Egentlig er det gamlingene som pleier å bruke den, dem sitter der og kikker på ungdommene som spiller ball mens dem forbanner alle åra som bare dukka opp etter de første tjue. Men nå sitter det ingen der. Det er sikkert tilbud på Rema 100.
Mulig jeg er en av få, men må innrømme at jeg likte Julie-serien enda bedre..
Skyld itj Gud for det du har gjort, vi e rett for snar te de straks livet handfer oss for hardt, og like snar e vi te å glømme å takke når det går godt.
Størst en den sorga du ikke kan se, tenker hun
Enig.. prøvde meg på denne, men måtte avbryte..
Peter løy ikke, han fortalte bare ikke alt, han trakk fra, å lyve er det motsatte, nemlig å legge til, eller erstatte.
Etter å ha lest denne boken, sitter jeg igjen med en rar følelse, en følelse av at det er noe jeg har gått glipp av, noe jeg ikke har fått med meg i historien.. Spesielt dette bildet Peter malte til den siste utstillingen sin, bildet av en mor og en datter, og slutten, er noe jeg undrer meg over.. Ble Peter blind, ble Kaia påkjørt av bilen, eller hva var det som skjedde? Men, kanskje dette er noe forfatteren har gjort med vilje..
Ja, kan være enig i deg der at det også kan tolkes som et symbol. Men, fingeren hovedsakelig og flere andre ting i boka gjorde at jeg tolket det som at han er faren. Eksakt hva klarer jeg ikke å sette fingeren på, for det er en liten stund siden jeg leste den, og det er så mange detaljer.
Hele denne Arnold Nilsen gir meg bare en ekkel følelse,og jeg har stor tro på at han er en mann som er i stand til noe slikt. Det avsløres jo flere ugjerninger som han har begått etter som vi kommer litt ut i boken..
Ser at jeg må ta den opp igjen snart, slik at jeg har litt flere argumenter å komme med.. hehe
Da har du mye å glede deg til!! Blir spennende å se hva din tolkning blir.
De har samme mor ja, det stemmer. Men, Arnold Nilsen, viser seg å være den som forgrep seg på Vera, etter det jeg forsto. Men, her finnes vel ikke et "rett" svar, så vil vel alltid herske uenighet om de er halvbrødre eller ikke..
Og hun sier til seg selv at hun ikke føler noen ting fordi hun vet at hun ikke skal føle noe. Følelser er en skam, har Leila lært.
Tror det er mange forskjellige tolkninger av denne boka. Jeg personlig, tolket det slik at de to guttene ikke var halvbrødre..
Ja, det kan nok stemme. Barnum, hovedpersonen, er veldig liten, og dette er noe han plages veldig over.. Men, om han var halv, det er jeg ikke helt sikker på.. hehe
Mye interessant om Afghanistans kultur og levemåte,og selv om det var mye spennende å lære om landet, synes jeg ikke den fungerte så veldig bra som en roman.. Men, alt i alt en helt grei bok.
Ja, det blir det virkelig!!
Jeg forsto det også slik at de to guttene var virkelige brødre.
Julie serien har jeg jo lest, og den likte jeg veldig godt! Elstads bøker er slike bøker man virkelig koser seg med og som absolutt tåler å bli lest flere ganger!!
gleder meg til å begynne på denne serien!!
Fra diktet "Carillon": Jag ligger på sängen med armarna utbredda. Jag är ett ankare som grävt ner sig ordentligt och håller kvar, den väldiga skuggan som flyter där ovan, det stora okända som jag är en del av och som säkert är viktigare än jag".
Den unge kapteinen [Øyvinn Øi] hadde ett år tidligere med forbløffende klarsyn beskrevet det strategiske overfallets natur i et foredrag i Oslo Militære Samfund og straks blitt utskjelt sm krigshisser i den nøytralistiske pressen - med regjeringsorganet Arbeiderbladet som kampanjeleder. "Innlasting og overføring av tropper holdes hemmelig, flåten dukker uventet opp et sted ved vår kyst og går straks i gang med landsettingen", hadde Øi blant annet sagt i beskrivelsen av et tenkt overfall på Norge. "Samtidig angriper flykrefter med basis i hjemlandet våre flyplasser, sjøfly- og marinestasjoner og søker å hindre eller i alle fall sinke samlingen av våre landstyrker. For angriperen gjelder å få sine styrker i land og få innrettet seg til forsvar før vi kan gripe inn med større styrker. For oss gjelder det å kunne gripe inn snarest - under den svakhetstilstand fienden befinner seg i, mens landsettingen foregår." Analysen var glitrende, og Øi hadde uten hensyn til tyske og sovjetiske reaksjoner påpekt at det strategiske overfallet var skreddersydd for totalitære stater som ifølge sin mentalitet og struktur levde "i en slags permanent krigstilstand", hvor man ikke behøvde "å blande parlament og offentlighet inn i utrenrikspolitikk og økonomi". Han la til: "Særlige oppgaver er tiltent tidens mest moderne soldater, fallskjermtroppene. Dels forutsetter en å bruke dem som ødeleggelsesdetasjementer mot kommunikasjonssentra, dels til besetning av taktisk viktige punkter og til opptreden i fiendens rygg." Operasjon Weserübung var i ferd med å utspille seg punkt for punkt etter Øis oppskrift, og kapteinen brant av utålmodighet.