Bokelskere.no

Jeg koste meg med de litterære diskusjonene som finnes her, og frydet meg over en jordnær skildring av et kollegialt forhold, som i disse tider føles temmelig uvanlig.

Været var bedre enn hjemme i Norge, men ikke vær for kortbukse. Skulle jeg hatt sol og varme måtte nok turen gått til Kanariøyene og ikke Andalucia :)

Jeg synes også disse novellene er gode, nå har jeg lest 4 av 10 og likte dem godt, skjønner hva du mener med at de ga deg mye :)

Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?

Forrykende spenning

Novelledronningen Torborg Nedreaas har blitt utgitt på nytt, dette er virkelig et funn

Det er minst 20 år siden jeg leste Ringenes herre, alle tre bøkene, og elsket dem den gangen!
I kveld avslutter jeg en liten bok av Jean Echenoz: « Løpe». Den er om Emil Zátopek, en tsjekkoslovakisk løper som vant alle 5000m, 10000m og de maratonene (selvom han syntes den distansen var kjedelig å løpe…) han deltok i på -50 tallet, satte den ene rekorden etter den andre! Fin liten bok og interessant også…rart i grunnen at jeg valgte den jeg som kun løper når jeg må rekke bussen ;)
Deretter starter jeg på noveller av Hilary Mantel: «Drapet på Margaret Thatcher» og det ser ut som jeg må låne José Saramago sin «Lyssjakten» på BookBites da den drøyer med å bli ledig på bibben…har tenkt meg den som påskelektyre men tjuvstarter nok…
God helg!

Jeg imponeres lett over deg som gir deg i kast med Ringenes Herre. I likhet med Mangosaft45 har jeg «bare» sett filmen. Kompleksiteten i filmen og persongalleriet er overveldende, og bøker overgår ofte det visuelle mediet, så jeg klapper stående :)
Har ennå tilgode å lese Jens Bjørneboe, men ser at jeg har en av bøkene hans i bokhylla.
Selv er jeg fortsatt ikke ferdig med Steppeulven av Hesse, det ble ikke så mye lesing i Spania som forventet, så jeg fortsetter på den. Samtidig som jeg leser om «Hundre kvinner», som er en sånn litt-nå-og-da-bok.
Jeg ønsker alle en god helg og sier «Hyvvää kväänikansan päivää» siden det er kvenfolkets dag i morgen :)

Jeg var på foredrag om Katti Anker Møller med Hege Duckert 4.mars i år, og bare måtte ha denne boka. Foredraget var fantastisk godt, inspirerende og engasjerende. Da ender man opp med å kjøpe bok ...
Jeg angrer ikke, selv om bokhyllene mine er mer enn nok overlesset fra før.
Boka er minst like god, inspirerende og engasjerende som foredraget. Enda mer. Det er en vakker bok.
Boka er et viktig bidrag til en særdeles viktig tid i Norges historie. Katti Anker Møller var en foregangskvinne, sammen med flere andre viktige personer, som var med på å forandre Norge til et bedre samfunn.
Flere bilder her og der i teksten fra den tida gjør boka enda mer interessant.

Hei!
Jeg har lest de bøkene som har kommet ut på norsk og kan anbefale forfatteren, synes kanskje den siste var den svakeste. Begynn fra begynnelsen.

En godt skrevet politikrim fra landsbygda

Bra spørsmål. Blir spennende å følge med på responsen, jeg har allerede lagt «Mudderhund» til ønskelisten.
Du setter ingen begrensninger hverken i sjanger eller alder, forståelig nok, siden du framstår som en allsidig leser. Jeg tror jeg vil bruke litt tid før jeg finner fram til et par eksemplar som svar på ditt initiativ.
Håper mange føler seg kallet, dette kan bli en tråd man kan høste av i årevis :)

En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Jeg kjøper aldri en bok om jeg kjenner på tvil, men det hender, etter at jeg har lest den, at jeg tviler på om det var riktig bruk av tid.
Jeg kan ha stor glede av barnebøker, spesielt de med gode illustrasjoner. Jeg gledes stort over de visuelle inntrykkene. Liker spesielt godt bøker med et budskap som Peabodys epler, Dyrenes skjønnhet eller Det er en bok, for å nevne noen. Ellers vil jeg trekke fram alle bøkene om Sofie og Kathrine av Grete Haagenrud, hun skriver så godt og malerisk om livet til to søstre under krigen i Finnmark. På tross av bakteppet skriver hun realistisk, morsomt og levende om to små søstre. På grunn av forfatterens særegne stemme og lekne fortellerstil er det en fryd å høre disse som lydbok.

Vær-så-god og ingen årsak :)

Denne samlingen omfatter diktet «Spansk teater» som stiller seg solidarisk med militssoldatene på republikansk side i borgerkrigen. Diktet omfatter blant annet disse fortsatt aktuelle linjene:
«Vi i vårt land er skånet. / Vi går i vår trygge fred. / Krev derfor mer av ditt hjerte, / fordi du ikke er med.»

Feelgood er ikke min sjanger, men gode omtaler fikk lokket denne til meg. Jeg likte historien veldig godt, og koste meg med boken.

Dette står omtalt om boka:
I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte José Henrique Bortolucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land.
Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget frem mellom seg og faren.
Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Oseania Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Artig gjensyn med en favoritt fra barndommen, den gang riktignok i norsk oversettelse. Boka er full av fantastiske figurer med en tekst preget av ordspill, rare vers og gåter. Min utgave er et opptrykk av en utgave fra 1907 med fargeillustrasjoner i jugendstil av Arthur Rackham. Verdt å få tak i.