De magiske tankers år.
Enig med deg i det du sier til slutt: ikke noe poeng i å lese bøker som ikke gir leselyst. Jeg skal dessuten være forsiktig med å si så mye mer om ei bok lest med innlevelse for flere år siden. At jeg likte boka, bygger på at Didion selvransakende tar for seg hvordan mange av oss kommer til kort overfor døden blant våre nærmeste og isteden hengir oss til illusjoner eller «magiske tanker.»
Ei nylig bok som tar opp ektefellens sykdom og død, er Ti amo av Hanne Ørstavik. Den er kort og nøktern i forhold til Didions, men er svært godt skrevet.
Boka er en hjertevarm komedie full av ironiske spark til skallet av stive manerer og forventninger som omhyller middelklassen. Bare ved å bryte ut av dette skallet klarer hovedpersonen, Lucy, å finne seg selv og kjærligheten. Dette utgjør moralen i denne romansen med et feministisk budskap. For å komme dit har Forster underveis bidratt med vittige dialoger og observasjoner, ikke minst om britiske turister på dannelsesreise i Italia.
Kjedelig
Notat
Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;
å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.
Wislawa Szymborska
Livet er den eneste måten, Dikt 2002 - 2012
Tiden Norsk Forlag
Gjendiktet av Christian Kjelstrup
[ . . . ] kanskje er høyrøstethet et tegn på vitalitet: Det skjemmer det vakre vesenet, men viser at hun er levende.
Å nei, Miss Lucy! Jeg håper vi snart skal få frigjort Dem fra Baedeker. [Guiden] skraper bare i overflaten av ting. Hva angår det virkelige Italia – drømmer han ikke engang om det. Det virkelige Italia kan bare finnes ved tålmodig observasjon.
….
og latteren er den storm
som spring på havet
med kvite sandalar
Velment dokumentarroman om tvungen sterilisering.
Romanen har sin forankring i en faktisk rettssak fra 1973. Det var særlig fattige, svarte kvinner i sørstatene som ble rammet. Forfatteren lar en ung, nyutdannet sykepleier stå for fortellingen. Hun oppdager etter få uker ved en statlig familievernklinikk i Alabama at to av hennes pasienter, som bare er 11 og 13 år gamle, plutselig blir lagt inn på et sykehus for operasjon. Overgrepet ryster Civil Townsend så mye at hun på amerikansk vis tar initiativet til en rettssak mot praksisen. Denne prosessen er godt og spennende beskrevet.
Kan omsorgen bli for inngripende?
Samtidig tar romanen for seg - nokså langtrukkent - hovedpersonens egen utvikling, forhold til familien og gammelkjæresten. Et tilbakevendende tema dreier om hvor sterkt en profesjonell helsearbeider kan ta på seg en omsorgsrolle i en familie som ikke er ens egen. At det også finnes klare, problematiske klasseskiller blant afroamerikanere blir også godt belyst.
Det er verdt å merke seg at også Norge hadde en lov om tvungen sterilisering fram til 1970-tallet. Loven rammet særlig kvinner fra utsatte grupper som tatere.
Boka er vinterens bok 2024 i min amerikanske lesesirkel.
Dette var en utrolig interessant og rørende biografi om en imponerende kvinne som vi alle står i takknemlighetsgjeld til! En kvinne som viet hele sitt liv til å forbedre tilværelsen for både gifte og ugifte mødre, og deres barn! Duckert har hatt et stort kildemateriale tilgjengelig i form av dagbøker og store brevsamlinger, så vi kommer tett på Katti gjennom hele livet og følger hennes utvikling. Mens de andre kvinnesakskvinnene kjempet for stemmerett og arbeid, kjempet hun en nokså ensom kamp for de ugifte mødrene og deres barn, i tett samarbeid med Johan Castberg, «barnelovenes far». Men ikke bare det, hun kjempet for seksualundervisning og prevensjon, som faktisk var forbudt! Hun møtte stor motstand, også fra kvinnesakshold, og sto nokså alene i stormen, - heldigvis godt støttet av sin ektemann. Det har vært en opplevelse å følge henne og hennes kamp gjennom livet, - veldig godt skildret av Hege Duckert. En klar sekser!
we must
we must bring
our own light
to the
darkness.
nobody is going
to do it
for us.
as the young boys
ski
down the
slopes
as the fry cook
gets his last
paycheck
as dog chases
dog
as the chessmaster
loses more than
the game
we must bring
our own light
to the
darkness.
nobody is going
to do it
for us.
as the lonely
telephone
anybody
anywhere
as the great beast
trembles
in nightmare
as the final season
leaps into
focus
nobody is going
to do it
for us.
Charles Bukowski (1920-1994)
Septuagenarian Stew - Stories & Poems
Science-fiction i Bygde-Norge.
Selv en traust snekker og familiefar har nok kreative evner til å lage seg en leirklump med uvanlige egenskaper, iallfall nok til å skape turbulens både i familien og ute blant bygdefolket. Faldbakken er en språklig tryllekunstner som gir liv til denne satiriske romanen.
Trilogien samler tre korte, intense fortellinger.
Andvake
Første bind gir en overbevisende god start på lesningen av Trilogien. Intenst kammerspill på få sider skåret ned til det tilsynelatende enkle, men likevel rikt på assosiasjoner til juleevangeliet og andre tekster.
Olavs draumar
I det andre bindet vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.
Kveldsvævd
I tredje og siste bind får vi vite mer om Asle og hans skjebne. Særlig følger vi Alida som på sin desperate leting etter Asle møter Åsleik som tar seg av henne på sitt – etter min tolkning – utspekulerte vis. Alt i alt en kort, intens historie, godt fortalt.
Boka inngikk i programmet for Lesesirkelen 2024 her på Bokelskere.no.
We both nod, two professionals who can always rely on our jobs as an excuse.
Sterk avslutning på Trilogien.
Vi får vite mer om Asle og hans skjebne. Særlig følger vi Alida som på sin desperate leting etter Asle møter Åsleik som tar seg av henne på sitt – etter min tolkning – utspekulerte vis. Alt i alt en kort, intens historie, godt fortalt.
Takk for at du minnet meg på at jeg hadde tenkt å lese den!