertelig takk for tipset, Ingunn. Jeg har ikke greid å glede meg med en bok på flere måneder, men nå satt den endelig. Gikk rett inn på BookBites og til min store overraskelse kunne jeg laste ned boka med en gang. Har alltid hatt sansen for Ingvar Ambjørnsen. Nå koser jeg meg med en bok for første gang på altfor lenge.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du mener vel at vi bruker denne uken til å komme med våre forslag til årets første felles bok?

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et følelsesmenneske uten illusjoner.

Her er det ikke langt mellom elendighet og humor. Forfatteren flytter sin helt eller antihelt, Ferdinand Bardamu, raskt fra Frankrike til Afrika og videre til Amerika før han lar ham returnere til Frankrike for godt.

I avsnittene fra første verdenskrig er det tydelig at hovedpersonen ikke deler datidens fedrelandsretorikk. Han forstår slett ikke begeistringen som amerikaneren Lola uttrykker for Frankrike og de alliertes sak. Heller ikke i Afrika (i den franske kolonien Gabon?) har Ferdinand noe til overs for sine landsmenn. Der havner han på en ensom utpost i jungelen på lignende vis som Marlow i Conrads «Mørkets hjerte».

Flukten til Amerika
Ferdinand flykter riktignok etter kort tid via en spansk koloni som roer på et galeiskip (!) til New York. Byen imponerer stort som verdens første «vertikale» by. Både reisen og ankomsten er friskt beskrevet med glidende overganger mellom realisme og pur fantasi.

Selv om hovedpersonen virker både selvmedlidende og rastløs, har romanen også en samfunnskritisk side. Det går tydelig fram i omtalen av levekårene i Amerika. Beskrivelsen av arbeidsforholdene ved Fords bilfabrikk i Detroit framstår som et grotesk eksempel på «scientific management» med en personalsjef som høres ut som en elev av datatidens effektiviseringsguru, Frederick Taylor. Her ligger faktisk Céline noen år foran Charlie Chaplins film «Moderne tider» fra 1936. For mange amerikanere var 1920-årene gode tider, men Céline peker på at innvandrere uten engelskkunnskaper lett havnet på bunnen sosialt og økonomisk.

Retur til Frankrike
Når Ferdinand vender tilbake til Paris gir Céline romanen nok en dyster vending. Riktignok har hovedpersonen tilsynelatende på kort tid fullført et avbrutt medisinerstudium. Det burde gi grunnlag for en fast og lønnsom tilværelse, men han velger selv å jobbe i et fattigstrøk utenfor Paris..

Mye er gjenkjennelig fra for eksempel Tove Ditlevsens skildring av Vesterbro i «Bardommens gate,» men her møter vi sett fra legens perspektiv enda flere fordommer, og mer sykdom, alkoholisme, barnemishandling og død. Ikke noe bra i det lange løp for vårt følelsesmenneske. På et tidspunkt stikker han av og finner seg en legestilling på et psykiatrisk sykehjem. Resten av boka handler i vesentlig grad om det vanskelige forholdet til vennen og krigsveteranen Robinson.

I det hele tatt gjenspeiler romanen et misantropisk syn på mennesket. Men innimellom - heldigvis - dukker det opp karakterer som omtales med rørende sympati.

Forholdet til andre forfattere
Det er tydelig at Cèline ikke er ute etter å innynde seg hos noen bestemte grupper, selv ikke sine medforfattere. Om Marcel Proust, død noen år tidligere, skriver han:

«Proust, som selv var en fremmed i virkeligheten, fortapte seg med en eiendommelig forkjærlighet i den konturløse, utvannede tomheten som innhyller menneskene i den såkalte fine verden med dens ritualer og konvensjoner.» (side 59 i 1967-utgaven).

Sitatet sier jo litt om Célines egen tilnærming.

Seinere (s. 230) kommer han med et tilsvarende spark til 1500-talls-essayisten Michel de Montaigne som anklages for den følelsesmessige kulden han mener å finne i et brev Montaigne skriver til kona si etter sønnens død.

Mot slutten av den lange reisen mot dag. OBS - her røpes noe fra handlingen!
Ganske riktig, en ny dag varsles på siste side. Céline gir likevel ikke noen krystallklar konklusjon på romanen sin. Én sak er at Ferdinand håves inn av politiet før han rekker å forsvinne i mørket; viktigere synes det filosofiske poenget at et menneske uten illusjoner fra før heller ikke kan rammes av tapet av dem. Nå som dagen gryr, kanskje den blir lettere å utholde enn de mange døgnene vi har fulgt Ferdinand og de andre karakterene på den strevsomme reisen sin 1914-1934?

Glad for å ha lest boka, selv om den ikke var lett å komme seg gjennom.

Boka inngikk i felleslesningen til Lesesirkel 2021 høsten 2023.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Reisen til nattens ende.
Céline gir rimelig nok ikke noen krystallklar konklusjon på romanen sin, men jeg er enig i din fortolkning. Én sak er at Ferdinand håves inn av politiet før han rekker å forsvinne i mørket; viktigere er likevel det filosofiske poenget at et menneske uten illusjoner fra før heller ikke kan rammes av tapet av dem. Nå som dagen gryr, er egentlig Ferdinand godt rustet til å gå videre med livet sitt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ser at Helene Anderson spiller a Norwegian Woman i filmen: En engel ved mitt bord. Da er det vel trolig at det kommer frem hvem hun er? Den finnes blant annet på Youtube. Det kan selvfølgelig være en helt annen norsk kvinne hun møtte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

A Person in Northern Ireland

Sends me a message with a quote
from Rainer Maria Rilke, a German
poet:

“And now let us believe
in a long year that is given to us, new,
untouched, full of
things that have never been.”

That’s sort of what I’m afraid of.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist, Poems
American Poets Continuum Series, No. 170

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Muligens et skudd i blinde, men Sven Moren (1871-1938) var forfatter og er far til Haldis Moren Vesaas (1907-1995).

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Trude OmaKine Selbekk OttersenPiippokattaAliceInsaneHarald KKirsten LundToveReadninggirl30LailaHegeAlexander John Lucas Sletsjøe OlafsenHeidisveinCathrine PedersenINA TORNESEster SVibekeStig TJakob SæthreGunillaIngunn SAnne Berit GrønbechNinaaRmaNdA BaisLisbeth Kingsrud KvistenGeir SundetBjørg L.Sigrid NygaardBerit RDressmyshelfMarianne MBente NogvaHarald AndersenAnne LønøyLars MæhlumHilde H HelsethTralteMargrethe  HaugenKjell F TislevollElisabeth Svee