Bokelskere.no

Snedig, overraskende, krevende.
Faulkner på originalspråket er krevende, en skikkelig bøyg å komme seg gjennom. Hver av de mange karakterene i denne sørstatsromanen fra 1930 har sin særegne stemme og grammatikk som ikke følger standardengelsk. Men handlingen er dramatisk nok der vi følger et gravfølges strevsomme reise med en avdød mor til kirkegården langt borte. Det viser seg etterhvert at flere av de sørgende har andre, personlige formål med reisen. Det gjør at de holder ut trass i strabasene. Slutten er både vittig og overraskende.

De tre første Ripley-bøkene er psykologiske thrillere som kan sterkt anbefales. Den fjerde var lite spennende; den siste har jeg ikke lest.

I Am Free

When the ghosts of my past whisper to me
I say, «I am free»
I open my eyes and I see
Pinks, blues, reds and orange
Yellow, purple, turquoise is my favourite
A world of rich tapestry

When the ghosts of my past shout loudly at me
I say «NO» firmly
I open my ears and I hear
Birds singing, engines purring, people talking, laughing
I look, I see
The ghosts are not here with me
Leaves falling, children playing, couple arguing, man smoking

When the ghosts feel too close to my skin
I feel
The ground beneath my feet
The breeze touching my face
The warmth of the sun
The fabric inside my pocket, against my hand
A touching embrace

The ghosts cannot compete
With the power of nature
I see
I hear
I feel
I taste
Delicious distractions
Like honey, smooth and sweet
Bitter chocolate, juicy orange, sugary treat

The ghosts are far away now
I am safe
I see my friends, my colleagues, my family
I am herr, now
I am free

I know
The ghosts are ghosts
They are not here now
They cannot hurt me
I am free

Clare Jones

Å leve sammen

Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen ville slippe taket

For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri turde gi henne

Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått

Stein Mehren (1935-2017)

Jeger den jeger. Alltid en annen
Utvalgte dikt 1960-2009
Aschehoug 2012

Vet du hvem du har i hus?

Har du en ukjent leieboer?
Eller er du sikker på at du bor helt alene eller med folk du kjenner? En gammel mann påstår at han aldri har sett kvinnen og gutten i kjelleren før, som blir funnet helt tilfeldig. Han er bare en gammel og forvirret man. Adam Fawley blir satt på saken. Denne gutten vekker en sorg i ham, siden han og hans kone mistet deres sønn for ikke lenge siden, og sorgen sitter i enda. Men hans kone, Alex insisterer på at gutten blir boende hos dem enn så lenge. Under etterforskningen, finner Adam ut en slags ledetråd om en ung jente som forsvant for mange år siden, som er blitt en cold case. Har disse sakene en forbindelse?

I mørket er fortalt som vanlig bokform og blandet med forskjellig bruk av media. Man leser intervjuer, videopptakbeskrivelser, avhør og mye annet. Er ikke helt fan av forskjellig bruk av media, men heldigvis består ikke hele boka av det. Det brytes opp med noen av disse forskjellige brukene av media.

Hunter skriver som regel om mørke saker, og det gjør hun denne gang også. Denne saken kan minne om noen av sakene fra virkeligheten. Jenter som er blitt holdt fanget i flere år før de klarer å rømme, eller som ble funnet. Denne boka er et eksempel på at det kan også skje i et vanlig og rolig nabolag. Spørsmålet er om det er den gamle professoren med alzheimers som står bak, eller om det er en sak med en enda mørkere vending ...

Noen småtørre partier
Noen av partiene kunne bli noe gjentakende og tørt, noe som ofte skjer i krimbøker, men likevel klarte den å holde interessen min oppe hele veien. Hunter skriver mørkt og realistisk uten for mange overdrivelser. Så har sansen for skrivestilen hennes. Det er også lett å se for seg det som skjer mens man leser, i stedet for at man faller ut.

Det er ikke mange etterforskere jeg liker. Mange kan bli oppslukt av familielivet eller blir altfor like. Men det er noe humant med Alex Fawley. Han har sine sterke og svake sider som han prøver å balansere når ting blir kaotisk.

Tidligere har jeg lest Alt dette raseriet av Hunter, som jeg tror er den femte boka i serien, og selv om jeg likte den hakket bedre, kommer jeg til å lese flere bøker i denne serien. Har noen uleste liggende allerede som jeg håper på å få med meg senere i år.

I mørket kunne kanskje bli litt for rolig, men beholdt det mørke og det tragiske som jeg liker i krimbøker. Det var verdt å komme seg gjennom de rolige partiene som kunne oppleves som stillestående.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Fint språk, men litt tam historie som har den italienske fascismen som bakteppe

Jeg har kost meg veldig mye med å høre Grete Haagenrud lese sine egne bøker.
Hun leser på Finnmarksdialekt og har en helt særegen stemme.

Joseph Heller sin oppfølger til 'Catch-22' er også en naturlig kandidat til listen:
'Closing Time' - norsk oversettelse, 'Sluttstrek'
...er etter min ringe oppfattelse, boken som burde stå som hele verdens ledestjerne for trumpisme - eller som jeg pleier å hviske til meg selv; "trum-piss-me-in-my-ears".
Burde trykkes og deles ut worldwide før USA-valget...
PS...Joseph Heller er en 'heller' vanskelig forfatter å lese for noen da...wink

Kjærleiken er-song

Kjærleiken er den ande
som gjer at vi finst til
Kjærleiken er den vande
som vil og ikkje vil

Kjærleiken er ei lykke
og han er sorga di,
han går der bak eit stykke
og så går han forbi

Kjærleiken er som lyset,
det kjem og det forsvinn
Kjærleiken er det gyset
som seier tap og vinn

Jon Fosse

Dikt i samling
Samlaget 2021

Jeg er litt usikker på hva du er ute etter. «… en artikkel om bibliotekets sommerbokbingo» - hva ligger egentlig i det?
Her er i hvert fall noen tips fra meg.

Med handling fra sommer:
Sommerboken av Tove Jansson
I sommer av Gunnar Larsen
Syndere i sommersol av Sigurd Hoel

Sakprosa:
Havboka av Morten Størksen

Biografi:
Billedhuggerens datter av Tove Jansson

Humoristisk roman (med alvor):
Gjestene av Agnes Ravatn

Nydelig og tankevekkende essaysamling - anbefales!

Fortettet familiedrama i en glemt koloni

Wow! Duras gjør denne fortellingen om en mors drømmer og nederlag til et fortettet og realistisk drama. Rammen tilhører fortiden, den franske kolonitiden på 1930-tallet i dagens Kambodsja, men spenningen mellom den navnløse moren og hennes to halvvoksne barn, Suzanne og Joseph, oppleves som tidløs aktuell. Forfatteren viser dessuten ingen nostalgi for koloniprosjektet, flere år før Frankrike trakk seg ut av Indokina i 1954. Den lokale befolkningen opptrer i bakgrunnen, men deres slit og fattigdom får vi likevel et tydelig inntrykk av.

Overraskende derimot er at det tok et norsk forlag 49 år å sørge for en oversettelse av denne svært gode romanen.