«Hard som en negl og slu som en vognlast med apekatter,» var Marthas mening om henne.
Temaet er viktig og engasjerende, men likevel var det en utfordring å komme seg gjennom de 189 sidene. De tre første delene av romanen er lagt til en studentbolig for tsjekkisk-jødiske jenter som har overlevd tyske KZ-leirer. Nå har de vendt tilbake til Praha for å få støtte til å gjenoppta sine liv etter forferdelige tap. Men hva slags liv kan det i 1947 være snakk om? Hvordan skal de forholde seg til fortiden? Dette blir det snakket og dvelt ved i lange samtaler med romkamerater, kjærester og de eldre medlemmene av det nå lille jødiske samfunnet i byen.
Dita Saxova (eller Sax) er den vakre jenta som er bokas midtpunkt, men som samtidig virker som karakteren med de mest uklare forventningene til framtida. Hun får riktignok oppfylt ønsket sitt om et opphold i Sveits, men møtet med sveitserne i bokas fjerde og siste del opplever Dita som et kultursjokk og en nedtur.
Selv hadde jeg gleden av treffe Arnošt Lustig da jeg studerte i Washington, DC, på 1980-tallet. Han delte gjerne en øl med studentene. Flere av bøkene hans er oversatt til norsk.
I know what the most important things are in life -- food and health and friendship. Because It can't always be joy and fidelity and beauty. But they're the things that give it all sense, even though there's always something missing.
Linda should have known that she was broadcasting information about a crime that had never actually been committed.
Nok en ellevill forviklingskomedie fra Paasilinna. Men mer enn det: Her får vi en ny påminnelse om krigens meningsløshet. Mye å le av undervegs i beretningen om de to sovjetiske spionenes oppdrag i Finland, men man trenger ikke å lete mellom linjene for å finne mye å gråte av.
Regner med at du bringer temaet på bane da, med tid og stunder.
Det er mennesker vi støter på i livet som driver bort for godt når de forsvinner ut av tilværelsen vår. Selv om vi treffer dem igjen, blir det er raskt, meningsløst hei, hvordan går det? Men med andre mennesker kan vi ta opp tråden akkurat der vi slapp, hver gang vi treffer dem. Å være så trygg på noen - det føles som om tiden overhodet ikke har gått.
Jeg beholder mine progressive briller - de duger til det meste!
Noen år kan føles som en evighet, brutt opp i små kapsler av tid.
Det er visse hendelser i livet som føles vendepunkter selv idet de skjer.
Det er jeg med på. Tenkte du å snike den inn i køen nå rett etter Hamsun, eller følge "same procedure as every year"?
Helt OK. Jeg stemte både på denne og Ditlevsen i første omgang - det kan godt hende jeg tar begge fram fra hylla om et par dager.
Det stemmer, men Gjelsvik er ellers svært kritisk til NKPs forhold til Hjemmefronten og nevner en rekke episoder som han mener var skadelige eller uheldige. Boka er nok preget av å være skrevet i 1977, ikke 2020.
It's grown late to live and love,
It's time to go down
To the valley, with shut, silent faces,
To shelter in the shadows of our troubles.
(Fra diktet «To the Valley», 5. september 1979)
Primo Leve skriver konsise, lett tilgjengelige vers om terror og død, men også om liv og håp. Titteldiktet viser til Primo Levis tid som fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Diktene i denne lille boka spenner ellers over et tidsrom på 40 år, 1945-1985. (Boka er nr. 48 i minibokserien «Penguin Modern» til 15-20 kr. per bok).
This year in fear and shame,
Next year in strength and justice.
(Fra diktet «Passover» 19. april 1981)