Bokelskere.no

Dette ble for langdrygt for meg

Det har du rett i! To-eine er rene poesien.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Haldis Moren Vesaas

Fra Livshus 1995

S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.

My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.

Mosab Abu Toha

Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore

Mange innledninger men når vi kom i gang, ga historien virkelig gass.

Det gikk vel ikke helt sånn som Orwell ønsket seg, men Labour-regjeringen etter 1945 oppfylte flere radikale krav om nasjonalisering av nøkkelbedrifter og etablering av et trygdesystem, National Health Service. Orwell hadde både forventning og frykt til framtidens automatisering. Han så for seg at vi ville få KI-genererte romaner — riktignok av det enklere slaget. Når kommer den første, eller er den alt her?

Se omtalen min av Orwells Books vs. Cigarettes.

Interessante refleksjoner rundt (dum)snille Norge

Fenget ikke så veldig, men godt skrevet

Morsomt skrevet, med gode karakterer satt i et klassisk whitetrash-miljø - anbefales!

Du kan så si! :))

Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)

Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)

It happened that green and crazy summer when Frankie was twelve years old. This was the summer when for a long time she had not been a member. She belonged to no club and was a member of nothing in the world. Frankie had become an unjoined person who hung around in doorways, and she was afraid.

The Member of the Wedding by Carson McCullers

Langdryg affære, så filmen like etter som ga et helt annet inntrykk

Jeg trodde Andrew McMillan sin nye roman Synd skulle minne om Billy Elliot, som jeg nettopp har sett på teater, men det gjorde den ikke. Full pott på terningen fra meg, glimrende skrevet roman som jeg gjerne anbefaler videre :)

Omsorg som familiekrise
At forteljaren er delvis sjukmeldt og jobbar med å omsette ei bok i psykologi, gjev den høgst relevante ramma for denne romanen. Her vert ein liten familie rive i sund i forsøket på å ta hand om ein autistisk son. Nilssen skildrar sers godt og truverdig det vanskelege tilhøvet mellom mor og dotter.

En liten juvel av en roman

Interessant å bli oppmerksom på den, jeg har bare lest Finnskogtrilogien.

Velskrevet og interessant