Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)
Lesesirkelen har ennå tilgode å lese noe av Ivan Turgenjev (1818-83). som skriver godt om menn og kvinner, fedre og sønner, borgerlige og revolusjonære, uten å være så dramatisk som Dostovjevskij eller så innestengt som Tsjekov. Mitt forslag er derfor Turgenjevs Røk fra 1867. Handlingen er lagt til et russisk eksilmiljø i Baden-Baden. Den røde tråden er en kjærlighetshistorie der hovedpersonen Litvinov trekkes mellom to kvinner, forloveden Tatjana og ungdomskjæresten Irina, to helt forskjellige personligheter. Romanen har en overraskende slutt. Den er samtidig en satire over politiske holdninger i den russiske overklassen.
Røk finnes i flere utgaver på norsk. Den nyeste er Erling Sandes oversettelse utgitt av Solum 1998 på 220 sider. Ellers finnes oversettelser av Thomas Christensen (Aschehoug 1948) og Einar Skoglund (Samlerens bokklubb 1970-tallet).
We did not ask for this room or this music.
We were invited in.
Therefore, because the dark surrounds us,
let us turn our faces to the light.
Let us endure hardships to be grateful for plenty.
We have been given pain to be astounded by joy.
We have been given life to deny death.
We did not ask for this room or this music.
But because we are here,
let us dance.
Sitatet er hentet fra Stephen Kings
lesverdige roman 11/22/63.
Norsk utgave 22.11.63.
Det er fornyes man skal når man reiser - man skal samle inn også, men mest skal man fornyes. Og jeg skallet av meg lag på lag med inntrykk mens jeg reiste nedover gjennom oljetrykkenes gamle romantiske land, og øynene ble unge og grådige og tok alt med, og fantasien ble myk og smidig som den gangen den enda var altetende.
Spennende om Edgar Allan Poe, anbefales!
All min fritid driver jeg hen på landeveien og leker med mine fantasibilder, stumper av selvopplevde romaner, bilder fra drømmer og landskapsbilder fra forgangne somre. Jeg har gått og drømt de samme veie så mange ganger at det er som der hang spindelvev på trærne og mitt eget jeg fra år og år tilbake sitter i grøftekanten.
Not even the King has the right to subordinate the interests of the state to his personal sympathies or antipatthies.
[...] history refuses to be played back like a movie reel in which new endings are spliced in at will,
det er farlig lett
å se litt for lenge
på hun som er
den største
på treningssenteret
på hun som står
i kø
hos nav
på hun som tar
den samme prøva
for tredje gang
på rad
det er så lett
å dømme
anta svakhet
uten å se
at de er der
mot alle odds
de tropper opp
som krigere
klare til kamp
igjen og igjen og
smiler du
gir et nikk
et vennlig klapp
på en skulder
er du med
på å forme
en hær
jeg ser så mye nå
som jeg ikke la merke til da
og jeg syns nesten synd
på den jenta jeg var
for jeg tok ikke
vare
på henne
du vet det speilet
du stirra inn i
i dag tidlig
skuffa
jeg skal hilse
fra det speilet
og si at du tok feil
hva om hjertet ditt
ikke faller fra hverandre
men på plass
det er noe med det
å være i samme rom
som en gruppe mennesker jeg egentlig
tilhører som
snakker
nyter
ler
men selv føler jeg meg
helt alene
som om det er
meg og dem
og denne
e n s o m h e t e n
imellom
jeg visste det ikke da
men dere ga meg
akkurat det jeg behøvde
den gangen
dere ga meg opp