Bokelskere.no

Det kommer et punkt i de fleste menns liv da du blir eldre enn din far. Ikke fysisk, men mentalt. Dette inntreffer nesten uavhengig av hvilket forhold du hadde til faren din: Du kan ha hatt et svin som far, en selvopptatt, dominant faen, eller en elskelig tusseladd som aldri kunne si nei; du kan ha hatt en munter far, en trist far, en autoritær far, eller en far av den bleke kontorist-sorten som leser veiledningen for selvangivelsen på sengen: En dag står du der og skjønner at nå er det du som er sjefen

Den lille kom fra fostervann og før fostervannet fra unnfangelsen og før unnfangelsen fra omfavnelsen og før den ene omfavnelsen fra andre omfavnelser, helt tilbake til det punktet som ingen av oss forstår fordi det handler om å ikke finnes

Eg unner alle å bli alvorlig sjuk ein liten periode, sa far min. Då kjem du til indrefileten av det livet handlar om

Eg forstår godt at det må vere rart å ha levd halve livet saman med ein mann, for så å finne ut at fyren eigentlig elskar asiatiske kjerringer

Bibliotekarane masar aldri. Dei har nok med seg sjølv. Dei glor ut i lufta eller inn i skjermen, som om alt har gått gale for dei den dagen, eller heile livet, for den saks skyld

Hun har begynt å tenke på hvem hun er, hun har begynt å se seg selv som seg selv, og det gjør vondt og det er godt, det er skrekkelig og frydefullt, hun er så full av liv og av sitt nyfunne selv, og er nå, tenker jeg, der mennesket er på sitt mest sårbare.

Så mye lettere det er å være mann, tenkte hun, men innså i neste sekund, da hun lente seg litt nærmere og hørte hva de snakket om-snøfresere- at hun ikke ville holdt ut å være mann heller. Ikke et eneste sekund. Kanskje det fantes et tredje kjønn. Kanskje det fantes noen mennesker som gikk rundt og var i pakt med seg selv og slapp disse klovneriene.

Tiramisu, rettet Eline, som hadde gått på italienskkurs

Alkoholen får kanskje snøen til å smelte, men samtidig avdekker den de spisse og svarte steinene som ligger under snøen

Hun var ni år gammel og tenkte mer på andre enn seg selv

Og så stod vi igjen uten anna enn kjærteikn som vart rutine og miste innhaldet

Det einaste produktive han presterte, var å gjere ei studievenninne med barn

Det skulle alltid vere bare dei. Når det ikkje er dei lenger, er det ingen

Det er ingen som ventar på henne nokon stad, utenom han som ho har reist frå

Så er Andreas hjemme. Så hjelper vi Emil med leksene. Så lager jeg kveldsmat. Så legger vi Emil. Så leser vi eventyr. Så ser vi på TV. Så ser vi på hverandre.

Jeg høres ut som en nyutdannet pedagog, det hjelper ikke på kvalmen

Jeg har lett og lett og lett, etter feil, etter løgn, etter humbug, men jeg har ikke funnet annet enn min egen mistanke

Du veit det Audun. Du er atten år. Det er ei vanskelig tid. Det er så mye på en gang og etterpå sier noen at det var den beste tida de har hatt og noen sier det var den verste og det er riktig begge deler

Tok seg noen akevitter, som han skylte ned med øl, passet nøye på at han ikke tok for mye, for han ønsket ikke å stille på skolen i bakrus, men nå og da hendte det likevel at det ble for mye. Akk ja, tenkte han da, når han skulle legge seg, og han forsto at det likevel hadde blitt for mye