Fikk du med deg intervjuet med Trevor Noah på Skavlan i kveld? (21.11.20). Han ga et godt bilde av hva min nyeste favorittbok «Born a Crime» handler om. Se ellers omtalen min.
Tine Sundal om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:
17:14, 19. november 2020
ritaoline siterer Å samle solstråler fra Mosul til Drammen av Rahma Hamed (side 122)
13:28, 19. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Å være på et norsk sykehus var som å være på luksushotell. Jeg følte meg veldig rik, men ikke rik på penger. Her måtte ikke legene priotere hvem som skulle reddes først, eller hvem som kunne ofres. Legene trengte ikke å fokusere på fem pasienter samtidig. Her var oppmerksomheten rettet mot meg, og ingen andre. Her hadde de tid.
ritaoline siterer Å samle solstråler fra Mosul til Drammen av Rahma Hamed
13:24, 19. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg har lest at barn som har vokst opp med krig, kan huske enkeltehendelser fra de er veldig små. Kanskje minnebildene fra tidlig i livet bare varer i noen sekunder. Likevel preger de oss for alltid. De påvirker vi ender opp senere i livet, de påvirker hvem vi blir og hvordan vi har det. Med oss selv og med andre rundt oss.
Marit Håverstad som svar til kjell k :
22:38, 17. november 2020 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 42. Nn11: "Der det finst fuglar"
Artig å registrere at her har vi fått samme assosiasjoner - jeg tenkte også litt på Mack og hans "kvinnetekke". Så langt jeg husker (lenge siden jeg leste Sirilund-bøkene), beskriver Hamsun et lite lokalsamfunn som ikke forarges særlig av Macks utskeielser, og det samme får man inntrykk av når det gjelder sambygdingenes oppfatning av Feite. Men skrivestilen er så ulik hos de to forfatterne at sammenlikninga blir umulig.
Jeg er enig med deg når det gjelder synsvinkel: Greit nok at vi får fortellingen i tre versjoner, men så lenge "hovedpersonene" ikke har ordet sjøl, blir vi bare informert og ikke involvert. Å fatte sympati for noen av disse personene ble umulig for meg, dessverre.
Jeg har lest ferdig boka, men får den likevel ikke ut av tankene, så noe må det jo være som har gjort inntrykk. Leseperioden er jo ennå ikke over, så kanskje jeg finner noen kvaliteter jeg har oversett når jeg grubler videre. Ingen terningkast så langt!
Tine Sundal som svar til [ Slettet bruker ] :
07:11, 17. november 2020 Diskusjon: Tine Sundal om Spøk av Domenico Starnone av Domenico Starnone
Ja, det kan du si :)
Harald K siterer Born a crime and other stories av Trevor Noah (side 236)
15:48, 16. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Nelson Mandela once said, "If you talk to a man in a language he understands, that goes to his head. If you talk to him in his language, that goes to his heart." He was so right.
Marit Håverstad som svar til Kay Nilsen :
19:11, 15. november 2020 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 42. Nn11: "Der det finst fuglar"
Jeg leste også den anmeldelsen, faktisk før jeg leste boka, og tenkte at her måtte jeg visst stålsette meg. Men den aktuelle scenen var jo ikke stort verre enn alt det andre man kunne spydd av i denne romanen.
Humoristisk om oppvekst under apartheid.
Utrolig nok har Trevor Noah skrevet en svært morsom og engasjerende bok om barndoms- og ungdsomstiden sin i Sør-Afrika. Med svart mor og hvit far utgjorde han en «forbrytelse» mot apartheidlovene som gjaldt på 1980-tallet. Selv om Mandela overtok som president i 1994, viser Noah hvordan samfunnssystemet opprettet under det gamle regimet satte varige spor. Mye av boka handler om hvordan moren og han selv klarer å bryte med gjeldende regler og sosiale forventninger for å stake ut sine egne, selvstendige liv. Den unge Trevor identifiserer seg som svart, men omtaler seg også som kameleonen som glir inn overalt. Trass i vanskelighetene de to møter rundt hvert hjørne, er det vittig og grunnleggende optimistisk fortalt.
Befolkningen i Sør-Afrika er splittet økonomisk og etnisk. Det legger Noah ikke skjul på, men overraskende nok legger han enda større vekt på språk, kanskje fordi språk har stor betydning for mellommenneskelig forståelse. Selv om engelsk utgjør et slags nasjonalt fellesspråk, er det likevel tre andre språk som er mer utbredt: zulu, xhosa og afrikaans blant de 11 offisielle språkene. Noah mestrer flere av dem og gir en rekke eksempler på hvordan språkferdighetene hjalp ham i vanskelige situasjoner. Men når han inviterer en jente på ball som bare snakker pedi, blir det bare en skikkelig misère.
Boka slutter med et dystert kapittel om hvordan moren ble skutt og nesten drept av sin eksmann Abel. Familievold er et utbredt problem som Noah har engasjert seg sterkt i etter han etablerte seg i USA 2011. I Amerika er han kjent som standup-komiker og programleder på TV. Denne briljante, til tider rørende boka bør oversettes til norsk!
Harald K siterer Born a crime and other stories av Trevor Noah (side 188)
14:05, 15. november 2020 Ingen har det som favoritt.
For the first time in my life I had money, and it was the most liberating thing in the world. The first thing I learned about having money was that it gives you choices. [ . . . ] That is the freedom of money.
Geir Sundet siterer The Redneck Manifesto av Jim Goad (side 32)
09:49, 15. november 2020 Ingen har det som favoritt.
For most of America’s history, they worked at getting the rednecks to blame the niggers. For the past thirty years or so, they’ve encouraged the niggers to blame the rednecks. This is for certain: If the niggers and rednecks ever joined forces, they’d be unbeatable.
Harald K siterer Born a crime and other stories av Trevor Noah (side 118)
17:20, 12. november 2020 Ingen har det som favoritt.
People are willing to accept you if they see you as an outsider trying to assimilate into their world. But when they see you as a fellow tribe member attempting to disavow the tribe, that is something they will never forgive.
Godt spørsmål. Når jeg tar for meg mine «favoritter» på disse sidene, ser jeg raskt at mange av bøkene og forfatterne har jeg felles med andre her på Bokelskere. Men skal jeg anbefale en god bok som få andre har lest, vil jeg peke på Emil Hakl: Om foreldre og barn. Den banale tittelen skjuler en overraskende vittig, men likefullt innsiktsfull dialog mellom far og sønn på vandring mellom Prahas ølstuer.
Harald K siterer Born a crime and other stories av Trevor Noah (side 56)
01:26, 12. november 2020 Ingen har det som favoritt.
I became a chameleon. My color didn't change, but I could change your perception of my color. If you spoke to me in Zulu, I replied to you in Zulu. If you spoke to me in Tswana, I replied to you in Tswana. Maybe I didn't look like you, but if I spoke like you, I was you.
Marit Håverstad som svar til kjell k :
19:50, 9. november 2020 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 42. Nn11: "Der det finst fuglar"
Boka er lest, og jeg er i tvil om hva jeg skal mene om den. Jeg får ikke tak på persongalleriet. Greit nok at vi etter hvert får vite hva de gjør, og dermed til en viss grad kan forstå hva de føler, men det vekker ingen følelser hos meg som leser. Bare ett sted i romanen har jeg følt ekte sorg, nemlig i prologen der enkemannen på fyret tar med seg hunden i døden. Merkelig hva man lar seg rive med av her i verden ...
Sist sett
