Bokelskere.no

Jeg vil bare si meg enig med deg, Hufsamor. Så mange gode, gamle ord som forsvinner, og to-eine er et vakkert og presist uttrykk. Tviler på at vi har et godt alternativ på bokmål. To-somhet synes jeg lyder mer ensomt - om det gir mening :-)

S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.

My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.

Mosab Abu Toha

Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore

Denne boken er skrevet av en debutant. Det er en novellesamling bestående av 17 fortellinger hvor flere av dem gav meg som leser et ubehag mens jeg leste. Det handler om menesker som forsvinner og andre som følger etter. Det er en tenåringsjente som innleder et forhold til presten i menigheten. De aller fleste novellene har en åpen og ganske så uventet slutt, slik jeg tenker at (gode) noveller skal være. Noen av novellene måtte jeg lese to ganger uten at jeg forstod dem særlig bedre andre gangen.
Forfatteren har et godt språk,men jeg syntes det mangler en del på selve gjennomføringen av fortellingene. Med tanke på tittelen, Det fraværende, så kan det speile flere av novellene i samlingen, men også at det mangler litt mer kjøtt på beina i de aller fleste novellene. Jeg føler at det mangler litt info for at fortellingene "skal gå opp".
Flere av fortellingene gav meg et ubehag underveis i lesingen, men dessverre er det ingen av fortellingene som gjorde såpass inntrykk at jeg kommer til å huske dem noe særlig nå i ettertid.
Jeg gir boken en 3 for godt språk, at det er en debutant og at et par av novellene var bra.

Mange innledninger men når vi kom i gang, ga historien virkelig gass.

Det gikk vel ikke helt sånn som Orwell ønsket seg, men Labour-regjeringen etter 1945 oppfylte flere radikale krav om nasjonalisering av nøkkelbedrifter og etablering av et trygdesystem, National Health Service. Orwell hadde både forventning og frykt til framtidens automatisering. Han så for seg at vi ville få KI-genererte romaner — riktignok av det enklere slaget. Når kommer den første, eller er den alt her?

Se omtalen min av Orwells Books vs. Cigarettes.

"The Lion and the Unicorn: Socialism and the English Genius" er et essay av George Orwell som uttrykker sine meninger om situasjonen i krigstidens Storbritannia. Tittelen henspiller på de heraldiske tilhengerne som opptrer i Storbritannias kongelige våpenskjold. Essayet ble første gang publisert 19. februar 1941.
Den uttrykte hans mening om at det utdaterte britiske klassesystemet hemmet krigsinnsatsen, og at for å beseire Nazi-Tyskland trengte Storbritannia en sosialistisk revolusjon. Derfor, hevdet Orwell, var det å være sosialist og patriot ikke lenger antitetisk, men komplementært. Som et resultat ble "Løven og enhjørningen" et symbol på revolusjonen som ville skape en ny type sosialisme, en demokratisk "engelsk sosialisme" i motsetning til den undertrykkende sovjetiske totalitære kommunismen og også en ny form for "britiskhet", - en sosialisme frigjort fra imperiet og de dekadente gamle herskende klassene. Orwell spesifiserte at det revolusjonære regimet kunne holde på kongefamilien som et nasjonalt symbol, men ville feie bort resten av det britiske aristokratiet.
Fra Wikipedia

Nydelig roman om foreldrerollen og morskap! Om å balansere egne behov med andres og hvem sitt ansvar er det å oppdra noen, er det kun foreldrene eller er det andres ansvar også?
Dette er noen av temaene meksikanske Guadalupe Nettel tar opp i denne romanen som var på kortlisten til den internasjonale bookerprisen i fjor.

Anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen kan leses her.

Det sies at man skal følge med på hva barn gjør på nettet, og det gjelder vel også ungdom? Noe som denne boka er et godt eksempel på. For hva gjør ungdom egentlig på nettet?

Isolert bygdesamfunn i hardt vær
Fritt vilt er bok nummer fire i Bengt Alvsaker serien, og det er mengder av snø i Øystese. Stedet er rystet fordi en ung gutt er funnet død, og en tenåringsjente er forsvunnet. Tiden er knapp med tanke på værforholdene. Samtidig blir Bengt mast på om å snakke om følelser, noe han helst ignorer, og fokuserer på jobben i stedet. Mens politistasjonssjef Bengt Alvsaker graver i saken, oppdager han mørke hemmeligheter og det gjør ham bekymret for sønnen Thomas. Kan man noen gang vite hva ens barn driver med til enhver tid?

Matre tar opp et viktig og aktuelt tema, om det "usynlige" livet på Internett, og hva som kan foregå der. Det er også grenser over hvor mye oversikt foreldre kan ha. Noe Matre beskriver godt i denne boka. Man tror man kjenner noen, men kanskje man ikke gjør det likevel. Det er en ubehagelig tanke. Det er også et mareritt å få noe på Internett om seg selv, som man ikke vil skal være der. Hun er samtidig god på å beskrive været, og det å føle seg noe isolert på grunn av det. Følelsen av å være innestengt.

Spenningen uteblir
Til tross for aktuelt og skremmende tema, er ikke Fritt vilt den sterkeste boka i serien. Matre skriver fremdeles godt, og karakterene er like engasjerende å lese om, spesielt siden det stadig skjer noe i Bengts private liv. Men denne gang uteblir det en del spenning som de tidligere bøkene hennes har hatt. Dialogene og handlingen har ikke den samme snerten som har vært der før.

Likevel en god bok som er verdt å lese. Selv om Fritt vilt ikke nådde helt opp spenningsmessig, leser jeg gjerne neste bok i serien. Det er også forfriskende å lese krim som ikke foregår i Oslo eller langt opp i nord, slik at man i bøkene blir kjent med flere steder i Norge.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

Interessante refleksjoner rundt (dum)snille Norge

Fenget ikke så veldig, men godt skrevet

Morsomt skrevet, med gode karakterer satt i et klassisk whitetrash-miljø - anbefales!

Du kan så si! :))

For en artig historie, skulle gjerne hørt mer. Ser dere for meg og forestiller meg godt samhold og mye latter, selv om tema er alvorlig nok. Dette er en få bøker som har fått meg til å le høyt.
Hvordan kan man ikke få respons på ph’er i smekre farger :)))

Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)

Husker du hvilket inntrykk den gav deg den gangen? :)

Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)

It happened that green and crazy summer when Frankie was twelve years old. This was the summer when for a long time she had not been a member. She belonged to no club and was a member of nothing in the world. Frankie had become an unjoined person who hung around in doorways, and she was afraid.

The Member of the Wedding by Carson McCullers